Navnet «Brad Pitt» har lenge vært synonymt med suksess i Hollywood. Med så mange uforglemmelige filmer på samvittigheten er det liten grunn til å tvile på hvorfor. Men hvilke filmer inneholder egentlig hans beste filmøyeblikk gjennom tidene?
Brad Pitt, som er født i Oklahoma og oppvokst i Missouri, var bare to uker unna å ta eksamen fra University of Missouri da han gjorde det mange Hollywood-håp har gjort og vil fortsette å gjøre: Han pakket kofferten og flyttet til Los Angeles.
Det begynte med mindre gjesteroller i TV-serier som Growing Pains, Dallas, 21 Jump Street og skrekkantologiserien Freddy’s Nightmares, og berømmelsen vokste i rollen som en kjekk haiker i Ridley Scotts drama Thelma & Louise fra 1991. Etter hovedrollen i filmen A River Runs Through it fra 1992, regissert av Robert Redford, skjøt Brad Pitts karriere fart som et løpsk tog – og den har ikke stoppet siden.
Brad Pitt er kjent som en Hollywood-hunk med en utstråling som skapt for magasiner, men han er også en formidabel skuespiller som kan vekke ekte følelser hos publikum: Sympati, misunnelse, angst og mye mer – Brad Pitt er selve definisjonen på en filmstjerne, og disse 32 beste filmøyeblikkene fra hans karriere er uten tvil grunnen til at han har vært en stor stjerne i flere tiår.
32. En enkel drinkbestilling (Babylon)
(Bildekreditt: Paramount)
I Damien Chazelles Babylon, som i mindre grad er et monument enn en gravstein over Hollywood slik det en gang var, spiller Brad Pitt den fiktive stumfilmstjernen Jack Conrad, som representerer filmstjernens høydepunkt i en svunnen tid. (På mange måter spiller Brad Pitt i bunn og grunn seg selv). I filmens åpningsscene, som utspiller seg på en overdådig herskapsfest hvis degenerasjon ville fått folket i Sodoma til å rødme, bestiller Jack Conrad kjølig en svært, svært komplisert drink til en servitrise som går litt for hardt ut. Men Jack bryr seg ikke. «Jen, jeg vil alltid se i din retning», sier han til henne. Og det, mine damer og herrer, er grunnen til at han er en filmstjerne.
31. Bokstavelig talt hver gang han danser (Burn After Reading)
(Bildekreditt: Focus Features)
I den svarte komedieklassikeren Burn After Reading fra Coen-brødrene spiller Brad Pitt den dumme treningsinstruktøren Chad som blir viklet inn i en utpressingsplan når han og hans medsammensvorne, treningssenterkollegaen Linda (Frances McDormand), tror de har snublet over topphemmelige regjeringshemmeligheter. (Det er bare notater til en memoarbok). Minst to ganger danser Chad både for å markere en feilaktig triumf og for å bekjempe total kjedsomhet under en spaning. Og hvem kan vel glemme når han tar telefonen for å utføre utpressing med en sint John Malkovich i den andre enden?
30. «Jeg håper du ser ting som skremmer deg» (The Curious Case of Benjamin Button)
(Bildekreditt: Paramount)
I David Finchers episke fantasy-drama The Curious Case of Benjamin Button spiller Brad Pitt en mann som eldes baklengs. Midt i filmen er det en vakker montasje av Benjamin Button, som etter å ha overlatt formuen sin til sin store kjærlighet og deres datter reiser verden rundt og lever et beskjedent liv på eksotiske steder på 1970-tallet. Scenen ledsages av en gripende fortellerstemme av Pitt, der Button gir datteren sin visdom om å «gjøre det beste ut av det».
«Jeg håper du lever et liv du er stolt av», sier han, «og hvis du finner ut at du ikke er det, håper jeg du har styrke til å begynne på nytt.»
29. Det er derfor de kaller det Akilleshæl (Troja)
(Bildekreditt: Warner Bros. Pictures)
Wolfgang Petersens Troja er kanskje ikke den mest trofaste filmatiseringen av Iliaden. Men med Brad Pitt i rollen som den berømte helten fra den trojanske krigen, er filmens klimaks – som innledes av en trehest med soldater, hvis fremkomst innleder plyndringen av Troja – Akilles i kamp med Paris (spilt av Orlando Bloom), broren til den falne prinsen av Troja, Hektor (Eric Bana). I en hevnaksjon skyter Paris en pil gjennom Akilles’ hæl, noe som svekker den ellers formidable og langt overlegne soldaten. Så hvis du noen gang vil huske hva det uttrykket handler om, så husk Brad Pitt med en pil gjennom ankelen.
