Det bør være mulig for oss å holde to ting i hodet samtidig. For det første at utviklingen av Stalker 2: Heart of Chornobyl har blitt kraftig forstyrret av den russiske invasjonen av Ukraina. Noen av de ansatte i GSC Game World kjemper ved fronten i en landkrig, mens andre har blitt tvunget til å flytte til nabolandene for å hjelpe til med å få denne ambisiøse, oppslukende simuleringen tilbake på sporet etter flere forsinkelser. Det er et mirakel at produksjonen i det hele tatt har kommet i gang igjen. Det andre er at Stalker 2-demoen jeg spilte, ikke var egnet for offentligheten.
GSC inngikk et samarbeid med Microsoft Gaming for å bringe den første spillbare versjonen av Stalker 2 til utstillingsgulvet på Gamescom 2023. Det er en tidlig versjon av et pågående arbeid som representerer byggesteinene i et spill som nå angivelig skal lanseres i første kvartal 2024 for PC, Xbox Series X og Xbox Game Pass. Det føles litt ambisiøst for meg, med tanke på problemene jeg opplevde i løpet av to gjennomspillinger av demoen. Men sannheten er at jeg gjerne venter så lenge det tar, for under den ødelagte kunstige intelligensen, det ujevne løvverket og de feilslåtte våpnene ligger det fortsatt bankende hjertet i Stalker.
Velkommen til sonen
(Bildekreditt: GSC Game World)
Det var meningen at jeg skulle dra mot Zalissya, men jeg var snart fortapt i den enorme, bestrålte, åpne verdenen som strekker seg i alle retninger. Den stille utforskningen går snart over i desperat panikk da et Early Warning System-varsel spraker over radioen – utslippet er nært forestående, og jeg vet at jeg ikke har nok tid til å nå tilfluktsrommet som plinger på kompasset. Jeg løper desperat for å komme i dekning mens Skif stønner trett etter lettelse, og himmelen skifter fra blokkblå til en voldsom nyanse av dyp karmosinrød. Synet er hjemsøkende og skremmende. Vinden begynner å rase mens voldsomme lyn slår ned i horisonten, og geigertelleren min piper høylytt mens jeg unngår anomalier og går inn i en gammel låve. Der inne ligger en flokk Flesh. Dette burde være slutten.
Men de bestialske mutantene slår ikke til, i stedet står de isolert i tiden. Jeg klarer å gå mellom dem og henretter dem med én kule hver, mens stormen letter over oss. En antiklimatisk slutt på det som ellers var et klassisk Stalker-øyeblikk. GSC har alltid hatt en evne til å utnytte en av hovedkomponentene i Arkadij og Boris Strugatskijs Roadside Picnic: den gjennomgripende følelsen av at uansett hvor godt utstyrt du er med kunnskap og våpen, kan sonens katastrofale forvrengning av naturen ta fra deg alt på et øyeblikk. I så måte består Stalker 2 den apokalyptiske stemningssjekken relativt enkelt.
Hver eneste utpost jeg snublet over, og hver eneste NPC med stemme jeg interagerte med, var så tydelig tapt til sonens forfall. Det ligger en tykk atmosfære av frykt over alt, mens Blind Dogs forfølger den bestrålte ødemarken og forfulgte Stalkers leter etter ressurser med voldelige hensikter. Jeg har ventet lenge på å komme tilbake til The Zone – rundt 14 år etter at jeg svarte på Call of Pripyat. Mitt største spørsmål da jeg gikk inn i Stalker 2 var om GSC ville klare å gjenskape ånden i serien, og der er jeg overbevist om at teamet er på rett vei.
Jeg er mindre overbevist om den generelle opplevelsen. Forestillingen om at Stalker 2 vil være klar til lansering i løpet av de neste seks månedene virker i beste fall ambisiøs. I en annen gjennomspilling holder jeg meg tettere til den gylne stien og forsøker å levere en forsyning med medisinpakker til en gruppe lokale som har forskanset seg på et postkontor. Men hver gang jeg nærmer meg, slår en failstate inn, og dagboken (en mer distinkt oppdragslogg som gir bedre oversikt over hoved- og sidemål) indikerer at jeg ikke klarte å hilse på de andre forfølgerne mine da de begynner å skjære gjennom helsen min med laserlignende presisjon. Det gjør ikke noe, for det er en unnskyldning for å ta tak i mil-sim-kampmodellen – tunge våpen som gir et aggressivt tilbakeslag når skuddene forlater kammeret.
