Det er ikke uten grunn at Hollywoods gullalder kalles slik. Noen av de mest ikoniske filmstjernene gjennom tidene dukket opp i denne epoken, som ble preget av innføringen av lyd i 1927 og varte frem til 1969.
Etter andre verdenskrig førte studiosystemets langsomme kollaps til at skuespillere (og regissører) fikk mer makt til å forhandle om egne fordeler i kontraktsforhandlingene. Dette gjorde ikke bare Tinseltowns kjendiser rikere og i stand til å leve en misunnelsesverdig livsstil, det betydde også at filmstjernene ble Hollywoods egentlige franchise på 1950-tallet.
Ikke minst ble tiåret preget av en tilstrømning av nye, yngre talenter som i det hele tatt tok skuespillerfaget mer på alvor – eller kanskje snarere ble besatt av det. Mange av dem ble også definitive sexsymboler, og foregrep nye sosiale normer i årene som kom.
1950-tallet er rett og slett full av ikoniske ansikter på det store lerretet, og her er 32 av de største filmstjernene fra 1950-tallet.
32. Toshiro Mifune
(Bildekreditt: Toho)
Toshiro Mifune lagde ikke Hollywood-filmer før på 60-tallet, men han brukte 50-tallet til å etablere sin berømte karriere i hjemlandet Japan. I 1954 spilte Mifune hovedrollen i Kurosawas periodeepos Seven Samurai og spilte den legendariske figuren Miyamoto Musashi i Hiroshi Inagakis Samurai, den første i en trilogi. I 1957 spilte Mifune hovedrollen i Throne of Blood, en føydal japansk gjenfortelling av Shakespeares Macbeth. En av de siste filmene hans i dette tiåret skulle bli The Hidden Fortress, som blendet en ung George Lucas, som senere skulle bruke historien i sin egen generasjonsklassiker, den lille perlen Star Wars.
31. William Holden
(Bildekreditt: Paramount)
William Holden var en av de største kassasuksessene på 1950-tallet og innledet tiåret med filmer som Father Is a Bachelor, Union Station, Born Yesterday og ikke minst Sunset Boulevard. Filmen handler ironisk nok om hva det vil si å drukne i Hollywood-berømmelse, og Holden fikk sin første Oscar-nominasjon for sin prestasjon. Han vant senere prisen for beste mannlige skuespiller for Stalag 17 fra 1953.
30. Sophia Loren
(Bildekreditt: Paramount)
Italienske Sophia Loren regnes som en av de største stjernene i det klassiske Hollywood. Hun startet karrieren som 16-åring i 1950 og etablerte seg i italiensk film med filmer som Aida, To netter med Kleopatra, Too Bad She’s Bad, Scandal in Sorrento og The Gold of Naples. En avtale med Paramount i 1956 katapulterte henne til stjernestatus med filmer som den romantiske komedien Houseboat og Heller in Pink Tights. Loren fortsatte karrieren utover 1960- og 1970-tallet, men det var på 1950-tallet at stjernen hennes virkelig ble født.
29. Kim Novak
(Bildekreditt: Columbia)
Kim Novak spilte hovedrollen i Alfred Hitchcocks thriller Vertigo fra 1958, som regnes som en av tidenes beste filmer. Hun begynte som statist i Sinbads sønn, og ble en gang utpekt av Columbia til å bli deres neste Rita Hayworth. Hun medvirket i noir-filmen Pushover fra 1954 og den romantiske komedien Phffft, før hun spilte hovedrollen i den hyllede suksessen Picnic og fikk stor anerkjennelse i Otto Premingers Mannen med gullarmen. Med tiden ble Novak desillusjonert av Hollywood, og på 1960-tallet trakk hun seg frivillig tilbake fra bransjen for å fokusere på andre kreative sysler. Hun spilte fortsatt i filmer fra 70-tallet og utover, og hadde en hovedrolle i TV-serien Falcon Crest på 1980-tallet, men det var på 50-tallet at Kim Novak var supernova.
