Blighttown. Uavhengig av om du har spilt noen av FromSoftwares andre spill – fra Demon’s Souls (2009) til Elden Ring (2022) – kan jeg garantere at dette ene ordet på 10 bokstaver fikk mange Dark Souls-fans til å grøsse. Selv om du ikke er kjent med den vertikale labyrinten Lordran, er det stor sjanse for at du har hørt om det verste området i action-RPG-spillet fra 2011 fra jungeltelegrafen. Det er rett og slett et mareritt. En forrædersk nedstigning fylt med ildsprutende monstre, dartkastende djevler og steinkastende bråkmakere. Hver eneste gangbro føles for smal, noe som gjør det til et sant slit å komme seg ned – og belønningen for å komme helskinnet til bunnen? En giftig sump. Klarer du å komme deg over den, møter du en av de tøffeste sjefene i det tidlige spillet.
Sammenlignet med Bloodbornes Yahar’gul, den usynlige landsbyen og Elden Rings Caelid vil jeg plassere Blighttown i samme kategori. Saken er at selv om alle disse tre stedene i utgangspunktet var de stedene jeg likte minst og hatet mest å besøke i sine respektive overordnede settinger, har jeg etter hvert forelsket meg i hvert enkelt sted – så mye at jeg ikke kan tro at jeg sier dette, men de kan faktisk være favorittene mine.
Den lyse byen
(Bildekreditering: FromSoftware)DENNE GUTTEN
(Bildekreditt: FromSoftware; GamesRadar)
Etter nesten 400 timer med Elden Ring har jeg funnet action-rollespillets vanskeligste fiende – en uskyldig, tilfeldig teleporterende ridder som du kanskje har gått glipp av.
Kan jeg i det hele tatt forklare meg? Jeg vet at jeg bør, men jeg er ikke helt sikker på at jeg kan. Ok, så Blighttown, Yahar’gul og Caelid er nå blant mine favorittmiljøer i videospill noensinne – hvordan skjedde dette? Jeg er ingen spillutvikler, men jeg tror at min stadig voksende forkjærlighet for disse brutale, ekle og iboende uforsonlige marerittlandskapene skyldes hva de representerer. Disse forferdelige helvetesområdene er selve symbolet på FromSoftware-opplevelsen, og hvert av dem er fylt med fiender som ligger noen nivåer over grensen din; hvert av dem er fylt med miljømessige farer som vil brenne «You Died»-skjermen inn i hjernen din. Disse områdene er designet for å være jævlig vanskelige, de er designet for å støte deg fra seg, og likevel er det nettopp disse egenskapene som trekker deg tilbake.
Blighttown. Uavhengig av om du har spilt noen av FromSoftwares andre spill – fra Demon’s Souls (2009) til Elden Ring (2022) – kan jeg garantere at dette ene ordet på 10 bokstaver fikk mange Dark Souls-fans til å grøsse. Selv om du ikke er kjent med den vertikale labyrinten Lordran, er det stor sjanse for at du har hørt om det verste området i action-RPG-spillet fra 2011 fra jungeltelegrafen. Det er rett og slett et mareritt. En forrædersk nedstigning fylt med ildsprutende monstre, dartkastende djevler og steinkastende bråkmakere. Hver eneste gangbro føles for smal, noe som gjør det til et sant slit å komme seg ned – og belønningen for å komme helskinnet til bunnen? En giftig sump. Klarer du å komme deg over den, møter du en av de tøffeste sjefene i det tidlige spillet.
Sammenlignet med Bloodbornes Yahar’gul, den usynlige landsbyen og Elden Rings Caelid vil jeg plassere Blighttown i samme kategori. Saken er at selv om alle disse tre stedene i utgangspunktet var de stedene jeg likte minst og hatet mest å besøke i sine respektive overordnede settinger, har jeg etter hvert forelsket meg i hvert enkelt sted – så mye at jeg ikke kan tro at jeg sier dette, men de kan faktisk være favorittene mine.
Den lyse byen
(Bildekreditering: FromSoftware)DENNE GUTTEN
(Bildekreditt: FromSoftware; GamesRadar)
Etter nesten 400 timer med Elden Ring har jeg funnet action-rollespillets vanskeligste fiende – en uskyldig, tilfeldig teleporterende ridder som du kanskje har gått glipp av.
Kan jeg i det hele tatt forklare meg? Jeg vet at jeg bør, men jeg er ikke helt sikker på at jeg kan. Ok, så Blighttown, Yahar’gul og Caelid er nå blant mine favorittmiljøer i videospill noensinne – hvordan skjedde dette? Jeg er ingen spillutvikler, men jeg tror at min stadig voksende forkjærlighet for disse brutale, ekle og iboende uforsonlige marerittlandskapene skyldes hva de representerer. Disse forferdelige helvetesområdene er selve symbolet på FromSoftware-opplevelsen, og hvert av dem er fylt med fiender som ligger noen nivåer over grensen din; hvert av dem er fylt med miljømessige farer som vil brenne «You Died»-skjermen inn i hjernen din. Disse områdene er designet for å være jævlig vanskelige, de er designet for å støte deg fra seg, og likevel er det nettopp disse egenskapene som trekker deg tilbake.
Som actionrollespill er en viktig del av progresjonen i Dark Souls, Bloodborne og Elden Ring å øke karakterens nivå. Disse spillenes åpne kart og teleporteringsmekanismer gjør at når du har forlatt disse områdene, trenger du ikke lenger å vende tilbake – men det kan være en befriende opplevelse å gjøre det flere nivåer sterkere etter hvert, samtidig som du har overmektige våpen, rustninger og magi. Den kjempen som ga deg et helvete da du bare var på nivå 16 og bare hadde styrke og fingerferdighet og var bevæpnet med et Astora Straight Sword? Se hva han synes om å bli slått i hodet med en +15 Lightning Halberd når du nærmer deg nivå 100. Sparket Elder Dragon Greyoll deg i ræva for et par dusin timer siden? Ta igjen med et skudd av Comet Azur etterfulgt av en dusj av Glintstone Comets.
(Bildekreditt: FromSoftware)
«Så når du fjerner utfordringen og dermed også skrekken i disse ellers grusomme stedene, kan du nyte skjønnheten i dem.»