Den nye skrekkfilmen Immaculate kommer på kino i dag med Euphoria-stjernen Sydney Sweeney i hovedrollen som Cecilia, en ung kvinne som oppdager ubeskrivelige grusomheter når hun reiser til den italienske landsbygda. Bare noen uker senere kommer The First Omen på kino, med fokus på en kvinne som begynner å stille spørsmål ved troen sin når hun oppdager en skremmende konspirasjon om kirken. Samtidig har de kryptiske teasertrailerne for Oz Perkins’ Longlegs, som kommer på kino i USA i juli, overlatt mye av det skremmende innholdet til fantasien. Filmen følger FBI-agenten Lee Harker som blir satt på en uløst seriemordersak som tar en uventet vending. Men hva er det som binder alle disse skrekkfilmene sammen? Svaret er tilstedeværelsen av nonner i de skremmende fortellingene.
Det er langt fra uvanlig at det finnes nonner i sjangerfilmer. Religiøs tro eksisterer som et symptom på frykt fordi vi er klar over at livene våre er sårbare og kaotiske, og religionen gir oss svar på vår største frykt og mysterier. Skrekkfilmer er ofte sentrert rundt kampen mellom det gode og det onde, og religionen befinner seg i begge ender av spekteret, med nyanserte utforskninger av ulike trosretninger gjennom flere tiår. En trope som har holdt seg konstant, er nonnen, som oftest en «skummel nonne» som hjemsøker marerittene våre.
Nonne er ordet
(Bildekreditt: Warner Bros. Entertainment)
Men hva er det med dem som får det til å gå kaldt nedover ryggen på publikum? Fransiskanersøster Pauline Dempsey fra Kilsyth mener at den klassiske fremstillingen av den strenge nonnen og historiske forbrytelser i kirken kan ha bidratt til at de har fått en så fremtredende plass i skrekkfilmene. Hun sier: «Jeg tror det er noe mystisk ved det livet som folk i kirken lever. Det finnes også en historie om nonner som ganske fryktinngytende skikkelser kledd i merkelige klær. Jeg tror kanskje at nonnenes klesdrakt i den første tiden spilte en rolle i dette – de svirrende klesdraktene og klirringen fra rosenkransen. Man ser ikke håret, bare ansiktet under den hvite delen av kappen.»
Den nye skrekkfilmen Immaculate kommer på kino i dag med Euphoria-stjernen Sydney Sweeney i hovedrollen som Cecilia, en ung kvinne som oppdager ubeskrivelige grusomheter når hun reiser til den italienske landsbygda. Bare noen uker senere kommer The First Omen på kino, med fokus på en kvinne som begynner å stille spørsmål ved troen sin når hun oppdager en skremmende konspirasjon om kirken. Samtidig har de kryptiske teasertrailerne for Oz Perkins’ Longlegs, som kommer på kino i USA i juli, overlatt mye av det skremmende innholdet til fantasien. Filmen følger FBI-agenten Lee Harker som blir satt på en uløst seriemordersak som tar en uventet vending. Men hva er det som binder alle disse skrekkfilmene sammen? Svaret er tilstedeværelsen av nonner i de skremmende fortellingene.
Det er langt fra uvanlig at det finnes nonner i sjangerfilmer. Religiøs tro eksisterer som et symptom på frykt fordi vi er klar over at livene våre er sårbare og kaotiske, og religionen gir oss svar på vår største frykt og mysterier. Skrekkfilmer er ofte sentrert rundt kampen mellom det gode og det onde, og religionen befinner seg i begge ender av spekteret, med nyanserte utforskninger av ulike trosretninger gjennom flere tiår. En trope som har holdt seg konstant, er nonnen, som oftest en «skummel nonne» som hjemsøker marerittene våre.
Nonne er ordet
(Bildekreditt: Warner Bros. Entertainment)
Men hva er det med dem som får det til å gå kaldt nedover ryggen på publikum? Fransiskanersøster Pauline Dempsey fra Kilsyth mener at den klassiske fremstillingen av den strenge nonnen og historiske forbrytelser i kirken kan ha bidratt til at de har fått en så fremtredende plass i skrekkfilmene. Hun sier: «Jeg tror det er noe mystisk ved det livet som folk i kirken lever. Det finnes også en historie om nonner som ganske fryktinngytende skikkelser kledd i merkelige klær. Jeg tror kanskje at nonnenes klesdrakt i den første tiden spilte en rolle i dette – de svirrende klesdraktene og klirringen fra rosenkransen. Man ser ikke håret, bare ansiktet under den hvite delen av kappen.»
Allerede før den første kinofilmen var nonner med i folkeeventyr, blant annet i legenden om Borley Rectory fra 1300-tallet, som forteller om en munk fra klosteret og en nonne fra et nærliggende kloster som hadde en affære. Da romansen ble oppdaget, skal munken ha blitt henrettet og nonnen murt inn i veggene på selve prestegården. Men dette er ikke bare en engelsk myte, for allerede tidlig på 1630-tallet ble det rapportert om et nonnekloster i Loudun i Frankrike som ble utsatt for en påstått demonisk besettelse. Gjennom århundrene var det vanlig med historier om nonner som var involvert i sadisme og satanistiske handlinger bak lukkede dører – akkurat i tide til århundreskiftet og oppfinnelsen av filmen.
