Den fulle fyren på toalettet på nattklubben ba meg sjekke GameStop på Fifth Avenue. Til tross for at han var beruset i de små timene på lørdag morgen – hans utydelige tale var knapt hørbar i forhold til den dempede bassen og pianosløyfene som drønnet ut fra hovedrommet – var han klar på at det kanskje, bare kanskje, fantes et eller to eksemplarer av Suikoden 3 i spillbutikkens tilbudskasser. I en lignende tilstand av ubesindighet omfavnet jeg den fremmede med åpne armer, takket ham og vaklet ut på dansegulvet igjen.
Uansett hva som skjedde, skulle jeg nå definitivt kjøpe en PS2 med NTSC-region som supplement til PAL-konsollen hjemme i Skottland. Jeg sjekket klokken: den var litt over fem om morgenen. Den nederlandske DJ-en Ferry Corsten hadde fortsatt en time igjen av settet sitt. Jeg skulle fly hjem til Glasgow kl. 16.00 senere på dagen. Og GameStop på Fifth Avenue åpnet ikke før om noen timer.
Spill det igjen
(Bildekreditt: Konami)NOD TIL KLASSIKERNE
(Bildekreditt: Konami)
Suikoden 1 og 2 remastere gir nye spillere tilgang til de gamle JRPG-spillene neste år.
Jeg oppdaget Suikoden-serien ved en tilfeldighet. Da jeg fylte 12 år i 1998, brukte jeg penger fra familien til å kjøpe NanaOn-Shas rytmespill PaRappa The Rapper på PSOne. Jeg hatet det – så mye at jeg byttet det inn i den lokale spillbutikken bare noen dager senere. Jeg hadde ikke hørt om Suikoden før da, men den nydelige bildeboksen fanget blikket mitt, og løftet om å føre krig mot et korrupt imperium og bygge opp en hær med 108 spillbare figurer fanget fantasien min. Det var ikke lenge siden jeg hadde fullført Final Fantasy 7 for første gang, så min erfaring med JRPG var begrenset, men jeg forelsket meg i Yoshitaka Murayama og Konamis flaggskip fra tittelskjermen og utover.
Spol frem et par år, og Suikoden 2, et spill som nå regnes som et av de beste JRPG-spillene gjennom tidene – og som jeg i ettertid har sammenlignet med Pokemon-møter-Game of Thrones – kom til Europa. Suikoden 3 bygget videre på alt forgjengeren hadde satt på plass og utvidet det til det ugjenkjennelige. Oppfølgeren er den dag i dag et av de beste spillene jeg noensinne har spilt, med over hundre spillbare figurer, hver med en rekke skreddersydde våpen, rustninger og magi, og en rekke dyptfølte og sofistikerte bakgrunnshistorier.
Da Suikoden 3 ble annonsert i 2001, var jeg helt fra meg. Det tredje spillet var det første i serien som kom til PS2, og det var også det første som tok i bruk 3D-grafikk – i motsetning til de to første spillenes 2D-grafikk i Alundra-stil – og det første som vevde fortellingen rundt ikke én, ikke to, men tre forskjellige hovedpersoner. Allerede fra de første skjermbildene som ble delt i de trykte magasinene den gangen, var det tydelig at en rekke figurer var med igjen, både gode og onde, og jeg kunne ikke vente med å fortape meg i nok et high fantasy-utfluktsmål med magi, drager og episke turbaserte kamper. Helt til det ble annonsert som eksklusivt for USA og Japan. Og den 11. juli (Japan) og 24. oktober (USA) i 2002 ble dager som skulle ha vært festdager, til sørgedager.
Suikoden 4 og Suikoden 5 kom til Europa i henholdsvis 2004 og 2006 – sistnevnte er seriens siste hoveddel – og jeg kastet meg over dem og spilte begge spillene kort tid etter at de var ferdige. Som du kanskje kan forestille deg, eksisterer alle Suikoden-spillene innenfor det samme delte universet og den samme utvidede tidslinjen, og selv om hvert spill i stor grad er frittstående når det gjelder fortellingen, har jeg alltid følt at jeg hadde et stort hull i seriekunnskapene mine. Fan-drevne nettsteder som Suikosource bidro til å fylle hullene – det er verdt å merke seg at Suikoden 3 er noen år eldre enn YouTube – men ingenting slår det å få hendene skitne med den ekte varen.
