Grand Theft Auto-spill er ikke det man kan kalle «slow burners». Selv om vi bare har sett 91 sekunder av de offisielle opptakene fra GTA 6 i den første traileren, var det ikke tid til å nøle, for vi ble kastet rett inn i den kaotiske, kriminelle verdenen fra første stund – en frekk taktikk som alle spillene har benyttet seg av de siste 26 årene. En av mine absolutte favoritter starter med et opplæringsoppdrag der du skal stjele en politibil fra et politiområde, plukke opp en gjengkriminell tyster på en togstasjon, kjøre ham gjennom byen til en industrikomprimator og knuse den stakkars jævelen levende mens han fortsatt sitter i bilen.
Det spillet er GTA 2 fra 1999 – for meg seriens mest undervurderte spill; misforstått på den tiden, men ikke husket i ettertid. Etter å ha gjenoppdaget det 26 år gamle Simpsons-favorittspillet mitt tidligere i år, fant jeg igjen den originale GTA 2-CD-en på PC-en da jeg lette etter julepynt på loftet til foreldrene mine. Ved hjelp av den samme eksterne diskstasjonen og den gamle Direct X ’96-kombinasjonen kunne jeg til min store glede vende tilbake til Anywhere USA for første gang siden forrige årtusen. Og det føltes som å komme hjem.
Anywhere, USA
(Bildekreditt: Rockstar Games)GLAD GRAND THEFT ADVENT!
(Bildekreditt: Rockstar Games)
Velkommen til Grand Theft Advent – en månedslang feiring av Rockstars evigvarende krimsimulatorserie. Husk å sjekke innom GTA 6-dekningssenteret vårt for mer hver dag i hele desember.
Noen av dere har sikkert kjøpt Grand Theft Auto 2 via Steam eller direkte fra Rockstar de siste årene, men det har på en eller annen måte gått meg hus forbi. Jeg tror du fortsatt har tilgang til spillet via Steam hvis du kjøpte det før det ble fjernet fra Valves digitale butikk i 2013, men ellers finnes det ingen offisielle måter å spille det på i 2023. Det vil si, med mindre du snubler over et OG-eksemplar som meg, og husker hvor merkelig så å si alt ved den åpne kriminalitetsfesten var og fortsatt er.
Spillets live-action-intro, som i hvert fall delvis er filmet i New York City, er en halsbrekkende B-film, rett-til-VHS, som ikke er spesielt relevant for noe av det som skjer i selve spillet. Spillet i seg selv er mørkt og dystert og mer cyberpunk enn stort sett alle cyberpunk-lignende spill jeg har spilt siden, og systemet med gjengrykter var mange år forut for sin tid. Og enda bedre: GTA 2 var nydelig på PC, skarpt og stilisert som ingenting før det i denne formen, og noe som fortsatt holder seg så godt i dag, nesten et kvart århundre senere.
Jeg husker at jeg ble imponert over GTA 2s dag- og nattsyklus på den tiden – en funksjon som var eksklusiv for PC-utgivelsen – der gatelyktene, nattklubbene, gjenggjemmestedene og trafikklysene reflekterte lysglimt uansett hvor de befant seg. Det fantes allerede spill med åpne verdener i 1999 (ikke minst gjennom det første Grand Theft Auto-spillet to år tidligere og den påfølgende DLC-en i mellomtiden), men GTA 2 var det første spillet jeg kan huske som fikk meg til å tenke på ideen om en levende og pustende, reaktiv og dynamisk skiftende setting.
(Bildekreditt: Rockstar)
«Jeg syntes det var pisspreik da jeg var 13 år gammel, og jeg synes fortsatt det samme som 37-åring. GTA 2 er en klassiker som banet vei for alt som skulle komme.»
Anywhere USA, som det tvetydig kalles, er full av liv og død, men det er også hjemsted for ekle jævler som raner deg på gata, stjeler bilen din og jager deg nedover veien hvis du kjører inn i bilen deres. Ved å fullføre oppdrag for bestemte gjenger – hver spillbare sone har tre aktive fraksjoner – får du respekt i gjengenes rekker, samtidig som du gjør en annen gjeng direkte forbannet. Jo dypere du kommer inn i en gjeng, desto mer involvert og farlig blir de betalte oppdragene dine – og selv om dette er vanlig i dag i alle åpne krimsimuleringer, var dette ganske banebrytende ved årtusenskiftet.
Avstanden mellom de kraftigste konsollene og PC-ene er så liten som den noensinne har vært i 2023, men slik var det ikke i 1999. Jeg husker at jeg spilte GTA 2 på kompisens PS1 på den tiden og ble sjokkert over hvor forskjellig de to spillene så ut på de ulike plattformene – og selv om det kanskje høres ut som om jeg rynker på nesen av spillets konsollmotstykke, var jeg rett og slett så imponert over hvor fantastisk spillet mitt så ut på PC-en. Jeg hadde alltid bagatellisert det teknologiske spranget, mest fordi jeg aldri hadde spilt spill på PC i noen særlig grad (med unntak av Atari ST), men i stedet hadde gått fra Mega Drive/Genesis til PS1.
GTA 2 ble alltid ansett som et godt spill, men ikke et fantastisk spill, et spill som ga den opprinnelige Grand Theft Auto-formelen en Pay ‘n’ Spray og et friskt strøk maling, men som egentlig ikke drev sjangeren nok fremover. Jeg syntes det var noe dritt den gangen jeg var 13 år gammel, og jeg synes fortsatt det samme som 37-åring. GTA 2 er en iskald klassiker som banet vei for alt som skulle komme.
Og nå suser jeg altså rundt svakt opplyste hjørner i en mørklagt minibuss, bevæpnet til tennene og sammen med et team Zaibatsu-gjengmedlemmer. Vi er på vei for å massakrere en gruppe rivaliserende Loonies, før vi stjeler bilene deres, bevæpner dem med eksplosiver og sprenger skjulestedet deres i fillebiter. Grand Theft Auto-spill er ikke det man kan kalle «slow burners». GTA 2 var aldri det, og nå som jeg har gjeninnført det i livet mitt, kommer det aldri til å bli det.
Hvor mange av de beste spillene som GTA har du spilt?