28. En sjokkerende cameo (Deadpool 2)
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
Hele poenget med mutantsuperhelten Vanisher i Deadpool 2 er at du ikke ser ham. Han er usynlig. Men poenget kommer midt i filmen, når Vanisher – som medlem av Deadpools nystartede gruppe X-Force – går en sjokkerende død i møte under X-Forces første oppdrag. Etter å ha ignorert vindforholdene, blir Deadpools idé om en kul entré i fallskjerm avsporet når nesten alle X-Force-medlemmene dør på fryktelige måter. Vanisher flyr rett inn i elektriske ledninger, noe som gjør ham usynlig og avslører ingen ringere enn Brad Pitt. Pitt tok faktisk to timer av dagen for å spille inn sin cameo i filmen.
27. Bli plukket opp (Thelma & Louise)
(Bildekreditt: MGM-PathÉ Communications)
Brad Pitts største gjennombruddsrolle på kino var rollen som J.D., en glatt snakkende haiker i Ridley Scotts berømte drama om to kvinner som drar til Mexico etter at Thelma har drept voldtektsforsøket sitt. På veien møter de Brad Pitt i rollen som J.D., kledd fra topp til tå i cowboybukser og den største hvite cowboyhatten du noensinne har sett. Men den hvite hatten er bare en avledningsmanøver. Som J.D. senere avslører for Louise, er han en dømt raner som også er på rømmen. Så tidlig i karrieren beviser Brad Pitt at han er en filmstjerne når han så selvsikkert inntar rollen som en fremmed på drift som ikke har noe på seg, men som har alt å skjule.
26. Faller fra verdensrommet (Ad Astra)
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
I James Grays fantastiske sci-fi-film Ad Astra fra 2019 spiller Brad Pitt major Roy McBride, sønnen til en legendarisk astronaut som man lenge trodde var død. Filmen handler om mystiske strømstøt som truer med å gjøre slutt på alt liv på jorden, og det er opp til Roy å finne ut av det basert på hans merkelig personlige forbindelse til dem. I begynnelsen av Ad Astra setter filmen opp de rystende farene ved strømstøtene ved å la Roy McBride – om bord på en romstasjon som svever like over jordens atmosfære – bli vitne til den ødeleggende kraften i å ikke ha strøm i det hele tatt, mens Roy faller hvem vet hvor mange meter ned mot bakken. Gjennom Grays dyktige regi føler publikum praktisk talt at de faller ned på jorden sammen med Roy. Og det er bare begynnelsen på filmen.
25. Telefonsamtale fra pappa (Babel)
(Bildekreditt: Paramount)
I Alejandro GonzÁlez IÑÁrritus drama Babel fra 2006, som fletter sammen flere historier på forskjellige steder i verden, spiller Brad Pitt hovedrollen som Richard, en amerikansk turist i Marokko sammen med sin kone Susad (spilt av Cate Blanchett). Midt i usikkerheten om deres liv sammen blir Susan skutt av en kule på bussen deres. Etter med nød og neppe å ha kommet seg til sykehuset, ringer Richard hjem og blir trøstet av sønnens stemme. Fra å ha et dødens uttrykk i ansiktet til å bli helt glad, viser Brad Pitt hvorfor han ikke trenger store taler eller sveipende kameraer for å bevise hvorfor han er så god.
24. Parterapi (Mr. og Mrs. Smith)
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
Doug Limans livlige og sexy actionkomedie fra 2005 hadde Brad Pitt og Angelina Jolie i hovedrollene som et ektepar som ikke innser at de begge er spioner før de får i oppdrag å drepe hverandre. (Filmen gjorde at Pitt og Jolie begynte å date og deretter giftet seg, og ble et av Hollywoods mektigste par frem til skilsmissen i 2016). Filmen starter med et morsomt innblikk i deres forsøk på å reparere forholdet i parterapi. Liman retter klokelig kameraet kun mot dem, og sørger for at vi vet at det er forholdet deres som blir satt på prøve i denne parodien på spionthrillere og forstadsliv.
23. «Ingen ber om å bli etterlatt» (Babylon)
(Bildekreditt: Paramount)
Av de mange ulike fortellingstrådene er Babylon en krønike om stumfilmstjernen Jack Conrads oppgang og fall, som Brad Pitt tilfører enorm patos som en mann rammet av frykt for en verden i endring. Det inkluderer hans relevans som filmstjerne, ettersom lydfilmens inntog har forseglet utløpsdatoen hans. Når Jack konfronterer skribenten Elinor (Jean Smart) med en negativ artikkel, får han ingen unnskyldninger. I stedet blir Jack, som en pasient som får en dyster prognose fra legen sin, fortalt at selv om kjendisstatusen hans er over, har udødeligheten hans nettopp begynt via bilder som vil berøre fremtidige generasjoner. Selv om scenen har mye å takke Jean Smart og den elegante monologskrivingen for, fortjener Brad Pitt også ros for å holde seg i skinnet med sine tause ansiktsuttrykk – fanget i tette, intime nærbilder – som sier mye om smerte og åpenbaring.
