Scott Adkins har ventet lenge på rollen som Killa Harkan. Actionfilmveteranen hadde ønsket å bli en del av John Wick-serien helt siden han så den første filmen gjenføde Keanu Reeves og fullstendig endre balansen i Hollywoods actionfilmverden. Men det tok et tiår og frem til den fjerde filmen før stjernen fra kultactionfilmer som Accident Man, Avengement og Universal Soldier: Day of Reckoning fikk telefonen han hadde ventet på.
Men det var én hake: Den atletiske Adkins – som ser ut som om Batman er oppvokst i Birmingham – måtte ha på seg en fettdrakt. Men det plaget ikke midtlendingen, som ikke har et gram testosteronindusert ego: «Jeg ser på meg selv som en karakterskuespiller. Jeg er en karakterskuespiller fanget i en actionstjernes kropp… Jeg er en ganske umoden og jordnær fyr, og jeg har ikke noe imot å gjøre narr av meg selv.»
Å skape en drapsmann
(Bildekreditt: Lionsgate)
Det er en god jobb, med tanke på at rollen krever en viss grad av tåpelighet fra den vanligvis så rettlinjede Adkins, selv om brummien er helt åpen om at han faktisk foretrekker å flette humor inn i arbeidet sitt. Killa, som er inspirert av Sammo Hung i Enter the Dragon, er på størrelse med en sumobryter, men beveger seg som Bruce Lee og har en grill som Goldie ville vært misunnelig på. Karakterens midtpunkt er en lengre sekvens som utspiller seg på en tysk nattklubb i et fossefall, der Harkan, til stor glede for publikum som ikke er kjent med Adkins’ repertoar, gjør spinnspark og beveger seg med smidigheten til en UFC-mester.
Det hele ender selvsagt med John Wicks triumf, men Harkans siste oppblomstring kommer etter at han har møtt sitt endelikt. Den titulære snikmorderen må stjele en av Kilas tenner, noe som betyr at Adkins må late som om han blir slått i hodet samtidig som han later som om han er død. «Det er ikke så lett å late som om man blir slått i hodet og samtidig holde øynene åpne», spøker Adkins mens han etterligner den uforglemmelige grimasen han gjør i filmen.
«Det er en spesiell ferdighet jeg ser ut til å være veldig flink til, og jeg visste ikke engang at jeg noen gang ville få bruk for den. Jeg var ganske fornøyd med at jeg aldri blunket på noen av tagningene. På den første klemte Keanu leppen min ganske hardt, så på den neste gjorde jeg en grimase som en bomullsmunn for at han ikke skulle dra i leppen min, og regissøren Chad [Stahelski] ropte på meg og trodde han skulle kjefte på meg, men han bare elsket det.» Det var en strålende død – kanskje den mest omtalte i serien siden Halle Berrys hunder ble snappy med Jerome Flynns baller.
Ruller med slagene
(Bildekreditt: Lionsgate)
Å få juling er en del av det å være actionstjerne – filmen heter jo som regel John Wick, Rambo eller Dirty Harry, og det er bare en mann som kan spille den rollen – men Adkins er ikke redd for å ta imot juling på lerretet, selv om publikum, og noen av stjernene, ikke ser det slik.
Adkins spøker om hvordan han så Quentin Tarantinos Once Upon a Time in Hollywood, og hvordan den satiriserer over den holdningen: «Jeg har alltid ment at det [at skuespillere har i kontrakten sin at de ikke skal få juling] var dumt, men så så jeg Once Upon a Time in Hollywood, og det er scenen med Al Pacino som agent, og han sier til DiCapios rollefigur at du aldri skal få juling av en annen skuespiller, for da vil folk tro at han er bedre enn deg. Jeg mener, folk er ikke så dumme.»
Og det var ikke så vanskelig å jobbe i drakten som det så ut som: «Trikset var å bevege meg som om jeg veide 30 kilo. Det var bare veldig tungt på slutten av dagen etter at du har kjempet hele dagen, det tærer på ryggen, men det var ikke så ille.»
Det var det heller ikke å koreografere den virtuose kampsekvensen. I samarbeid med regissør Chad Stahelski (som er en tidligere stuntdouble og generelt en tøff kampsportutøver), den alltid spillende Keanu og kampkoordinator Jeremy Marinas, kastet de fire rundt på noen konsepter og øvde på bevegelser i treningsstudioet, men det ble ikke skrevet noen koreografi før de kom til settet – en uhørt øvelse i Hollywoods storfilmer til 100 millioner dollar.