28. Jane Russell
(Bildekreditt: RKO)
Jane Russell var et av 1940- og 1950-tallets ledende sexsymboler og spilte sammen med Marilyn Monroe i suksessen Gentlemen Prefer Blondes i 1953. Året etter spilte hun hovedrollen i musikalfilmen The French Line iført en strategisk kuttet, figursydd badedrakt som var datidens «Slave Leia Bikini». I likhet med mange andre stjerner som først ble berømte på 1940-tallet, gikk Jane Russell over til TV på sine eldre dager. En episode av TV-serien Hunter fra 1986 ble hennes siste opptreden på skjermen. Hun døde i 2011.
27. Doris Day
(Bildekreditt: Universal)
Doris Day startet sin karriere med Romance on the High Seas i 1948, og hadde en lang og fruktbar karriere som spente over mange ulike sjangre. Hun spilte i westernmusikalen Calamity Jane i 1953, Alfred Hitchcocks spenningsthriller The Man Who Knew Too Much i 1956 og den romantiske komedien Pillow Talk i 1959. Filmkarrieren fortsatte frem til 1968, og deretter spilte hun hovedrollen i sin egen TV-sitcom, The Doris Day Show. Mot slutten av 1900-tallet og i begynnelsen av 2000-tallet mottok hun en rekke utmerkelser for sin livsgjerning, blant annet presidentens frihetsmedalje i 2004. Hun døde i 2019.
26. Fred Astaire
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
Fred Astaire, som var kjent både på Broadway og i Hollywood for sin dans, var mest berømt på 1930- og 1940-tallet. På 1950-tallet kom Astaire tilbake fra pensjonisttilværelsen og spilte i filmer som Royal Wedding i 1951, The Band Wagon i 1953, Daddy Long Legs i 1955 og Funny Face i 1957. På grunn av høye produksjonskostnader ble ikke 50-tallsfilmene hans noen kommersiell suksess, men kritikerrosen og populariteten sørget for at Astaire ikke hadde gått glipp av noe. Han avsluttet tiåret med en rekke Emmy-vinnende TV-spesialer.
25. Brigitte Bardot
(Bildekreditt: Sony Pictures Releasing)
Brigitte Bardot var en fransk stjerne som med sine sensuelle karakterer sementerte sin status som sexsymbol (begrepet «sexkattunge» ble til og med skapt for å beskrive henne), og hun startet sin filmkarriere i 1952 før hun ble verdenskjent i 1957 med filmen Og Gud skapte kvinnen. Blant hennes andre store filmer på 50-tallet kan nevnes Naughty Girl, Plucking the Daisy, The Bride Is Much Too Beautiful, La Parisienne, In Case of Adversity og Babette Goes to War. Karrieren fortsatte på 60-tallet før hun trakk seg tilbake i 1973.
24. Yul Brynner
(Bildekreditt: Paramount)
I løpet av ett år i 1956 sementerte den russiskfødte stjernen Yul Brynner sin udødelighet gjennom musikalsuksessen The King and I (som Brynner først spilte i sceneoppsetningen), det bibelske eposet De ti bud og Anastasia. I 1958 spilte han hovedrollen i en annen suksess, Brødrene Karamasov. Hans barberte hode og skarpe ansiktstrekk ga ham et eksotisk utseende som begeistret datidens kinogjengere.
23. Montgomery Clift
(Bildekreditt: Columbia)
Montgomery Clift, som ble nominert til en Oscar fire ganger og huskes for å spille følsomme unge menn, var en av de første metodeskuespillerne (ved siden av James Dean og Marlon Brando) som utøvde sitt håndverk på lerretet. Han spilte i ni filmer i løpet av 1950-tallet, og fikk nominasjoner for to av dem: A Place in the Sun og From Here to Eternity. Som kjent takket han også nei til store roller, blant annet i filmer som Rope, Sunset Boulevard, High Noon og On the Waterfront. Han døde av et hjerteinfarkt i New York i 1966.
