Det var en bittersøt opplevelse å langsomt bli ferdig med Baldur’s Gate 3 i løpet av flere måneder, mens Larian jevnlig lanserte nye funksjoner og justeringer av livskvaliteten. Tenk deg at du spiser deg gjennom en trestjerners Michelin-buffé, og at kelneren av og til kommer ut for å legge til enda en god rett. Og så viser den femte ekstra retten seg å være noe du virkelig ønsket deg – la oss kalle den Inventory Management Soufflé – men nå er du allerede mett og klarer ikke å spise så mye av den. Du vet, det var veldig godt, men hvis jeg hadde ventet litt lenger før jeg satte tennene i det, ville jeg kanskje ha likt dette mye bedre.
Denne tanken – eller en mindre metaforisk versjon av den – har jeg tenkt mye i år. 2023 var et fantastisk år for å spille spill, og kanskje et enda bedre år for å vente på å spille spill. Den comeback-sementerende utgivelsen av Cyberpunk 2077: Phantom Liberty og den tilhørende 2.0-oppdateringen er sannsynligvis det mest ekstreme eksemplet på å vente på forbedringer. Men selv for spill som først ble lansert i år, kan det å vente en måned eller to føre til et dramatisk forbedret førsteinntrykk.
Gjør gode rollespill enda bedre
(Bildekreditt: Larian Studios)
Baldur’s Gate 3 er et interessant eksempel fordi det ble lansert etter Early Access i en generelt god forfatning. Dette var ikke en «vent til de fikser det»-katastrofe som PayDay 3, langt ifra. Det var ingen grunn til å vente med å spille det, og det gjelder stort sett alle spillene jeg skal snakke om. Jeg storkoste meg med Baldur’s Gate 3 selv uten de mange oppdateringene etter lanseringen, og det var gøy å ta del i lanseringshypen rundt rollespillet. Det er en av de få fordelene ved å spille et spill rett fra starten. Det er ikke mulig å gjenskape det nye spillmiljøet der alle finner ut av ting og jobber seg gjennom det nye innholdet samtidig, og praten i fellesskapet er på topp. Det er gøy! Lanseringsdagen kan være morsom, i hvert fall når den går etter planen.
Når det er sagt, er dagens Baldur’s Gate 3 langt bedre enn Baldur’s Gate 3 i august. En del av meg skulle virkelig ønske at jeg kunne spille det for første gang – ikke for å nyte det samme om igjen, men for å få en mer polert og mindre fiksete opplevelse. Og ja, jeg kunne bare laget en ny karakter for en ny kampanje, men jeg har mange andre spill som kaller på meg akkurat nå. Og som jeg sa tidligere, har jeg allerede nok å gjøre.
Jeg misunner de som starter reisen med funksjoner som det magiske speilet tilgjengelig, med epilogen etter spillet klar til bruk, med en lagerstyring som ikke suger kolossalt, med strammere ytelse for akt 3 og med den viktige penisfysikken. Baldur’s Gate 3 er et spill med mye friksjon innbakt i designen, men disse oppdateringene har slipt ned utilsiktede ujevnheter og gitt en mye jevnere opplevelse. Dag én var et strålende tidspunkt å spille Baldur’s Gate 3 på – det er ikke uten grunn at det topper listen vår over de beste spillene i 2023 – men når vi nærmer oss slutten av året, har det aldri vært et bedre tidspunkt.
(Bildekreditt: Bethesda)
Jeg vil gi megarollespillet Starfield en annen, noe paradoksal vurdering. Man kan argumentere for at alle spill kan forbedres kontinuerlig med flere oppdateringer, men hvis vi går for langt i den retningen, må vi vente i all evighet på en bedre versjon. Når det er sagt, når det gjelder uutnyttet potensial, føles det som om den beste tiden for å spille Starfield ennå ikke har kommet, selv om det kjører og spiller mye bedre i dag enn det gjorde i september. Og igjen, det er ikke slik at det er, eller noen gang har vært, helt uspillbart. I Starfield-anmeldelsen vår får det full pott med stjerner, for til tross for den helt berettigede kritikken av Bethesdas designprinsipper og Starfields utførelse av dem, kan det være vanskelig å legge det fra seg hvis du virkelig kjenner deg igjen i spillets visjon.
