Blumhouse’ nyeste skrekkfilm Night Swim er her – og selv om den overnaturlige thrilleren har et ganske enkelt (men skremmende) premiss, kan slutten etterlate deg med flere spørsmål enn svar.
Du kan ha gått glipp av noen detaljer mens du gjemte deg bak popcornet, men det er her vi kommer inn i bildet. Vi har gått gjennom bassengets uhyggelige opprinnelse, Waller-familiens skjebne og hvorvidt den siste akten legger opp til en oppfølger – med kommentarer fra regissør Bryce McGuire.
Advarsel: Det er store spoilere i vente for Night Swim! Gå tilbake nå hvis du ikke har sett filmen ennå! Og hvis du allerede har sett filmen, kan du lese alt du trenger å vite nedenfor.
Slutten på Night Swim forklart *spoilere*.
(Bildekreditt: Blumhouse)
Elliot blir lokket til bassenget med løftet om å finne den savnede katten sin. Når han strekker seg etter flytepinnen, faller han i vannet og blir umiddelbart dratt under. Nå som Eve forstår at bassenget krever et offer, innser hun raskt at hvis hun ikke redder sønnen sin i tide, vil han slutte seg til de andre spøkelsene som er dømt til å hjemsøke bassenget for alltid. Mens Eve hopper i bassenget, løper Izzy for å ringe 911, men blir raskt avbrutt av Ray, som nå er fullstendig besatt av bassengets ondskapsfulle ånd.
Mens hun svømmer mot bunnen av bassenget, møter Eve de oppsvulmede og groteske kroppene til de mange andre som ble «utvalgt» av den – og de styrter straks mot henne. Heldigvis kommer spøkelset til Rebecca – datteren til familien som bodde i huset før dem – Eve til unnsetning og hjelper henne med å få tak i Elliot. I mellomtiden angriper en voldelig og rasende Ray Izzy, men hun klarer å slå ham med et balltre. Da Ray plutselig kommer tilbake til sin egen kropp, innser han at selv om Elliot ble reddet, puster han ikke, og at bassenget fortsatt har til hensikt å ofre sønnen slik at Ray i sin tur kan holde seg frisk og helbredet fra sin uhelbredelige sykdom. Han tar et siste farvel med familien og går ned i bassenget for å bli offeret i stedet. Vannet blir rolig, og Elliot våkner opp.
Filmen avsluttes med en emosjonell montasje av opptak fra Ray der han henvender seg direkte til familien og snakker varmt og optimistisk om fremtiden deres. Eve, Elliot og Izzy står rundt bassenget mens hagearbeiderne fyller det med jord, og lurer på om de skal flytte ut av huset. Men da de kommer på at en annen familie vil flytte inn i huset og at bassenget vil kreve enda et liv, bestemmer de seg for å bli boende – og Izzy forteller familien at det er det faren hennes ville ha ønsket.
Hvem eller hva er det som besetter bassenget?
(Bildekreditt: Blumhouse)
Det er litt komplisert – men vannet har sitt eget liv, i tillegg til alle de døde menneskene som ligger og fryser der nede.
Etter å ha undersøkt de ulike menneskene som har forsvunnet etter å ha bodd i huset opp gjennom årene, besøker Eve moren til Rebecca, en ung jente som forsvant da familien hennes bodde i huset – de var også de siste som bodde der. Rebeccas mor forklarer Eve at sønnen hennes en gang var svært syk, men at han plutselig ble bedre da de flyttet inn i huset. Vannet begynte å helbrede ham, men det hadde sin pris. I bytte mot at sønnen ble frisk, tok vannet livet av Rebecca. Eve innser så at vannet gjør det samme med hennes egen mann, som på mystisk vis ble frisk fra sin uhelbredelige sykdom da de flyttet inn. I en bestemt scene forsøker familien Waller å flykte fra huset i bil, men Ray begynner plutselig å krampe i forsetet. Nå som vannets ondskapsfulle ånd har bundet seg til Ray, kan han ikke forlate huset.
I bunn og grunn er selve vannet besatt av en slags ond, overnaturlig ånd. Det fysiske bassenget er bebodd av de mange menneskene som har blitt «ofret» gjennom husets historie. Vi vet ikke hva ånden er eller nøyaktig hvor lenge den har vært i vannet, vi vet bare at den velger et nytt offer hver gang en ny familie flytter inn.
I et intervju med GamesRadar+ forklarte regissør Bryce McGuire hvorfor han valgte å gi bassenget et element av offer og ønskeoppfyllelse i stedet for å holde hjemsøkelsen på et mer overfladisk nivå.
