Få hovedpersoner har lidd mer som følge av nominativ determinisme enn Max Payne. Med en spilldebut som begynte med at kona og barnet hans ble brutalt drept av narkomane, og en katalog av utallige personlige tragedier siden, har denne tidligere NYPD-detektiven levd opp til navnet sitt i nesten to tiår.
Max er kanskje så hardkokt at han ikke ville sett malplassert ut innpakket i fargerik plast og slengt i en pose med bland-selv-mat, men hans tilsynelatende endeløse kynisme og konstante vittigheter gjør ham vanskelig å hate. Vel, det vil si, helt til Max Payne 3.
Tid for å gå på hælen
(Bildekreditt: Rockstar Games)SUBSCRIBE!
(Bildekreditt: Future, Remedy)
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet PLAY – abonner her for å spare på prisen, få eksklusive forsider og få det levert på døren eller enheten din hver måned.
Selv om han unektelig er overdrevent voldelig, hever hver av de sjarmerende melodramatiske ytringene hans ham over den typiske kjeltringen. Vi ble glad i Max, men det tredje spillet snudde opp ned på alt vi trodde vi visste.
Spillet starter ni år etter hendelsene i de to første filmene, og du blir umiddelbart kastet inn i rollen som en nesten ugjenkjennelig mann. Etter å ha flyttet til São Paulo i jakten på et nytt liv, blir det klart at Max, som ikke engang kan snakke det lokale språket, er isolert og ute på dypt vann.
Det er lett å beklage tapet av de forseggjorte, vittige kommentarene hans, som har blitt erstattet med en tirade av enstavelsesord, men Max er ikke lenger den smålåtne actionhelten vi er vant til: Han er plaget av skyldfølelse og forkludret av både lammende alkoholisme og en avhengighet av smertestillende.
Vi ser ham mer nedtrykt og desperat enn noensinne, og selv om noen vil avfeie denne forvandlingen som ukarakteristisk, er det en passende avslutning på hans utvikling. Det er grenser for hvor mange ganger man kan miste alt, og Max Payne 3 er en dyster skildring av en mann som har nådd bristepunktet.
Max er kanskje forandret, men hans gamle jeg skinner gjennom i et og annet poetisk øyeblikk.
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet PLAY – abonner her for å spare på prisen, få eksklusive forsider og få det levert på døren eller enheten din hver måned.