Hvordan en fan av bordrollespill gjorde podcasten sin til en offisiell kampanjebok

Har du noen gang drømt om at den hjemmelagde bordrollespillverdenen din skal bli noe stort? At settingen din – enten det er D&D eller noe annet – blir «offisiell» med kunstverk og en innbundet bok som står i hyllen? For mange av oss er det bare en dagdrøm. For Ellinor DiLorenzo er det virkelighet.

«Det er ganske surrealistisk, og jeg kan fortsatt ikke fatte at det skjer», sier DiLorenzo når vi snakker om hennes nye bok Vaesen: The Lost Mountain Saga, som er basert på hennes egen dramaserie med samme navn. «The Lost Mountain Saga-podcasten var et veldig spesielt prosjekt for meg, følelsesmessig sett, siden det på en måte passet sammen med mitt første svangerskap, og nå skrev jeg bokversjonen under mitt andre svangerskap. Så det er så mye kjærlighet knyttet til denne sagaen, og i likhet med å se barnet ditt utforske verden, har det vært så kult å se den kreative babyen min blomstre og fortsette å vokse.»

Hjemmebanefordel

En ung, blond jente sitter i en gyngestol med en skummel dukke i hånden.

Kunstverket til The Lost Mountain-podcasten slår an tonen med en gang (bildekreditt: The Lost Mountain Saga-podcasten).

På mange måter ble DiLorenzos podkast født av koronaviruset. Podcasten ble skapt midt i coronatiden, da den hadde klørne rundt strupen vår som et spesielt krigersk troll, og viste seg å være en utvei. Ifølge henne selv hadde hun «ikke jobbet med noe på en stund på grunn av pandemien» og ville gi sine «venner og ekstremt talentfulle medprogramledere i podden, Sydney Amanuel og Anne Richmond, en morsom liten opplevelse for å distrahere fra det forferdelige som skjedde i 2020.»

Det skulle imidlertid ikke bruke Dungeons and Dragons-bøker eller andre velkjente systemer som Call of Cthulhu. I stedet valgte DiLorenzo noe nytt – Vaesen, designet av Free League. Vaesen er basert på Johan Egerkrans’ nordiske skrekk, og utforsker en forskrudd versjon av viktoriatiden der skandinaviske monstre fra folkloren lurer i skyggene. Spillerkarakterene styrer noen av de få menneskene som kan se disse skapningene (eller vaesen, som de kalles), og ideen satte fyr på DiLorenzos fantasi.

Jeg ville fortelle en autentisk historie om min egen kultur, om ting som det internasjonale publikummet kanskje ikke vet noe om…

Ellinor DiLorenzo

«Vaesen hadde nettopp kommet ut, og handlingen utspiller seg ikke bare i hjemlandet mitt, Sverige, men også i hjembyen min, Uppsala, og i min favorittperiode, 1800-tallet. Jeg ville fortelle en autentisk historie om min egen kultur, om ting som et internasjonalt publikum kanskje ikke visste om», sier DiLorenzo. «Jeg synes også at spillmekanikken er interessant nok til å være utfordrende, men ikke ekstremt kompleks, slik at både nybegynnere og veteraner kan ha glede av den. Jeg elsker også pene ting, og Vaesen er sannsynligvis den peneste rollespillboken jeg noensinne har sett.»

Les mer  Middle-earth Enterprises sier at MTG Ringenes Herre er en "trofast tilpasning", og jeg er helt enig.

Podcasten gikk i to sesonger, og selv om det ikke var det DiLorenzo hadde sett for seg («Jeg hadde opprinnelig veldig ambisiøse ideer for formatet, og ville at det skulle være en dyr high-end TV-produksjon med kulisser og kameraer, men jeg hadde ikke penger, så podcasten ble det beste alternativet»), ble det en hit med nesten 30 episoder totalt.

Det er slike ting som gjør at man blir lagt merke til.

Tilbake til begynnelsen

En skapning med hoggtenner dukker opp under et tre i et kunstverk fra Vaesen: The Lost Mountain Saga.