«Hver gang jeg så et basseng i en film, var det alltid det mest fotogene miljøet – enten det var i The Graduate eller Rushmore eller A Bigger Splash eller Sunset Boulevard eller Francois Ozons film Swimming Pool. Bassenget stjeler alltid showet. Men jeg har alltid følt at bassenget hadde en jungiansk verdi, der det blir et drømmelandskap for våre egne ønsker», sier McGuire. «Til og med den greske myten om Narkissos – noen ser inn i vannets refleksjon, og vannet viser dem tilbake slik de ønsker å bli sett, eller det de ønsker seg, ikke sant? Så det er alle disse tingene i verdensmytologien som viser at vannet er en kilde til helbredelse eller oppfyllelse av ønsker.»
McGuire fortsetter: «Jeg har alltid sett på vannet som noe som reflekterer drømmene dine og gir dem tilbake til deg. Det er et underbevisst element i det. Det handlet om at uansett hva drømmen din er, enten det er å bli journalist eller filmskaper, mor eller far, idrettsstjerne eller forsker, uansett hva drømmen din er, så har den en pris. Du må ofre noe for å oppnå den drømmen. Hva er du villig til å gi opp for å oppnå det du tror du trenger for å være lykkelig?»
Hva skjer med Ray?
(Bildekreditt: Blumhouse)
I løpet av filmen opplever Ray, som til å begynne med virket nedstemt av sin forverrede sykdom, at han plutselig blir sterkere. Jo mer tid han tilbringer i vannet, jo mer begynner kroppen hans å leges. Dessverre fører den nyvunne styrken til at han blir voldelig og går så langt at han skader et barn i nabolaget og nesten drukner ham under en kyllingkamp. Da familien Waller prøver å flykte fra huset, begynner Ray å få kramper, og det blir klart at han vil bli alvorlig syk, om ikke dø, hvis han ikke er i nærheten av vannet.
Ray blir helt besatt av ånden mot slutten av filmen og prøver å hindre Izzy i å blande seg inn i bassengets beslutning om å ofre Elliot. Etter at Izzy klarer å overmanne ham med et balltre, kommer han til seg selv og innser at det enten er ham eller sønnen. I bytte mot Elliots liv går Ray inn i bassenget, der han raskt forsvinner i vannet – og blir bassengets nyeste offer. Det er sannsynlig at Ray har sluttet seg til de andre spøkelsene som bor i bassenget og svømmer for alltid blant dem, men vannet tømmes og selve bassenget forsegles med jord – og dermed er det (foreløpig) slutt på terrorregimet.
Legger slutten opp til en oppfølger?
(Bildekreditt: Blumhouse)
Vi tror det. Filmen avsluttes uten noen forklaring på vannets sanne opprinnelse, og det er ingen ettertekstscene. Bassenget er kanskje tømt og forseglet med jord, men ondskapen ligger i vannet … som nå har blitt tvunget til å flytte et annet sted. I et intervju med SFX Magazine avslørte McGuire at «det er et lite påskeegg i en av de tidlige scenene som, for meg, viser en vei dit jeg ønsker å gå», og at det ville være «morsomt å utforske og utvide mytologien».
Selv om vi ikke er sikre, tipper vi at det kan dreie seg om scenen der bassengrenseren forklarer familien Wallers at vannet i bassenget kommer fra en ekstern kilde – noe som, som han sier, er unormalt for svømmebassenger. Så… hvor kommer vannet fra? Og hvor ble det av det? Vi ser at bassengvannet renner ut i en overvannsledning – noe som teknisk sett kan spre det til hele byen. Men hva med Ray, som har sluttet seg til flåten av vannfylte lik som hjemsøker svømmebassenget? Uansett sier McGuire at det ligger mye mer bak historien.
«Alle som har vært huseiere eller jobbet med vann, vet én ting: vann finner alltid den svakeste åpningen. Hvis du tetter ett hull, går vannet videre til neste. Så vi vet at vannet har en større historie. Det handler ikke bare om dette bassenget, ikke sant? Dette bassenget er en del av et større økosystem», forklarer McGuire til GamesRadar+. «Det har ikke forsvunnet noe sted, det eksisterer fortsatt. Og den karakteren er fortsatt en del av den verdenen, men det er også mer å utforske i bassengets historie.»
Night Swim er på kino nå. Du kan lese mer i samtalene våre med regissør Bryce McGuire om filmens opprinnelse, Kerry Condon om hennes første skrekkfilm noensinne og Wyatt Russell om forberedelsene til hovedrollen.