Øynene mine blir blanke når jeg trykker på X-knappen på kontrolleren. Jeg har elsket Persona 3 Reload så langt, og har allerede likt det lille jeg spilte av den stilige Persona 5-infuserte nyversjonen i forhåndsvisningen min i fjor, men disse tenåringene elsker å snakke. Sosiale rollespillelementer er en integrert del av spillet, og de ligger mellom fangehullskryper-segmentene jeg lengter etter å komme tilbake til, så jeg lider meg gjennom dem i kjedelig stillhet og venter på at natten skal falle på.
Jeg er klar over at denne unike genetiske sammensetningen er akkurat det som gjør Persona 3 Reload til et Persona-spill i det hele tatt. Etter å ha spilt hele 10 timer med Persona 3 Portable, trodde jeg at det ville være enkelt for meg å hoppe tilbake til Gekkoukan High i denne animerte, ikke-visuelle nyinnspillingen. Men uansett hvor mye jeg prøver å leve meg inn i historien, er tempoet for lavt for meg akkurat nå. Jeg sliter med å synes at hovedpersonens skolehverdag er mer interessant enn de langt mer actionfylte 25-timers-greiene hans, og det krever alt jeg har for ikke bare å spole gjennom all dialogen.
Persona er ikke tilfredsstillende
(Bildekreditt: Atlus)Elegant og stilig
(Bildekreditt: Atlus)
Uansett hvilken versjon du liker best, har Persona 3 Reload kanskje de beste menyene i JRPG-historien.
La meg få én ting på det rene: Jeg er veldig glad i rollespill og historiedrevne spill. Så mye at jeg ofte kan overse svakere eller repeterende kamper hvis historien er god nok – Far Cry 5, jeg ser på deg. Men når det gjelder Persona 3 Reload og hele skolegårdsfantasien, har jeg det motsatte problemet. Dette er et av de mest elskede JRPG-spillene der ute, et gotisk melodrama fortalt over flere måneder i spillet. Det skal visstnok ha erobret legioner av hjerter gjennom utallige remakes og remastere opp gjennom årene, men likevel sitter jeg her og undervurderer det.
Til tross for min lunkne reaksjon på historien, er jeg fullstendig betatt av spillets turbaserte kamp. Å utforske Tartarus om natten og herje med skyggene er dypt tilfredsstillende for meg, og det samme gjelder prøve-og-feile-metoden for å finne ut av fiendens svakheter og taktikken jeg kan bruke for å utnytte dem. Når jeg ikke presser hver eneste HP- og SP-dråpe ut av utforskergruppen min om natten, hamstrer jeg nytt utstyr, medisiner og våpen på kjøpesenteret etter skoletid. Samtidig må jeg balansere spillets krav om at jeg må jobbe med de sosiale båndene mine – relasjoner med NPC-er – slik at jeg kan styrke personlighetene mine gjennom de tilsvarende arkanene. Det høres litt komplisert ut, men når alt kommer til alt, kan jeg ikke klage på at jeg må spille rollespill i et rollespill.
(Bildekreditt: Atlus)
Kanskje har jeg et snev av RPG-tretthet, men jeg er fast bestemt på å finne en vei inn i Persona 3 Reload.
Akkurat nå føles det altfor brått: Jeg kjemper mot skygger og påkaller kule soul-Pokemon i det ene øyeblikket, og snoozer meg gjennom engelsktimen i det neste. Det er den typen Buffy the Vampire Slayer-fantasi jeg trodde jeg ville elske, men ennå venter jeg på å bli imponert. En ting jeg imidlertid er veldig klar til å rose, er hvor godt de to verdenene smelter sammen ved hjelp av Social Links-mekanikken.
Siden den er en så viktig del av personasammensetningen, er jeg definitivt mer motivert til å spise ramen med Kenji etter timen hvis det betyr at jeg blir en bedre fighter i Tartarus senere. Men faktum er likevel at hvis jeg ikke hadde vært så bevisst på min nåværende persona og den tilhørende arcana-klassen, ville jeg hatt svært liten grunn til å utforske forholdet til klassekameratene mine i det hele tatt – spesielt så tidlig i spillet.
Kanskje har jeg et snev av RPG-tretthet etter det fantastiske året 2023, men jeg er fast bestemt på å finne en vei inn i Persona 3 Reload. Etter å ha spilt til et visst punkt allerede i P3P, vet jeg at den virkelige historien knapt har blitt etablert for meg ennå, selv om jeg har kommet meg gjennom så mye av Tartarus. Er jeg bare frustrert over å måtte tråkke opp gamle stier på nytt? Er det min manglende JRPG-erfaring som står i veien for min egen glede? Jeg har ingen anelse ennå, for å være ærlig, men jeg nøyer meg med å ha det gøy i perioder, inntil den virkelige magien i Persona 3 Reload åpenbarer seg for meg.