22. Susan Hayward
(Bildekreditt: MGM)
Susan Hayward var en motemodell som ble Oscar-belønnet skuespillerinne, og tilbrakte 50-tallet i dramatiske filmer som With a Song in My Heart, I’ll Cry Tomorrow, The Conqueror og I Want to Live! (som ga henne en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle). Hun avsluttet tiåret med mindre gode filmer som Thunder in the Sun og Woman Obsessed, før karrieren avtok på 1970-tallet. Hun døde i 1975; det spekuleres i om innspillingen av The Conqueror i nærheten av radioaktivt nedfall fra atombombetester i Utah bidro til hennes sykdom, i tillegg til dødsfallene til andre medlemmer av rollebesetningen og filmteamet.
21. Debbie Reynolds
(Bildekreditt: MGM)
Debbie Reynolds innledet 1950-tallet med hits som Three Little Words og Singing’ in the Rain, og stjernen hennes bleknet aldri helt etter det. Blant tiårets andre store filmer kan nevnes The Affairs of Dobie Gillis, Susan Slept Here, Bundle of Joy, The Catered Affair, Tammy and the Bachelor og The Mating Game. Hun fant et millenniums-publikum gjennom sitt arbeid i Disneys Halloweentown-filmer og i TV-serier som Will & Grace, Rugrats og Kim Possible. Datteren hennes var Star Wars’ egen Carrie Fisher, og de to døde med én dags mellomrom i slutten av 2016.
20. Eva Marie Saint
(Bildekreditt: Columbia)
Etter å ha begynt på TV og radio på 1940-tallet debuterte Eva Marie Saint i 1954 i filmen On the Waterfront med Marlon Brando, som hun vant en Oscar for beste kvinnelige birolle for. Hun spilte også i That Certain Feeling, Raintree County, A Hatful of Rain og mot Cary Grant i North by Northwest. Da filmkarrieren begynte å avta, vendte hun tilbake til TV og fikk flere Emmy-nominasjoner, og vant en for miniserien People Like Us i 1990. Yngre generasjoner vil kanskje kjenne henne igjen som stemmen til den eldre Katara i det animerte eposet Legenden om Korra.
19. Gary Cooper
(Bildekreditt: Allied Artists)
Gary Cooper er en av de få som har klart overgangen fra stumfilmperioden til lydfilmen, der han med sin firkantede kjeve og sine kjekke trekk definerte amerikansk maskulinitet i generasjoner. Filmene fra 1950-tallet blekner i forhold til hans tidligere arbeider og er stort sett fiaskoer, som Springfield Rifle, Return to Paradise, Blowing Wind, Garden of Evil, Vera Cruz og The Court-Martial of Billy Mitchell. Selv i den godt anmeldte romantiske komedien Love in the Afternoon med Audrey Hepburn syntes kritikerne at Cooper skurret i sin høye alder. Men han fikk positiv anerkjennelse for Friendly Persuasion. I dag betrakter kritikerne hans rolle i westernfilmen Man of the West fra 1958 som hans siste store film.
18. Jack Lemmon
(Bildekreditt: Warner Bros.)
Jack Lemmon er kjent for sine roller som den slitne hverdagsmennesket, og blant hans største filmer er Mister Roberts (som han vant en Oscar for) og Some Like It Hot, før hans storhetstid fortsatte på 1960-tallet. Han hadde sin første hovedrolle i komedien It Should Happen to You i 1954, og spilte også i filmer som Operation Mad Ball, Bell, Book and Candle, My Sister Eileen og How to Murder Your Wife. I 1998 mottok han en Golden Globe for sin rolle i Twelve Angry Men da den egentlige mottakeren, Ving Rhames, ga prisen videre til Lemmon.
17. Frank Sinatra
(Bildekreditt: MGM)
Ol’ Blue Eyes ble først berømt som sanger i swing-æraen, men han hadde også skuespillet i blodet. Etter at karrieren hadde vært på et lavmål på 40-tallet, ble en Oscar-belønnet rolle i From Here to Eternity startskuddet for et comeback uten sidestykke. Sinatra fløy til månen på 50-tallet med filmer som The Man with the Golden Arm, Guys and Dolls, High Society, The Tender Trap, Not As a Stranger (der Sinatra i kulissene ødela regissør Stanley Kramers garderobe), The Pride and the Passion, The Joker Is Wild og mange flere. Frank Sinatra ville ha vært ikonisk bare på grunn av musikken, men filmlerretet gjorde ham til en gud.
