Baldur’s Gate 3 er et fenomen. Etter nesten tre år med fellesskapsdrevet utvikling kom rollespillet ut av Early Access i august i år, og siden har det dominert samtalen. Med så mye å by på i form av forgrenede fortellinger, finurlige figurer, D&D-inspirert mekanikk og mye mer, har spillere fra fjern og nær hyllet omfanget som utvikleren Larian har lagt for dagen i sin Sword Coast-saga.
Forestillingen om å spille og spille om igjen – enten det er via New Game Plus eller rett og slett ved å starte på nytt – er ikke noe nytt i 2023. Men jeg vil påstå at det alltid har føltes valgfritt å utforske et gitt videospill utover den første gjennomspillingen, selv i spill der flere gjennomspillinger er en så stor del av diskursen i samfunnet. Jeg er for eksempel en stor Soulsborne- og Elden Ring-fan, men selv om jeg alltid har gitt karakterene mine nye spesifikasjoner i NG+ etter hvert, har jeg personlig alltid gjort det etter å ha tatt en pause, spilt andre ting og så kommet tilbake med fornyet kraft, som om jeg gikk løs på et helt nytt spill.
I Baldur’s Gate 3 er det selvsagt valgfritt å spille flere ganger, men selv om Skyrim, Dragon Age og alt annet fra FromSoftwares katalog alltid har hatt sin andel av NG+-tilhengere, tror jeg ikke at disse spillerne noen gang har gjenspeilet majoriteten av spillene. I Baldur’s Gate 3 føles det imidlertid som om alle spillerne hopper rett tilbake etter rulleteksten. Og enda mer interessant er det at flertallet av spillerne er glade og villige til å gjøre det. Spørsmålet for meg er da: hvorfor?
Er valgmuligheter alt?
(Bildekreditt: Larian Studios)Joe DonnellyFeatures Editor
«Larian har gjort en eksepsjonell jobb med å skape en illusjon av valgmuligheter»
For å starte med en full ansvarsfraskrivelse: Jeg har elsket Baldur’s Gate 3 så langt, men jeg er fortsatt ikke ferdig med min første gjennomspilling, og jeg er fortsatt skremt av spillets omfang. Jeg har to små barn, noe som betyr at jeg ofte må være ekstra klok når jeg spiller dataspill. Baldur’s Gate 3 er riktignok bygget opp slik at man kan spille det i små biter, men det er like fullt i stand til å sluke timevis av gangen. Det er flott (ingen klager fra meg, jeg bare skisserer mine egne omstendigheter), men det betyr at jeg personlig ikke har tenkt så mye på senere gjennomspillinger i det hele tatt på dette tidspunktet.
Jeg elsker at BG3 gir så mye valuta for pengene, men samtidig er jeg kanskje mer vant til spill som er i stand til å fortelle hele historien på én gang. Valgmuligheter er noe som er så tett knyttet til enhver diskusjon om Baldur’s Gate 3, og jeg synes Larian har gjort en eksepsjonell jobb med å skape en illusjon av det.
«Men selv med alt dette er jeg fortsatt usikker på om jeg helt forstår hvorfor spillerne hopper rett tilbake i hopetall, i motsetning til noe annet spill i nyere tid.»
Det er for eksempel ikke tilfeldig at når du har fått evnen til å snakke med dyr, legger spillet massevis av kule dyr med interessante forhåndsinnlastede dialogalternativer i veien for deg. Velger du derimot å bruke «Speak With Animals» når du er nede blant kloakkrottene, er samtalen langt mindre spennende. Spillet utfører hele tiden dette minutiøse kunststykket – også i det jeg har spilt så langt – og er hele tiden klar over hva som sannsynligvis ligger rett over horisonten for deg, og hvilke verktøy du har for å få mest mulig ut av det.
Er det nok til å rettferdiggjøre en så markant og merkbar endring i spillernes forventninger om å spille flere ganger for å få nye opplevelser, nye perspektiver og nye historietråder? Det er helt klart det, for ellers ville vi ikke hatt denne diskusjonen. Men selv med alt det ovennevnte er jeg fortsatt ikke helt sikker på at jeg forstår hvorfor spillerne hopper rett tilbake i hopetall, i motsetning til alle andre spill i nyere tid. Nettopp derfor henviser jeg nå til mine Baldur’s Gate 3-spillende kolleger som nå er flere runder dypt inne i Sword Coast hver.
Ja, valgmuligheter betyr alt
(Bildekreditt: Larian)Heather WaldSenior Staff Writer
«Baldur’s Gate 3 krever å bli spilt om igjen i kraft av hvor mange valgmuligheter det byr på.»
Baldur’s Gate 3 er en opplevelse som krever å bli spilt om igjen i kraft av hvor mange valgmuligheter det byr på. Bare i karakterskaperen er det så mange valgmuligheter som påvirker hvordan verden reagerer på deg og hvordan du kan samhandle med den. Klasser, for eksempel, påvirker ikke bare ferdighetene dine i kamp, men gir deg også unike dialogalternativer og handlinger. Så bare ved å velge klasse får du samtaler eller situasjoner som er unike for dine evner.
Da jeg så hvordan min første runde som barde ga meg unike valgmuligheter fra første stund, ble jeg allerede nysgjerrig på hva som kan tilbys hvis jeg velger å være noe annet neste gang. Og det er nettopp det som er poenget: Det er så mange muligheter når det gjelder hvilken rollefigur du spiller, at det ikke er mulig å oppleve og gjøre alt i The Sword Coast i løpet av én runde.
