Det kom alltid til å bli Beth. Et av de første valgene jeg får i Lowbirth Games’ fantastiske mysteriespill, This Bed We Made, er hvilken medhjelper jeg skal konspirere med, og mellom den flørtende hotellresepsjonisten og en bebrillet rødhåret fyr, tenker jeg ikke to ganger. Det jeg ikke hadde forventet, var at båndet til Beth skulle vise seg å være et speil for de spennende mysteriene jeg avdekket i løpet av den fem timer lange gjennomspillingen.
This Bed We Made er en sjarmerende pseudodetektivhistorie som jeg nektet å legge fra meg. Handlingen utspiller seg på et luksushotell i Montreal på 1950-tallet, og i det forgrenede narrativet må en nysgjerrig stuepike ta ansvar ikke bare for sine egne handlinger, men også for menneskene rundt seg. Det er nok å gå gjennom gjestenes ting, løse gåter og sørge for å utføre sine plikter som stuepike, men seriens virkelige stjerne er hvordan dens gammeldagse sjarm rammer inn en nøktern virkelighet som historiebøkene aldri bør glemme.
Merkeligere og merkeligere
(Bildekreditt: Lowbirth Games)Indie Spotlight
(Bildekreditt: Secret Mode)
Loddlenaut er et havoppryddingseventyr med søte skapninger og et positivt budskap.
Sophie er litt av en særing. Som den ufrivillige heltinnen i This Bed We Made fremstår hun som en helt vanlig, sunn ung kvinne i 1958: Hun gjør jobben sin på hotellet i all stillhet, uansett om hun får takk for det eller ikke, og er nøye med å kjenne sin plass. Hennes eneste svakhet er hennes stadige nysgjerrighet på hotellgjestenes privatliv. Sophie tillater seg av og til å kikke i eiendelene deres for å tilfredsstille denne nysgjerrigheten, noe sladderbladene hennes ikke klarer.
Spillmekanikken for å rydde opp i de tomme rommene er enkel, og går for det meste ut på å klikke og dra laken, plukke opp puter og legge dem tilbake på sengene, og legge frem nye håndklær. Men da Sophie plukker gjennom gjenstandene i ett bestemt rom, får hun mer enn hun hadde håpet på. Det ser ut til at en av hotellets gjester forfølger henne og tar bilder på avstand mens hun undersøker gjenstander som ligger igjen på rommene mens gjestene er bortreist. Det blir starten på et detaljert mysterium som blir til et mord som trosser alle hennes forventninger.
(Bildekreditt: Lowbirth Games)
Miljøbasert historiefortelling spiller en viktig rolle i This Bed We Made. Dramatiske kameravinkler i mellomsekvensene sammen med like filmatisk musikk øker spenningen og forsterker klaustrofobien i spillets begrensede omgivelser på hotellet. Men mens jeg etterforsker den unnvikende Mr. Spade og hans spionasje, legger jeg merke til at hver eneste centimeter av This Bed We Made er full av små, tidstypiske gjenstander som gjør at spillet virkelig føles forankret i sin samtid.
Avisutklipp reklamerer for feminine hygieneprodukter som skal hjelpe kvinner å holde på mannen sin, og brosjyrer som ligger strødd rundt på hotellet advarer mot farene ved skilsmisse. Tematikken rundt tradisjonell familiedynamikk og kvinnens rolle i den er sentral i This Bed We Made, og som Sophie får jeg bestemme hva jeg gjør med disse instrumentene. Enten jeg lar dem være eller kvitter meg med dem på en diskret måte, kan det føre til store endringer i historien.
(Bildekreditt: Lowbirth Games)
Den virkelige stjernen i This Bed We Made er hvordan den gammeldagse sjarmen rammer inn en nøktern virkelighet.
Det interaktive opplegget passer perfekt til Sophies yrke som hotellpike. Det forventes at hun skal oppføre seg som et spøkelse, gjøre jobben sin og blande seg minst mulig inn i andres liv, men det er bare ved å trosse disse forventningene at hun kan fortelle sin egen historie.
Ved å tjuvlytte på kollegene mine oppdager jeg at hotelldirektøren Bernard har en affære med husholdersken Linda. Forholdet er ironisk med tanke på at Linda, som er «lykkelig gift» og svært rask til å irettesette sine underordnede for upassende påkledning og oppførsel, er den skyldige bak alle anti-skilsmissebrosjyrene som ligger strødd rundt på hotellet. Stuepiken Wendy gir Linda beskjed ved å skrible «hyklerkjerring» på døren hennes med rød leppestift.
Jeg velger å viske ut meldingen i stedet for å kaste Wendys leppestift – den rykende pistolen jeg finner i skapet hennes – slik at ingen får sparken. Jeg kaster imidlertid de homofobiske brosjyrene.
(Bildekreditt: Lowbirth Games)
De støtende brosjyrene er imidlertid mer enn kontekstuelle veivisere. Etter hvert som jeg rydder opp på soverommene og finner en rekke lesbebøker gjemt i rotet, begynner jeg å føle at spillet ikke så lite subtilt indikerer at lavendelskrekken og institusjonell diskriminering kommer til å spille en større rolle i handlingen. Det faktum at jeg valgte Beth som min medsammensvorne, gjør avsløringen enda mer påtagelig.
Jeg vil ikke røpe hva som skjer i selve historien, men den enorme presisjonen og omtanken som This Bed We Made behandler tunge temaer med, er et sjeldent funn. Spillet berører ikke bare smertefull sosialpolitikk, men kommenterer den aktivt på en måte som føles oppløftende og dypt rørende. Jeg kan ikke forestille meg at det hadde vært like sterkt hvis jeg hadde valgt å rekruttere Andrew som min følgesvenn, men ved å ta med Beth på reisen ble denne fantastiske noir-thrilleren også en romantisk thriller.
This Bed We Made er ute nå på PC, PlayStation og Xbox. Du kan finne ut hvilke andre skjulte perler vi har spilt i Indie Spotlight-serien vår.