Rom for forbedringer
(Bildekreditt: GSC Game World)Gamescom 2023
(Bildekreditt: Gamescom)
GamesRadar+ er i Köln i Tyskland for å spille de mest etterlengtede nye spillene fra 2023 og fremover. Hvis du vil ha flere forhåndsvisninger, intervjuer, nyheter og reportasjer, kan du besøke Gamescom 2023-dekningssenteret for all vår eksklusive tilgang og rapportering.
Våpnene føles solide, og det finnes et ryddig tilpasningssystem som lar deg modifisere våpnene mens du er ute i felten – en attraktiv animasjon oppstår når jeg mater et utvidet magasin inn i en automatrifle. Det som er mindre bra, er hvordan fiendene reagerer på endrede forhold på slagmarken. Da jeg går inn på en liten skraphaug og tiltrekker meg bandittenes vrede, befinner jeg meg snart i en kamp som ikke har noen annen løsning enn at jeg må gå rundt mellom sjekkpunktene. Fiendene løper blindt ut av dekning, unnlater å søke ly for granatsplinter og ignorerer farer i omgivelsene når røde tønner står i flammer. Faktisk tar de fleste av de stridende ikke skade i det hele tatt, og hvis de gjør det, rykker de ikke til når de blir truffet.
Kunstig intelligens er et område som GSC må fokusere på i de kommende månedene, og som også må videreutvikles i resten av verden. Til tross for det du har sett i reklamematerialet, er Stalker 2 neppe det Unreal Engine 5-utstillingsvinduet vi forventer at det skal være – i hvert fall ikke ennå. Miljøene er litt flate, flora og fauna mangler definisjon, og det er en surrealistisk mangel på detaljer i alt annet enn pistoler, rifler og hagler som du holder i armene dine. Stalker-spillene har aldri vært de mest imponerende visuelle opplevelsene, men dette blir det første spillet i serien som lanseres på konsoll, og jeg er redd for at Heart of Chornobyl – til tross for at det er utviklet under andre omstendigheter – vil bli sammenlignet med Metro Exodus. Xbox Game Pass vil også gi Stalker 2 en enorm eksponering, og forventningene er allerede skyhøye.
(Bildekreditt: GSC Game World)
Denne typen sammenligninger er nesten uunngåelige, med tanke på hvor få spill som i dag er født ut av den opprinnelige Shadow of Chernobyl-formen fra 2007, og jeg vil nødig se at noen spillere blir avskåret fra gleden ved å navigere i et anomalifelt uten annet enn en sprutende detektor og en samling bolter for hånden bare på grunn av noen ujevnheter. Jeg snakket med en studiorepresentant under spilleøkten min, og han forsikret meg om at GSC jobber hardt med å optimalisere disse elementene. «Demoen er laget for å gi deg et øyeblikksbilde av grafikken, mekanikken, den kunstige intelligensen og de andre systemene våre. Men husk at det er et pågående arbeid, og at disse funksjonene er noe vi jobber med og kontinuerlig finpusser.»
Det er med alt dette i bakhodet at jeg er glad for at Stalker 2: Heart of Chornobyl er blitt forsinket. Og derfor ser jeg gjerne at GSC fortsetter å utsette spillet om nødvendig. Dette har vært et av de mest etterlengtede kommende Xbox Series X-spillene i en årrekke nå, og en etterlengtet opplevelse for de oppslukende sim-fansene blant oss – vi kan vente litt lenger med å krype gjennom Chornobyl Exclusion Zone. Med sine slagkraftige våpen, en vidstrakt åpen verden full av grusomheter, både mennesker og mutanter, unormale lommer av nysgjerrighet og en smart oppsatt ikke-lineær fortelling, kan Stalker 2 meget vel bli det store gjennombruddet for FPS i 2024. Ut fra det jeg har spilt, virker tonen og ånden helt riktig. Men det er en nagende bekymring i bakhodet mitt om stabiliteten i den generelle opplevelsen, og om kvaliteten på det grunnleggende vil øke vesentlig nok til at Stalker 2: Heart of Chornobyl kan oppfylle sitt sanne potensial.
Stalker 2: Heart of Chornobyl lanseres i 1. kvartal 2024 og forventes å komme på PC, Xbox Series X og Xbox Game Pass.