Men for Adkins førte det ham tilbake til den første tiden han prøvde seg i Hongkong, der han i sin aller første film måtte vise seg frem for Jackie Chan. «Jeg begynte i Hongkong, der alt blir funnet på på stedet, men dette var en overraskelse. Jeg har senere blitt fortalt at de vanligvis ikke ville gjort det, men siden det var meg, visste de at de kunne gjøre det. Og det er også et bevis på at Keanu kan klare å gjøre noe nytt.»
Actionkongelige
(Bildekreditt: Lionsgate)
I løpet av Adkins’ karriere har han spilt mot en lang rekke actionfilmkongelige. Noen ganger har han hovedrollen, som i Undisputed-filmene der han spiller den fengslede russiske kampsportutøveren Boyka. Men når Hollywood kommer på besøk, får han ofte rollen som en håndlanger som er en skikkelig tøffing, men som ikke får så mye å gjøre, som i The Expendables 2 eller The Bourne Ultimatum (der rollen hans ble kuttet ned til ca. 30 sekunders spilletid).
Adkins har blitt drept av Jet Li og Jason Statham, fått juling av Jean-Claude Van Damme, hatt en trippeltrussel-hendelse med Iko Uwais og Tony Jaa, og kjempet mot den faktiske UFC-tungvektsmesteren Andrei Arlovski. Men for ham er høydepunktet hans motspiller i John Wick (og Ip Man 4), Donnie Yen, den snart 60 år gamle legenden som fortsatt beveger seg med en ballerinas grasiøsitet og en kobras gift.
«Det er ingen som er bedre enn Donnie. Han har sine like, som Jackie Chan og gudfaren Bruce Lee. Og ikke bare er han en utrolig kampsportutøver, men han er også en av de raskeste jeg noensinne har sett. Han er en ekte filmskaper og forstår kunsten å filme action bedre enn noen annen jeg har møtt.»
Utkjemper den gode kampen
(Bildekreditt: Lionsgate)
Når det gjelder Adkins’ favorittscene fra hans over 20 år lange karriere, velger han en for de ekte actionhodene. Utenfor Hollywood har Adkins blitt den rettmessige kongen av actionfilm-Twitter for sine stilige slagsmål som er raske, rene og autentiske. Det finnes ikke noe bedre eksempel på talentet hans enn klimakset i Undisputed III: Redemption, der han kjemper mot John Wick 4-kollegaen og rett-til-DVD-legenden Marko Zaror. «Kampen mot Marko er favorittkampen min. Det er en lang kamp, koreografien er virkelig god, den er filmet veldig bra, og den inneholder også noen flotte karakterøyeblikk.»
En mann Adkins aldri har stått ansikt til ansikt med, er John Wick-kollegaen Mark Dacascos. Men det kommer til å endre seg på den kommende London Action Festival, der de to skal være vertskap for et panel som skal diskutere historiene deres om å være John Wick-skurker, slåss mot Keanu og deres egne produktive karrierer innen kampsportfilmer.
Adkins er like overrasket som alle andre over at de aldri har spilt inn en film sammen: «Det burde ha skjedd, og jeg vil gjerne at det fortsatt skal skje», sier han og erter på seg at de kanskje vil lage et show for fansen som er til stede: «Kanskje vi bare gjør det på scenen og begynner å kjefte på hverandre.»
For Adkins er festivalen et slag tilbake mot snobberiet sjangeren kan bli utsatt for, spesielt i Storbritannia, men også i Hollywood, som nekter å innføre en stuntpris på Oscar-utdelingen til tross for at de har lignende priser for sminke, garderobe og spesialeffekter. Adkins sier at det «ikke gir mening» at Oscar-utdelingen ekskluderer stuntmenn fra Hollywoods største kveld, men slik har det alltid vært for filmens mest kommersielt vellykkede sjanger. Men Adkins har andre ting å fokusere på – han skal spille inn en ny film med sin gamle kompis Zaror, noe som betyr at Actionfilm-Twitter snart kan ha en ny kandidat til sin favorittfilmkamp.
John Wick: Chapter 4 er tilgjengelig nå på 4K, Blu-ray og DVD. London Action Festival går av stabelen 21. til 25. juni, og Adkins vil blant annet delta i et The Villains Of John Wick-panel. Du finner mer informasjon her.
For flere gode actionfilmer som får adrenalinet til å pumpe, sjekk ut våre anbefalinger.