Jeg tror det er noe mystisk ved det livet folk lever i kirken.
Fransiskanersøster Pauline Dempsey
I 1922 lanserte regissør Benjamin Christensen stumfilmen Haxan, en stumfilm som blander dokumentar og fiksjon og utforsker hekseriets og satanismens historie, med en djevel som frister nonner til å begå forferdelige synder. Black Narcissus fulgte i 1947, med Deborah Kerr og Kathleen Byron i rollene som to nonner i et kloster med økende spenninger, som til slutt slår over i galskap og begjær. På 1970-tallet var tropen om den korrupte nonnen blitt så populær at vi gikk inn i «nunspoitation»-filmens tidsalder, med lanseringen av Killer Nun, The Devils og Satanico Pandemonium. I disse filmene, som fortsatte på 80- og 90-tallet, ble grensene mellom skrekk og seksualitet ofte visket ut, og nonnene ble korrumpert av djevelen og utførte ikke bare voldelige, men også seksuelle handlinger.
En tid preget av undertrykkelse
(Bildekreditt: Black Bear)
Den nye skrekkfilmen Immaculate kommer på kino i dag med Euphoria-stjernen Sydney Sweeney i hovedrollen som Cecilia, en ung kvinne som oppdager ubeskrivelige grusomheter når hun reiser til den italienske landsbygda. Bare noen uker senere kommer The First Omen på kino, med fokus på en kvinne som begynner å stille spørsmål ved troen sin når hun oppdager en skremmende konspirasjon om kirken. Samtidig har de kryptiske teasertrailerne for Oz Perkins’ Longlegs, som kommer på kino i USA i juli, overlatt mye av det skremmende innholdet til fantasien. Filmen følger FBI-agenten Lee Harker som blir satt på en uløst seriemordersak som tar en uventet vending. Men hva er det som binder alle disse skrekkfilmene sammen? Svaret er tilstedeværelsen av nonner i de skremmende fortellingene.
Det er langt fra uvanlig at det finnes nonner i sjangerfilmer. Religiøs tro eksisterer som et symptom på frykt fordi vi er klar over at livene våre er sårbare og kaotiske, og religionen gir oss svar på vår største frykt og mysterier. Skrekkfilmer er ofte sentrert rundt kampen mellom det gode og det onde, og religionen befinner seg i begge ender av spekteret, med nyanserte utforskninger av ulike trosretninger gjennom flere tiår. En trope som har holdt seg konstant, er nonnen, som oftest en «skummel nonne» som hjemsøker marerittene våre.
Nonne er ordet
(Bildekreditt: Warner Bros. Entertainment)
Men hva er det med dem som får det til å gå kaldt nedover ryggen på publikum? Fransiskanersøster Pauline Dempsey fra Kilsyth mener at den klassiske fremstillingen av den strenge nonnen og historiske forbrytelser i kirken kan ha bidratt til at de har fått en så fremtredende plass i skrekkfilmene. Hun sier: «Jeg tror det er noe mystisk ved det livet som folk i kirken lever. Det finnes også en historie om nonner som ganske fryktinngytende skikkelser kledd i merkelige klær. Jeg tror kanskje at nonnenes klesdrakt i den første tiden spilte en rolle i dette – de svirrende klesdraktene og klirringen fra rosenkransen. Man ser ikke håret, bare ansiktet under den hvite delen av kappen.»
Allerede før den første kinofilmen var nonner med i folkeeventyr, blant annet i legenden om Borley Rectory fra 1300-tallet, som forteller om en munk fra klosteret og en nonne fra et nærliggende kloster som hadde en affære. Da romansen ble oppdaget, skal munken ha blitt henrettet og nonnen murt inn i veggene på selve prestegården. Men dette er ikke bare en engelsk myte, for allerede tidlig på 1630-tallet ble det rapportert om et nonnekloster i Loudun i Frankrike som ble utsatt for en påstått demonisk besettelse. Gjennom århundrene var det vanlig med historier om nonner som var involvert i sadisme og satanistiske handlinger bak lukkede dører – akkurat i tide til århundreskiftet og oppfinnelsen av filmen.
Jeg tror det er noe mystisk ved det livet folk lever i kirken.
Fransiskanersøster Pauline Dempsey
I 1922 lanserte regissør Benjamin Christensen stumfilmen Haxan, en stumfilm som blander dokumentar og fiksjon og utforsker hekseriets og satanismens historie, med en djevel som frister nonner til å begå forferdelige synder. Black Narcissus fulgte i 1947, med Deborah Kerr og Kathleen Byron i rollene som to nonner i et kloster med økende spenninger, som til slutt slår over i galskap og begjær. På 1970-tallet var tropen om den korrupte nonnen blitt så populær at vi gikk inn i «nunspoitation»-filmens tidsalder, med lanseringen av Killer Nun, The Devils og Satanico Pandemonium. I disse filmene, som fortsatte på 80- og 90-tallet, ble grensene mellom skrekk og seksualitet ofte visket ut, og nonnene ble korrumpert av djevelen og utførte ikke bare voldelige, men også seksuelle handlinger.
En tid preget av undertrykkelse