16. Dorothy Dandridge
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
Dorothy Dandridge startet sin karriere som del av et omreisende sang- og dansenummer sammen med søsteren Vivian, og sammen gjorde de sine første filmopptredener på 1930-tallet. Flere filmtilbud begynte å komme inn til Dandridge, som avviste de fleste av dem fordi hun ville unngå svarte stereotyper. Hun fikk sin første hovedrolle i Bright Road fra 1953, før hun spilte i Carmen Jones fra 1954, en filmatisering av Broadway-musikalen. Filmen ga Dandridge anerkjennelse som den første afroamerikaneren som ble nominert til prisen for beste kvinnelige skuespiller. Selv om hun tapte for Grace Kelly, var Dandridges stjerne sementert, og hun fortsatte å jobbe i tiåret med filmer som Island in the Sun, Tamango og Porgy and Bess. Dandridge døde i september 1965.
15. Natalie Wood
(Bildekreditt: Warner Bros.)
Selv om Natalie Wood ble mer berømt på 1960-tallet, nådde karrieren hennes tidlige høyder da hun som 16-åring ble nominert til en Oscar for sin rolle i Rebel Without a Cause. Etter at hun gikk ut av high school i 1956, holdt Wood seg opptatt med å spille kjærester på lerretet, noe hun innrømmet at hun syntes var utilfredsstillende. Blant filmene hennes på denne tiden finner vi The Burning Hills, The Girl He Left Behind, Bombers B-52, Marjorie Morningstar og Kings Go Forth. Selv om karrieren hennes ble antatt å være på vei nedover mot slutten av tiåret, kom hun tilbake med Splendor i 1960 og West Side Story i 1961. Omstendighetene rundt Woods død i 1981 er fortsatt uavklart.
14. Jerry Lewis
(Bildekreditt: Paramount)
Jerry Lewis startet som «Lewis»-halvdelen av komikerduoen Martin & Lewis (sammen med Dean Martin), og på 50-tallet var han en av de best betalte stjernene i Hollywood. Han tilbrakte første halvdel av tiåret som musiker og live-artist i Las Vegas, for ikke å snakke om en rekke Martin & Lewis-teaterkomedier. Men i andre halvdel av 50-tallet dominerte Lewis kinokontoen alene med filmer som The Delicate Delinquent, The Sad Sack, Rock-A-Bye Baby, The Geisha Boy og Don’t Give Up the Ship. Senere ble han en fremtredende forkjemper for muskeldystrofi, men en Vanity Fair-rapport fra 2022 med detaljerte anklager om seksuelle overgrep og trakassering fra andre skuespillerinner, inkludert Karen Sharpe, Hope Holiday og Lainie Kazan, svertet stjernen hans etter hans død i 2017.
13. Dean Martin
(Bildekreditt: MGM)
«The King of Cool» startet karrieren med å le sammen med Jerry Lewis. Da samarbeidet deres tok slutt i 1956, fortsatte Martin å synge og ble medlem av Rat Pack. De fleste av hans mest betydningsfulle filmer fra 1950-tallet var med Jerry Lewis i komedier som At War with the Army, That’s My Boy, Jumping Jacks, Scared Stiff og Living It Up. Etter at han gikk solo, utvidet Martin sitt virkeområde til å omfatte dramaer og westernfilmer som The Young Lions, Some Came Running, Rio Bravo og Career.
12. Cary Grant
(Bildekreditt: Paramount)
Cary Grants karriere nådde sitt høydepunkt på slutten av 1930-tallet og begynnelsen av 1940-tallet. På 1950-tallet gikk karrieren nedover, og han uttalte til og med: «Å spille seg selv, sitt sanne jeg, er det vanskeligste i verden.» Han fikk et oppsving da han spilte mot Grace Kelly i To Catch a Thief, og fortsatte med flere suksesser som An Affair to Remember, The Pride and the Passion, Houseboat og Indiscreet. Han avsluttet tiåret med hovedrollen i Alfred Hitchcocks film North by Northwest fra 1959, som regnes som en av tidenes beste filmer.