Mange elsker allerede Starfield, men det er også mange som ikke gjør det, eller i det minste ikke elsker det fullt så høyt som de hadde håpet. Jeg vet ikke om det er mulig å gi Starfield en Skyrim-arv, for ikke å snakke om å få det opp på nivå med Baldur’s Gate 3 eller dagens Cyberpunk 2077. Jeg vil imidlertid vedde på at Starfield vil være mye morsommere om, la oss si, et halvt år. Bethesda lover støtte for innebygde modifikasjoner, bykart, forbedrede reisemuligheter og mye mer i de kommende oppdateringene. Hvis utgivelsestidsplanen tillater det, er det nok i midten av 2024 jeg kommer til å sette meg skikkelig inn i Starfield.
La live service-spillene dekomprimere
(Bildekreditt: Blizzard)
Jeg sier ikke at du aldri skal spille spill ved lansering. Jeg tok en uke fri fra jobben for å spille Elden Ring da det kom ut, og jeg kommer nok til å gjøre det igjen for Elden Ring 2: Electric Boogaloo, eller kanskje bare DLC-en. Jeg mener at man aldri bør forhåndsbestille spill, men det er heller ikke poenget. Poenget mitt er at det alltid er bedre for pengene å vente med å spille spill – med mindre du kjøper Nintendo-spill, som fortsatt kommer til å koste 60 dollar lenge etter at du og jeg er tilbake i romstøv – og ofte bedre for tiden din.
Det er mer sannsynlig at spill i visse sjangre har problemer når de lanseres, og ingenting kommer ut med så mange feil som live service-spill. Diablo 4 er sannsynligvis det tydeligste eksemplet fra 2023 på hvordan noen måneder med feedback-informerte oppdateringer kan forbedre et spill dramatisk. Etter å ha spilt mye Diablo 3 visste jeg fra starten av at jeg ikke ville spille Diablo 4 fra dag én. Jeg trengte ingen krystallkule for å forutse at det ville bli et rot i minst noen uker. Se og se, Diablo 4s lansering og åpningssesong var rotete, for å si det mildt. For å si det mindre vennlig, er jeg glad for at jeg hoppet over hodepinen i sesong 1.
(Bildekreditt: Blizzard)
Det er alltid de små detaljene. XP-grind, drop-rater, klassebalanse, endgame-loop, hull i ressursøkonomien. Som nystekt kjøtt trenger disse tingene tid til å hvile. Diablo 4s kjerne har vært solid fra starten av, men det manglet litt finesse og lang levetid. Heldigvis har sesong 2 vært ganske transformativ. Bare ved å lese patch-notatene kan jeg se hvor mye ting har blitt bedre, i tillegg til at fellesskapet er synlig gladere i dag, og alle Diablo-kompisene mine forteller meg at spillet er i mye bedre form. Ting har gått omtrent som jeg spådde, noe som betyr at denne måneden ser ut som et mye bedre tidspunkt å bli sugd inn i Diablo 4, spesielt med ferien som kommer.
Dette er bare en personlig regel jeg har, og i likhet med regelen min om å hoppe til det nyeste spillet i en serie, er det en sak fra sak til sak. Da jeg skrev anmeldelsen min av Armored Core 6, var jeg allerede begeistret for FromSoftwares siste mech-slagsmål, men det er ikke til å stikke under en stol at en viss våpenbalansering etter lanseringen har gjort flere bygg og spillestiler langt mer levedyktige og morsomme. Det samme gjelder Remnant 2, som jeg også likte godt ved lanseringen, og Lies of P, som ikke bare har justert våpnene, men også fikset de fleste av de kunstig forlengede, unnvikende windup-bossanimasjonene. Alle disse spillene var gode ved lanseringen. Nå er de bedre! Så hvis du tar med deg noe fra denne artikkelen, er det at du ikke bør la deg lure av FOMO. Opplevelsen din kommer ikke til å forsvinne. Du har ingenting å tape og mye å vinne på å vente med å spille selv de største spillene – spesielt de største spillene.