De samme prinsippene gjelder for forbruker-til-forbruker-nettsteder, og det største og mest kjente av dem er nok eBay. Jeg visste hva eBay var på begynnelsen og midten av 2000-tallet, men jeg begynte ikke å bruke det regelmessig før på 2010-tallet. Når det er sagt, sjekket jeg etter PS2-konsoller i NTSC-regionen i, jeg vil si i 2003, kanskje 2004-ish, men alle som var tilgjengelige, når jeg også tok hensyn til frakt, moms og toll, var langt utenfor min prisklasse.
Seieren
(Bildekreditt: Konami)
«Det var vel passende med tanke på at jeg plukket opp det originale Suikoden brukt i en spillbutikk for mange år siden?»
Så i 2008, etter et dødsfall i familien, booket mamma, pappa, kjæresten min og jeg oss inn for tre netter i New York. Foreldrene mine reiste videre til Boston, mens kjæresten min og jeg dro tilbake til Glasgow, og vi tilbrakte de tre første dagene med å kjøre rundt på Manhattans turistattraksjoner – fra Empire State Building til Staten Island, Little Italy, Central Park og mye mer. Til slutt skulle vi egentlig ha slått oss til ro den siste fredagskvelden… men så oppdaget jeg at nevnte DJ Ferry Corsten spilte på den nærliggende, nå nedlagte nattklubben Pacha.
Det var der i festens hete – preget av høy musikk, stroboskoplys og røykmaskiner – at jeg kom i prat med den tilfeldige fremmede på toalettet om videospill. Vi snakket om våre favoritter opp gjennom årene, våre foretrukne sjangre og best rangerte serier. Jeg nevnte Suikoden og hvordan jeg alltid har beklaget meg over at jeg ikke har kunnet spille det tredje spillet fra 2002, seks år tidligere, hvorpå den fremmede bare sa: «Har du prøvd GameStop på Fifth Avenue?».
Det hadde jeg selvfølgelig ikke, men plutselig fikk jeg blod på tann. Jeg la en plan på flekken: Jeg skulle dra til GameStop når de åpnet dørene, skaffe meg en PS2-konsoll fra USA, og så skulle jeg plyndre tilbudsavdelingen for å finne et utrangert eksemplar av Suikoden 3. Det var vel passende med tanke på at jeg kjøpte det originale Suikoden brukt i en spillbutikk for mange år siden? Så skulle jeg reise hjem til Skottland og spille Suikoden 3 og forelske meg i det på nøyaktig samme måte som jeg hadde forelsket meg i alle de andre spillene til da.
Og det var akkurat det jeg gjorde. Jeg ble værende til klubbens portforbud kl. 08.00, lenge etter at DJ-en hadde gått. Jeg dro kjæresten min rett ned til GameStop på Fifth Avenue i gårsdagens klær, jeg ventet på at sjefen skulle komme og åpne, jeg kjøpte en brukt PS2 fra den amerikanske regionen og… trommevirvel… jeg klarte ikke å få med meg et eksemplar av Suikoden 3. Jeg var helt knust.
(Bildekreditt: Konami)
Men jeg prøvde meg på eBay igjen for første gang på mange år. Det krevde litt leting, men jeg klarte å få tak i et brukt eksemplar av Suikoden 3, pluss moms og frakt, for under 50 pund (som på den tiden trolig tilsvarte rundt 80 dollar). Jeg spilte Suikoden 3 til døde, og det var fantastisk – så mye at det nå er mitt favoritt-JRPG. Jeg elsker Suikoden 2, og jeg elsker Chrono Trigger, Final Fantasy 7 og Final Fantasy 8, men Suikoden 3s historie, karakterer og ren og skjær raritet gjør at det for meg er helt over resten.
Hvis du har lyst til å sjekke det ut, bør du vite at Suikoden 3 kom ut i PlayStations digitale butikker i alle regioner i 2015, og at det også har fått en ny HD-remaster laget av fans. Jeg ville elsket å gjenoppleve følelsen av å spille det for aller første gang – og jeg ville utstått seks års ventetid, en transatlantisk reise, en beruset samtale og en søvnløs natt i Big Apple på nytt uten å nøle.
Kast bort fritiden din på de beste rollespillene som utkjemper virtuelle kriger akkurat nå.