11. Ingrid Bergman
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
Ingrid Bergman kom fra Sverige og mottok et hav av priser, blant annet tre Oscar-priser, to Emmy-priser, en Tony og fire Golden Globes. Hun ble berømt på 40-tallet med filmer som Casablanca, Gaslight og Jeanne d’Arc. 50-tallet ble innledet med Roberto Rossellinis Stromboli, men en skandaløs affære i forbindelse med lanseringen av filmen fikk Bergman til å bo og arbeide utenfor USA, der hun medvirket i filmer som Europa ’51, Fear og Journey to Italy. I 1956 vendte hun tilbake til Hollywood og vant en Oscar for sin rolle i Anastasia. I løpet av tiåret spilte hun også i Indiscreet og The Inn of the Sixth Happiness.
10. Elizabeth Taylor
(Bildekreditt: Columbia)
Elizabeth Taylor tilbrakte 40-tallet som tenåringsdronning på lerretet, men da hun fylte 18 år i 1950, spilte hun i mer voksenorienterte roller som i The Big Hangover og Father of the Bride (som fikk en oppfølger, Father’s Little Dividend i 1951). Utover 50-tallet vokste Taylors stjernestatus, selv om hennes økonomiske avhengighet av MGM betydde at hun tok på seg prosjekter hun ikke selv syntes var interessante. Fremveksten av TV på 1960-tallet tvang Hollywoods filmstudioer til å produsere mer kreative og interessante verk, noe som var en lettelse for Elizabeth Taylor som fikk gjøre mer enn å «gjespe meg gjennom roller», som hun en gang uttrykte det.
9. Rock Hudson
(Bildekreditt: Warner Bros.)
Etter å ha oppnådd stjernestatus med Magnificent Obsession i 1954 ble Rock Hudson en av tiårets fremste stjerner med filmer som All That Heaven Allows, Giant og Pillow Talk. Hans stjernestatus fortsatte utover 1960-tallet, og han fikk ytterligere suksess på TV i serien McMillan & Wife. Hudsons seksuelle legning ble holdt skjult for offentligheten i mange år, helt til han fikk diagnosen AIDS i 1984. Han døde i 1985, 59 år gammel.
8. James Dean
(Bildekreditt: Warner Bros.)
Selv om han spilte i svært få filmer før sin død i 1955, har James Deans gutteaktige utseende og distanserte intensitet gjort ham udødelig som den definitive hjerteknuseren i Hollywood. Av hans tre store spillefilmer – Øst for Eden, Rebel Without a Cause og Giant – ble de to siste utgitt posthumt. Men han fikk Oscar-nominasjoner for alle tre. Tenk hva han kunne ha gitt oss hvis vi hadde vært velsignet med flere.
7. Clark Gable
(Bildekreditt: MGM)
Clark Gable oppnådde uomtvistelig stjernestatus med klassikeren Borte med vinden fra 1939, så han var allerede en stor stjerne da 50-tallet kom. Gable opprettholdt sin dominans gjennom filmer som Across the Wide Missouri, Lone Star, Never Let Me Go og Mogambo. Stjernen brøt med MGM og laget filmer for andre studioer som 20th Century Fox (som Soldier of Fortune i 1955) og Warner Bros. (Band of Angels i 1957, selv om den fikk dårlig kritikk). I 1955 var Gable fortsatt den tiende største publikumsmagneten på kino. Det skulle bli siste gang han regjerte før han døde i 1960.
6. Grace Kelly
(Bildekreditt: Paramount)
Grace Kelly var den eneste filmstjernen på 1950-tallet som også var en ekte prinsesse, og er uten tvil selve symbolet på Hollywoods stjernestatus på midten av 1900-tallet. Grace Kelly debuterte på film i Fjorten timer fra 1951 og prydet lerretet med klassikere som High Noon, Mogambo (som ga henne en Oscar-nominasjon for beste kvinnelige birolle), The Country Girl (som hun vant prisen for beste kvinnelige hovedrolle for), Broene ved Toko-Ri og High Society. Hennes samarbeid med Alfred Hitchcock – Dial M For Murder, Rear Window og To Catch a Thief – gjør at navnet hennes alltid nevnes på filmskoler overalt. Kelly avsluttet sin filmkarriere som 26-åring da hun giftet seg med fyrst Rainier III av Monaco i 1956. Hun døde i 1982 etter å ha pådratt seg skader i en bilulykke. Prinsesse Grace-stiftelsen, grunnlagt av Kellys sønn, ble oppkalt etter henne.
