Lego Horizon Adventures klarer å være akkurat det du tror det er når du hører disse tre ordene i kombinasjon, men likevel motbevise en del av forventningene. Etter å ha spilt gjennom spillets åpningsnivåer er jeg overrasket over hvor godt Studio Gobo og Guerilla Games har klart å få historien og tonen til å føles distinkt ved å behendig endre kildematerialets mer modne tone til å bli familievennlig; og også over hvordan studioet har klart å skape sin egen spillfølelse som ikke overskygges av Traveler’s Tales’ monolittiske Legospillportefølje.
Til og med ideen om å lage en Lego-adaptasjon av en annen spillserie er overraskende ny – det er vanligvis et format som brukes til å gamifisere helt andre medier. I Lego Horizon Adventures kan du imidlertid umiddelbart føle den nærheten, det ene spillet som gir næring til det andre. Det hjelper at det er medutviklet av Horizon-skaperen Guerilla Games, og beholder talent fra originalene. Ashly Burch er tilbake som Aloy, stjernen i begge Horizon-spillene, men er i stand til å levere en umiddelbart mer peppy og optimistisk versjon som klarer å føles som om hun spiller hovedrollen i en animert barnefilm, samtidig som Aloys personlighet opprettholdes.
Noen ganger kan dette toneskiftet føles litt merkelig. Et tidlig dødsfall som er et stort og alvorlig øyeblikk, blandes nå med litt slapstick-akrobatikk, men de som er kjent med den vanlige humoristiske tonen som er blitt assosiert med Lego som merkevare, vil ikke synes det er så malplassert. Det er en blinkende tone hele veien som ofte er veldig meta. Tidlige oppdrag fokuserer på at Aloy prøver å redde medlemmer av Nora-stammen som har blitt kidnappet av Shadow Carja. Et av ofrene hevder at han lot seg kidnappe for å spionere på fiendens skravling, og finner blant annet ut at lederen deres, Helis, er så god til å håndtere sola at han har solariumsrekord. I et annet bur er det noen andre tilfeldige Lego-minifigurer som myldrer rundt i baksetet, som om de nettopp hadde blitt bortført fra en bank.
Helt på trynet
(Bildekreditt: Sony)
Ved første øyekast kan kombinasjonen av Lego og Horizon virke litt tilfeldig. Er det bare fordi serien har noen populære Lego-sett fra det virkelige liv? Det kan hjelpe, men det er mer til det. I spillet innser du raskt at Horizon passer mye bedre til Lego-verdenen enn forventet, og finner noen designlinjer som gir mer mening enn den (fortsatt enormt sjarmerende) Astro Bot-ifiseringen av Uncharted og God Of War: Ragnarok.
Reisen så langt
(Bildekreditt: Sony)
Lego Horizon Adventures klarer å være akkurat det du tror det er når du hører disse tre ordene i kombinasjon, men likevel motbevise en del av forventningene. Etter å ha spilt gjennom spillets åpningsnivåer er jeg overrasket over hvor godt Studio Gobo og Guerilla Games har klart å få historien og tonen til å føles distinkt ved å behendig endre kildematerialets mer modne tone til å bli familievennlig; og også over hvordan studioet har klart å skape sin egen spillfølelse som ikke overskygges av Traveler’s Tales’ monolittiske Legospillportefølje.
Til og med ideen om å lage en Lego-adaptasjon av en annen spillserie er overraskende ny – det er vanligvis et format som brukes til å gamifisere helt andre medier. I Lego Horizon Adventures kan du imidlertid umiddelbart føle den nærheten, det ene spillet som gir næring til det andre. Det hjelper at det er medutviklet av Horizon-skaperen Guerilla Games, og beholder talent fra originalene. Ashly Burch er tilbake som Aloy, stjernen i begge Horizon-spillene, men er i stand til å levere en umiddelbart mer peppy og optimistisk versjon som klarer å føles som om hun spiller hovedrollen i en animert barnefilm, samtidig som Aloys personlighet opprettholdes.
Noen ganger kan dette toneskiftet føles litt merkelig. Et tidlig dødsfall som er et stort og alvorlig øyeblikk, blandes nå med litt slapstick-akrobatikk, men de som er kjent med den vanlige humoristiske tonen som er blitt assosiert med Lego som merkevare, vil ikke synes det er så malplassert. Det er en blinkende tone hele veien som ofte er veldig meta. Tidlige oppdrag fokuserer på at Aloy prøver å redde medlemmer av Nora-stammen som har blitt kidnappet av Shadow Carja. Et av ofrene hevder at han lot seg kidnappe for å spionere på fiendens skravling, og finner blant annet ut at lederen deres, Helis, er så god til å håndtere sola at han har solariumsrekord. I et annet bur er det noen andre tilfeldige Lego-minifigurer som myldrer rundt i baksetet, som om de nettopp hadde blitt bortført fra en bank.
Helt på trynet
(Bildekreditt: Sony)
Ved første øyekast kan kombinasjonen av Lego og Horizon virke litt tilfeldig. Er det bare fordi serien har noen populære Lego-sett fra det virkelige liv? Det kan hjelpe, men det er mer til det. I spillet innser du raskt at Horizon passer mye bedre til Lego-verdenen enn forventet, og finner noen designlinjer som gir mer mening enn den (fortsatt enormt sjarmerende) Astro Bot-ifiseringen av Uncharted og God Of War: Ragnarok.
Reisen så langt
(Bildekreditt: Sony)
Vil du lese mer om Aloys eventyr? Les vår anmeldelse av Horizon Zero Dawn og vår anmeldelse av Horizon Forbidden West!
Det er fordi den grunnleggende kampsløyfen som definerer Horizon – å bruke buen og andre våpen til å strippe roboter for rustning og komponenter – fungerer naturlig nok godt med å fjerne legobiter fra en modell. Her, treffer du disse bitene med buen din, gjør du kritisk skade på helsestolpene som er ganske raske å tømme, og ved å trykke på skulderknappen bruker du tech-wear Focus til å markere de svake punktene. En vennligsinnet magnetisme for automatisk sikting betyr at så lenge du angriper i nærheten av riktig område, vil du få inn kritiske treff. (Du kan til og med bygge alt i spillet med ekte murstein hvis du vil).
I tillegg til å plukke fra hverandre fiender, drar Horizons bredere verden nytte av Lego-grepet. For hvilken bedre måte å formidle en post-post-apokalypse – en ny verden som vokser over ruinene av den gamle – enn ved å legge klosser på toppen? Ettersom de gamle ruinene av den moderne verdenen vi kjenner, har fått lov til å smuldre opp, er det en utrolig fin touch at de faktisk føles som halvveis ødelagte legosett. Selv om de klossete legobitene er lo-fi, er de gjengitt i strålende detalj på PS5, der vi spilte, og figurene reflekterer lys og har små slitasjedetaljer som får dem til å se ut som de virkelige klossene vi kjenner og elsker.
Oppdraget fullført
(Bildekreditt: Sony)
Lego Horizon Adventures er ikke en åpen verden som sitt kildemateriale (selv om Lego-spill har forsøkt seg i sjangeren tidligere). Lineære nivåer er i seg selv en måte å differensiere denne opplevelsen fra originalen. Starter i Nora Village, fungerer det som et tilpassbart knutepunkt hvorfra du går ut på nye nivåer. Det er ganske enkelt, og du løper og hopper for det meste rundt til du kommer til en kamp, og av og til finner du skjulte kister eller steder å bygge modeller underveis.