I likhet med den grunnleggende Vaesen-regelboken har illustrasjonene i Lost Mountain Saga noe eventyrlig over seg (Image credit: Free League).

Etter å ha blitt kontaktet av Free Leagues medgrunnlegger og administrerende direktør Tomas HÄrenstam, begynte hjulene å snurre for å lage en offisiell, publisert versjon av Lost Mountain-eventyret. Men det var selvsagt ikke bare en copy-paste-jobb.

«Jeg hadde notatene mine fra podkast-versjonen, men de var ganske elendige… De var over alt», sier DiLorenzo. «Så jeg begynte fra begynnelsen, kuttet ut de historiene som ikke passet inn, og utdypet både NPC-ene og Vaesen. Jeg bestemte meg for å dele buene inn i fem kapitler/eventyr. Det var veldig nyttig å allerede kjenne begynnelsen, midten og slutten, men det krevde mye arbeid å få det til å bli en sammenhengende kampanje som fulgte de faktiske kampanjereglene i Vaesen. Siden historien bare fantes i hodet mitt under podcasten, kunne jeg alltid gi vage svar til spillerne mine, men siden dette er skrevet for andre [spilleledere], måtte jeg få ned detaljene. Noe som var litt vanskelig. Du kan ikke bare si ‘…og vi går over i svart’ til en spilleleder som trenger en faktisk statistikkblokk!»

«Jeg fikk også mye hjelp av Tomas og Kiku, redaktørene mine, til å få det hele til å henge på greip. De kom med mange gode ideer og korrigerte meg når jeg beveget meg for langt inn på ikke-Vaesen-territorium, samtidig som de opprettholdt essensen i historien jeg ønsket å fortelle.»

Det sosiale spillet

Et hodebilde av Ellinor DiLorenzo, som ser rett frem.

(Bildekreditt: Ellinor DiLorenzo)

Når det gjelder Lost Mountain Sagas tilnærming, bemerker DiLorenzo (som du finner på Twitter @ellidilorenzo) at hun ikke har «lagt til noen ny mekanikk, og det følger reglene fra Vaesen Core Rulebook, men det er definitivt litt annerledes enn mange andre eventyr. Spillerne oppfordres mer enn noensinne til å spille det «sosiale spillet». Det er mange dødelige møter og mange skremmende, noen ganger triste, bilder, men hvis spillerne bare bruker rå makt, vil de mest sannsynlig ikke lykkes.»

Les mer  MTG Outlaws of Thunder Junction-undersett forklart: lovlighet, alternativ kunst og boostere

Å skrive for en podkast sammen med vennene sine er selvsagt også noe helt annet enn å skrive en bok. DiLorenzo forteller at de vanskeligste delene å tilpasse var de som inneholdt mye rollespill, men som likevel inneholdt viktige ledetråder for handlingen. Fordi venninnenes bakgrunnshistorier ikke kunne brukes, var det vanskelig å skille de to delene fra hverandre. På samme måte måtte seriens vektlegging av sosiale intriger uten kamp justeres – som DiLorenzo påpeker, ville det ellers ført til «et ganske kort eventyr i en kampanje.»

Den største utfordringen var likevel å slippe unna begrensningene hun hadde pålagt seg selv.

«Uten å røpe for mye, var podcasten alltid ment å være en sesongbasert greie, noe som betyr at jeg ga veldig få muligheter til å ‘fortsette’ historien etterpå. Ikke nødvendigvis gjennom død, men på andre måter (lytt hvis du vil vite!). Det er ikke tilfellet i boken. Det er dødelig, og mye står på spill. Men spillerne kan fortsette å spille karakterene sine etter at kampanjen er over hvis de vil … Vi gjorde også endringer i noen av NPC-ene for å få det til å passe bedre til Vaesen-universet. Jeg hadde tatt meg mange friheter under podcasten, men Tomas og Kiku sørget for at historien er kompatibel med alle Vaesen-grupper.»

Møte med heltene dine

Et lite vesen som ser lykkelig ut, går med en kurv med sopp.

For DiLorenzo var det et høydepunkt å se kreasjonene sine komme til liv som illustrasjoner (Image credit: Free League).