5. Audrey Hepburn
(Bildekreditt: Paramount)
Audrey Hepburn var en gigant både på 1950- og 1960-tallet, og ble for alvor kjent i den romantiske komedien Roman Holiday fra 1953, som ga henne en Oscar. Filmens suksess ga henne en kontrakt med Paramount, noe som resulterte i filmer som Sabrina (som ga henne en ny Oscar-nominasjon), Krig og fred, Funny Face, Love in the Afternoon og The Nun’s Story. Hepburn ble enda mer berømt på 1960-tallet, men det er en annen liste til en annen gang.
4. John Wayne
(Bildekreditt: Warner Bros.)
John Waynes kometkarriere på 30- og 40-tallet gjorde det mulig for ham å modnes som filmskuespiller på 1950-tallet. I dette tiåret spilte Wayne i krigs- og flyfilmer som Flying Leathernecks, Island in the Sky og The High and the Mighty. Han gjorde også eventyrfilmer som Barbaren og geishaen, komedier som The Quiet Man og selvfølgelig flere westernfilmer som Rio Bravo og The Horse Soldiers. Wayne fortsatte å lage filmer langt ut på 1970-tallet, helt til han døde av magekreft i 1979. Han er fortsatt et ikon innen både film og amerikansk kultur, selv om hans personlige politikk var avskyelig.
3. Charlton Heston
(Bildekreditt: MGM)
Til det bibelske eposet De ti bud fra 1956 valgte regissør Cecil B. DeMille Charlton Heston fordi han syntes han så ut som en Michaelangelo-statue. Men Hestons tidligere arbeid i første halvdel av 1950-tallet var neppe himmelsk. Hans første spillefilm var noir-thrilleren Dark City, som han fulgte opp med noen flere gode, men upåfallende filmer som Ruby Gentry, The Savage, The President’s Lady, Pony Express og Arrowhead. Being Moses brakte Heston til nye høyder, og han avsluttet tiåret med nok en megaklassiker, Ben-Hur. I årene som fulgte spilte Heston i både suksesser og fiaskoer, og han skulle gjenoppfinne seg selv på 1970-tallet. Men i et øyeblikk på 1950-tallet var Heston like uovervinnelig som Gud.
2. Marlon Brando
(Bildekreditt: Warner Bros.)
Det som kjennetegner Marlon Brandos karriere på 1950-tallet, er at man kan definere ham ut fra bare to filmer: A Streetcar Named Desire fra 1951 og On the Waterfront fra 1954. Disse filmene er ikke bare klassikere, men også vendepunkter i amerikansk film og en åpenbaring av hva det vil si å være filmskuespiller. Det betyr ikke at Brandos andre filmer i samme tiår ikke er verdt å skrike ut til Stella for – Julius Caesar, The Wild One, Guys and Dolls og The Young Lions er alle A-plus-filmer i seg selv – men det betyr noe når bare to filmer har gjort navnet ditt synonymt med eksepsjonelt godt skuespill.
1. James Stewart
(Bildekreditt: Paramount)
Det ironiske med filmstjerner er at de mest varige filmstjernene ofte huskes fordi de spilte den vanlige mann mer enn gudelignende helter. James Stewart ble berømt på 30- og 40-tallet ved å spille elskverdige, idealistiske og godmodige menn, og på den måten ga han form til det som ble oppfattet som amerikanske verdier. Selv når Stewart gikk bort fra å spille sunne karer, brakte han likevel med seg perfekt hovedrolleenergi. Hans største filmer fra tiåret inkluderer, men er ikke begrenset til: Winchester ’73, Broken Arrow, Rear Window, The Man Who Knew Too Much, Vertigo og Anatomy of a Murder, for å nevne noen. Disse suksessene (og flere til) gjorde Stewart til en av de største, om ikke den største filmstjernen på 1950-tallet.