I tillegg til de ulike rasene og bakgrunnene du kan velge mellom som en tilpassbar figur, gir muligheten til å spille som et av de forhåndsdefinerte Origin-gruppemedlemmene, eller The Dark Urge, enda flere muligheter. I bunn og grunn kan du oppleve den samme historien flere ganger, men den blir aldri helt lik fordi den er skreddersydd til de ulike valgene du tar. Det er så mange muligheter til å oppdage noe nytt at du ikke kan unngå å få lyst til å spille det om og om igjen.
«Andre rollespill har absolutt en gjenspillbarhetsfaktor, men jeg har aldri begynt å planlegge nye runder så tidlig som jeg gjorde i Baldur’s Gate 3.»
Andre rollespill har absolutt en omspillbarhetsfaktor, men jeg har aldri begynt å planlegge etterfølgende runder så tidlig som jeg gjorde i Baldur’s Gate 3. Spillets D&D-infunderte DNA føles som om det er laget for å bli spilt om og om igjen, siden det er så tettpakket med ting som bare en liten del av spillerne får se, avhengig av ulike faktorer og valg. Og ikke ulikt måten spillerne fortsatt oppdager smarte triks i Legend of Zelda Breath of the Wild etter flere år, finner spillergruppen stadig nye interaksjoner eller hendelser i verden som gjør at du får lyst til å dykke inn igjen og se hva du kanskje har gått glipp av. Kanskje er dette også en av grunnene til at så mange ønsker å komme tilbake igjen og igjen.
Ulempen med så mange muligheter for skreddersøm og en imponerende mengde innhold å avdekke, er selvfølgelig at det er ganske tidkrevende hvis du virkelig ønsker å prøve ut alle muligheter. Personlig synes jeg det er vanskelig å rive meg løs fordi det er så mange ting jeg har lyst til å prøve ut i The Sword Coast. Det er nesten for mye å utforske. Og man kan ikke annet enn å lure på hva fremtiden vil bringe for rollespill etter dette. Jeg forventer ikke at alle vil følge Baldur’s Gate 3s eksempel, eller være i stand til å etterligne det samme grepet det har på spillerne akkurat nå, men Larians rollespill kommer helt sikkert til å bli et vi kommer til å snakke om i lang tid fremover.
Spillbarheten er mangesidig
(Bildekreditt: Larian)Jasmine Gould-WilsonStaff Writer
«Replayability koker ned til tre ting: fellesskap, rekkevidde og økonomisk levedyktighet.»
I Baldur’s Gate 3 handler spillbarhet om tre ting: fellesskap, rekkevidde og økonomisk levedyktighet. BG3 er ikke bare et av de mest dyptpløyende rollespillene som noensinne er laget, det er også det definitive Dungeons & Dragons-videospillet, et fantasy-eventyr med høye innsatser, og mange har spøkt med at det nesten kan regnes som en datingsimulator. Bredden i appellen er så stor at det endrer hvordan og hvorfor vi spiller spillet – og hvor mange ganger vi spiller det.
Noe av det første jeg ser folk spørre om på Reddit og Twitter, er om Baldur’s Gate 3 er verdt den heftige prislappen på 60 dollar. Svarene er (nesten) alle et rungende «ja», av den enkle grunn at du får hundrevis av timer med innhold for prisen av en håndfull. Hovedkampanjen alene tar rundt 75 timer, og det er hvis du kutter ut fettet. Noen spillere vil kanskje prøve å få med seg hver eneste tomme og hvert eneste sideoppdrag i løpet av 500 timer, mens andre spiller rollespillet og ser hvor karakteren deres fører dem. Følelsen av å aldri bli helt «ferdig» med spillet er det som får mange til å spille det om igjen, og siden dataspill er på den dyre siden i disse dager, gir BG3 utrolig mye for pengene.
«Det blomstrende nettsamfunnet er en annen katalysator for omspillbarheten, og medlemmene inspirerer hverandre til nye gjennomspillinger ved å bidra med sine egne erfaringer.»
Det blomstrende nettsamfunnet er en annen katalysator for gjenspillbarheten, og medlemmene inspirerer hverandre til fremtidige gjennomspillinger ved å bidra med sine egne erfaringer. Reddit er fullt av forslag til hvordan man kan bygge klasser og morsomme måter å sno seg gjennom sjefskamper på. BG3 fremmer oppfinnsomhet ved å la deg gjøre så å si hva som helst, hvis terningkastene tillater det, og det er denne følelsen av ubegrenset potensial som gjør D&D til et format som er så lett å spille med.
Skuespillerne spiller en unik rolle i å opprettholde dette fellesskapet. Skuespillerne Neil Newbon, Devora Wilde og Jennifer English strømmer Baldur’s Gate-øktene sine live på Twitch, noe som betyr at fansen kan interagere med spillet og dets verden uten å spille det. Den store populariteten til BG3-skuespillerne som spiller D&D sammen, viser hvor viktig denne mellommenneskelige kontakten er, og skaper ikke bare et fellesskap, men en lojal fanskare som kommer tilbake.
Baldur’s Gate 3 trenger ikke NG+ for å holde på spillernes interesse – formatet og fellesskapet gjør det av seg selv. Men hva betyr dette for sjangerens fremtid? Personlig verken ønsker eller trenger jeg å se flere rollespill som Baldur’s Gate 3, i hvert fall ikke for spillets skyld. Det er urettferdig å forvente at de fleste studioer vil være i stand til å legge ned den nødvendige tiden, innsatsen og de personlige midlene som Larian gjorde for å få det til bare én gang. Selv om det hadde vært mulig, er listen nå lagt svimlende høyt. Jeg vet at jeg har mye mer å utforske i BG3 selv etter 300 timer – og ærlig talt er jeg ikke sikker på om jeg har båndbredde til å gjøre dette med et annet spill med det første.
Her er noen av de beste rollespillene som kommer til å sluke fritiden din