Det er offisielt: Oppenheimer er Total Films Årets film 2023. For å feire dette tok Total Film-magasinet en prat med regissør Christopher Nolan i kjølvannet av filmens premiere, som spilte inn 950 millioner dollar og ble årets tredje mest innbringende film.
I dette intervjuet diskuterer Nolan alt fra prisutdelinger til de «viktige» tidlige visningene av den mesterlige biografien og Ludwig Göranssons gripende filmmusikk – som nylig havnet på spillelisten på en ravefest…
Dette intervjuet er redigert for å gjøre det lengre og tydeligere.
Total Film: Gratulerer med at Oppenheimer ble kåret til årets film i Total Film 2023.
Christopher Nolan: Takk. Det er fantastisk.
I skrivende stund har filmen spilt inn 950 millioner dollar…
Vi er virkelig overrasket over reaksjonene. Man har alltid store forhåpninger til en film, og man har et hemmelig ønske om hvordan man skal nå ut til publikum. Men suksessen til denne filmen overgår alle våre ønskedrømmer. Det er virkelig bemerkelsesverdig. Jeg er bare begeistret.
ABONNER!
(Bildekreditt: Universal/Total Film)
Denne artikkelen sto først på trykk i Total Film-magasinet – abonner her for å spare på prisen, få eksklusive forsider og få det levert på døren eller mobilen hver måned.
Har suksessen vist deg noe om hva du trodde filmpublikummet var sultent på?
Jeg har gjort det bra i min karriere ved å respektere publikum, og ikke se på meg selv eller mine samarbeidspartnere som annerledes enn publikum. Vi er alle en del av kinopublikummet, og vi ønsker å se interessante historier fortalt på en engasjerende måte. Jeg tror at hvis folk prøver å gjøre film for mye som en vitenskap og med for mye av en formel, har det en tendens til å svekke bransjen. Jeg tror man bare må lage historier man selv er interessert i å se, og stole på at man på den måten kan nå ut til et bredere publikum.
Man kan til og med si at det er grenser for hvor langt man kommer med teori…
[Ler] Det kan man. Disse tingene trosser analyse. Hvis noe funker i kinobransjen, finnes det en hel bransje full av folk som vil finne ut hvorfor, for så å prøve å gjenskape det. Til syvende og sist kommer det bare til å lykkes i begrenset grad. Jeg tror vi alle vet hva vi vil ha som filmgjengere. Vi vil ha noe som begeistrer og engasjerer oss, og som er noe uventet.
Du viste Dunkirk for noen veteraner fra andre verdenskrig. Viste du Oppenheimer for noen som hadde en tilknytning til personene eller hendelsene?
Det var et par veldig viktige tidlige visninger. Den ene var for Kai Bird, som skrev American Prometheus, og som har brukt så mange år på å tenke på ikke bare Oppenheimer, men også Hiroshima, Nagasaki og alle spørsmålene rundt dette, samt datidens politikk og McCarthyismen.
Jeg hadde et veldig positivt samspill med Kai mens jeg lagde filmen. Men jeg var nødt til å holde ham på en armlengdes avstand, slik at jeg kunne fokusere på jobben med å fritt tilpasse boken som han og Martin Sherwin hadde skrevet. Martin Sherwin døde dessverre like før vi spilte inn filmen. Så det var en veldig emosjonell opplevelse å vise filmen for Kai for første gang da den var ferdig. På slutten av visningen reagerte han veldig sterkt. Han var tydeligvis veldig rørt av filmen. Og det var en stor lettelse.
Vi viste også filmen for Charles Oppenheimer [Roberts barnebarn]. Det var også noe jeg var nervøs for [ler], men han reagerte veldig godt på filmen og følte at vi viste respekt for historien. Det var veldig viktig. Jeg tror at når man tar for seg virkelige hendelser, følger det med en følelse av ansvar. Men du kan ikke la deg lamme av det. Man må lage en så god film som mulig.
(Bildekreditt: Universal)
Cillian Murphy leverer en ekstraordinær prestasjon. Håper du at han får noen priser for arbeidet sitt?
Jeg vet at Cillian, i likhet med meg selv, bare gjør jobben for jobbens skyld. Men jeg synes absolutt at prestasjonen er noe av det beste jeg noensinne har sett. Det hadde vært spennende å se ham bli anerkjent for det.
Å se folk reagere på forestillingen hans, å se unge mennesker kledd ut som Oppenheimer… Han har fått akkurat den kontakten med publikum som jeg håpet han ville få. Det er en mesterlig opptreden. Jeg vet at Cillian ikke tenker på priser og slike ting, men jeg håper at han er like stolt som meg over å se hvor godt han har kommunisert og uttrykt sannheten i denne karakteren.
Filmen har en veldig intrikat struktur med to fortellinger, både når det gjelder tidsrammer, svart-hvitt og farger. Hvor mye av dette var fastlagt i manuset, og hvor mye jobbet du med det sammen med Jennifer Lame under klippingen?
Jeg tror at jeg, som med alle manusene mine, prøver å utarbeide strukturen veldig nøye på papiret, slik at vi går inn i redigeringssuiten med opptak som er filmet med en følelse av at strukturen er hensiktsmessig.
Men kompleksiteten i hvordan man oppnår en struktur som fungerer på én måte på papiret, og som deretter må tilpasses til lerretet – det er opp til Jen, og hun gjorde en mesterlig jobb. Hun har virkelig funnet gode måter å omfavne strukturen på, samtidig som hun har funnet den emosjonelle rytmen i den, slik at det ikke føles for teknisk.
Filmen bygger virkelig opp til den siste replikken. På hvilket tidspunkt i prosessen bestemte du deg for den slutten?
Jeg prøver alltid å finne slutten så tidlig som mulig. Jeg hadde ikke kommet så langt i skriveprosessen før jeg fant ut hvordan slutten skulle se ut. Det grunnleggende konseptet var noe jeg kom på tidlig.
Men i forhold til det forrige svaret var redigeringen av den siste sekvensen noe av det som tok lengst tid. Det er en hårfin balansegang i de siste øyeblikkene, mellom å kommunisere poenget med slutten og hva det hele har bygget opp til, på samme måte som i en thriller. Og så å få de siste bildene til å føles integrert i filmen, og ikke som en didaktisk coda. Det krevde mye godt arbeid fra Jens side.
Og så var selvfølgelig Ludwig Göranssons musikk noe av det siste vi fikk på plass. Han bare jobbet og jobbet med den – og til slutt fikk han den til å bli helt fantastisk. Noen sendte meg her om dagen en video av folk på et rave som hørte på den [ler]. Først ble jeg ganske overrasket, men nå skjønner jeg det på en måte. Filmen synger ut, ikke sant? Det er en statisk nihilisme som oppstår i det øyeblikket. Det er et virkelig bemerkelsesverdig stykke musikk.
Oppenheimer er ute nå på Universal 4K UHD, Blu-ray og DVD.
Plukk opp et eksemplar av den nye utgaven av Total Film, som er ute nå. Total Film har en stor 2024-forhåndsvisning med eksklusivt innblikk i alle de største lanseringene som kommer i det nye året.
Og det er ikke alt. Vi har også med vårt «2023 Review of the Year»-bilag, som inneholder vår oppsummering av årets beste filmer og TV-serier. Forhåndsbestill utgaven her for å sikre deg et eksemplar, eller klikk her for å abonnere på Total Film og aldri gå glipp av et eksklusivt nummer.