For DiLorenzo var det å få jobbe med Free League-teamet et klart høydepunkt i prosjektet.

«Jeg er så vant til å jobbe alene, og det kan av og til være ensomt og gjøre deg veldig sårbar – spesielt hvis du gjør noe som folk ikke liker», avslører hun. «Men å ha et helt team som passer på deg slik de har gjort, føltes spesielt. Mange kreative har vanskelig for å gi fra seg kontrollen, spesielt når det er noe så personlig som The Lost Mountain Saga var for meg, men de er alle så dyktige og profesjonelle, og jeg stolte på dem gjennom hele prosessen.»

Verdensbygging

En paddelignende skapning i frakk og flosshatt fra Vaesen: The Lost Mountain Saga.

(Bildekreditt: Free League)

Har DiLorenzo noen favorittbilder fra boken? Absolutt. «Fra Johan [Egerkrans] elsker jeg selvsagt omslaget, men jeg elsker også hans versjon av Vaettir og Nissar. De er disse små skapningene som sameksisterer med mennesker, og for meg er det akkurat det jeg tenker på når jeg tenker på Vaesen. Fra Anton [Vitus], hans versjon av min favorittkarakter gjennom tidene og en fremtredende NPC i spillet: Franzibald Hansen. Takket være kunsten hans vil jeg skrive en helt egen serie om Franzibald.»

Les mer  D&D-utvikleren sier at det ikke blir noen ny utgave av spillet fordi spillerne ikke får nok av denne.

Naturligvis var det også ganske kult å få karakterene og historien sin omgjort til kunst av Johan Egerkrans – hvis arbeid inspirerte Vaesen i utgangspunktet – og Anton Vitus.

«Første gang jeg så Johans omslagsbilde til boken, begynte jeg å gråte. Jeg har vært en stor fan av ham lenge. Og Anton er nok en av de beste kreative kreatørene jeg har jobbet med. Han hjalp også til med bildene til podcasten. Det jeg liker best, er å jobbe med folk som kan ta ideen din og gjøre den bedre, og både Anton og Johan har den evnen.»

Hva blir det neste for DiLorenzo? Kommer vi til å fortsette å se hennes byline på de beste bordrollespillene? I likhet med monstrene i boken hennes holder hun svaret hemmelig – men sjansene er gode. Og ærlig talt er det greit å holde kortene tett til brystet; hun lever ut en drøm så mange spillere har hatt, så hvorfor ikke sole seg i den en stund?

Det er en god tid for fanskapere – det nylig annonserte Gloomhaven: Buttons & Bugs utvikles av en spiller etter å ha laget sin egen bordfrie versjon av RPG-brettspillet for et par år tilbake, og vi gravde inn i den reisen med vår funksjon om hvordan Gloomhaven ble forvandlet fra et av de største brettspillene til et av de minste.

Oppsummering av dagens beste tilbudDungeons & Dragons Starter Set: Dragons£19.23Se alle priserSe alle priserRedaktørens valgRunehammer Index Card RPG Master Edition£35£31.33Se alle priserThe One Ring Starter Set£36.87Se alle priserStarfinder Beginner Box£40.50£34.45Se alle priserEvil Hat Productions Blades in the dark£24.99Se alle priserVi sjekker over 250 millioner produkter hver dag for de beste prisene

Frenk Rodriguez
Hei, jeg heter Frenk Rodriguez. Jeg er en erfaren forfatter med en sterk evne til å kommunisere tydelig og effektivt gjennom mitt forfatterskap. Jeg har en dyp forståelse av spillindustrien, og jeg holder meg oppdatert på de siste trendene og teknologiene. Jeg er detaljorientert og i stand til å analysere og evaluere spill nøyaktig, og jeg tilnærmer meg arbeidet mitt med objektivitet og rettferdighet. Jeg bringer også et kreativt og nyskapende perspektiv til skrivingen og analysen min, noe som bidrar til å gjøre guidene og anmeldelsene mine engasjerende og interessante for leserne. Samlet sett har disse egenskapene tillatt meg å bli en pålitelig og pålitelig kilde til informasjon og innsikt innen spillindustrien.