22. Møte med mafiaen (True Romance)
(Bildekreditt: Warner Bros.)
Ingenting oppsummerer 1990-tallet bedre enn Brad Pitt som lytter til Soundgarden. I True Romance, regissert av Tony Scott og skrevet av Quentin Tarantino, har Brad Pitt en birolle som Floyd, den late, sløve romkameraten til Dick (Michael Rapaport), som uforvarende røper hvor hovedpersonene befinner seg til mafiaen som har kommet for å finne dem. Den forbløffende visuelle kontrasten mellom Floyd – med rufsete Kurt Cobain-hår, hvit muskeltrøye og surferstemme – og tungt bevæpnede mafiagutter i boksete dresser og 70-tallsbriller er en komposisjon som bare en regissør som Tony Scott kan få til. Og Brad Pitt er dypt underholdende som en fyr som er fullstendig uvitende om hva som står på spill.
21. Håndtering av Holli Would (Cool World)
(Bildekreditt: Paramount)
Kort tid etter suksessen med Who Framed Roger Rabbit la den berømte animatøren Ralph Bakshi frem et forslag til Paramount om å lage en live-action/animert hybrid-skrekkfilm. Etter omfattende omskrivninger ble filmen til Cool World, en mørkt komisk voksenfilm som blander live-action-bilder og animerte figurer. Brad Pitt spiller Frank Harris, en veteran fra andre verdenskrig som finner en ny karriere som detektiv i en alternativ virkelighet med tegneserielignende figurer. I en tidlig scene med femme fatale Holli Would, med Kim Basingers stemme og tegnet i hennes skikkelse, avviser Frank hennes desperate tilnærmelser. Brad Pitt var ennå ikke en stor stjerne da Cool World ble laget og utgitt, og man merker at han er litt ukomfortabel med å spille uten noe foran seg. Men det gjør Brad Pitt til en ekte filmstjerne i støpeskjeen i og med at scenen fortsatt fungerer.
20. «Forever Took Too Long» (Legends of the Fall)
(Bildekreditt: Sony)
Dette er et øyeblikk som vakkert fanger den uhåndterlige kraften i ekte kjærlighet som ikke kan ende lykkelig i alle sine dager. I Edward Zwicks episke drama, som strekker seg over det meste av det tidlige 1900-tallet, spiller Brad Pitt den dønn vakre Tristan Ludlow, den mellomste sønnen til en oberst i den amerikanske hæren som vokser opp i et avsidesliggende Montana og verver seg til 1. verdenskrig. Da Tristan kommer hjem, gjenforenes han med den vakre Susannah (Julia Ormond), som en gang var forlovet med Tristans bror før han døde i krigen. Begynnelsen på deres korte, men betydningsfulle romanse begynner i en naturskjønn, solfylt hage; det er umulig å si hva som er mest strålende, hagen eller skuespillerne som står i den. Med referanse til et brev Tristan skrev til henne, sier Susannah til ham: «Forever turned out to be too long.»
19. En stor rakett (Mr. og Mrs. Smith)
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
«Du burde ikke kunne kjøpe en av disse tingene.» Kanskje det er Doug Limans holdning til skytevåpen? Uansett er actionkomedien Mr. and Mrs. Smith full av uforglemmelige øyeblikk mellom Brad Pitt og Angelina Jolie, som et ektepar i hver sin ende av et attentatoppdrag. Før de egentlig vet om hverandres involvering, bytter de to på å skyte på hverandre i en ørken. Etter å ha vært på do tar Brad Pitts John Smith frem en gigantisk skuldermontert rakettkaster som han avfyrer mot sin egen kone. Uvitende om hvem han skjøt på, er alt John har å si: kanskje folk ikke burde få kjøpe slike ting.
18. «Liker du Dags?» (Snatch)
(Bildekreditt: Screen Gems)
Det er ikke irsk, det er ikke engelsk. Det er bare, som den lille boksepromotoren Turkish (spilt av Jason Statham) uttrykker det, «it’s just Pikey.» I Guy Ritchies krimkomedie Snatch fra 2000 gjør Brad Pitt en brå venstresving som den talentfulle bokseren og mammagutten Mickey O’Neil. I en av de første scenene presenterer Mickey seg med en uforståelig tale som får oss alle til å strekke oss etter fjernkontrollen for å slå på undertekster. Etter å ha medvirket i megahits som Seven og den svært innflytelsesrike Fight Club, var det en opplevelse for livet å se Brad Pitt innta en helt annen stil i Snatch.
17. Mickeys hevn (Snatch)
(Bildekreditt: Screen Gems)
Etter at gangstere har drept hans kjære mor fordi han ikke arrangerte en tidligere kamp slik han lovet, tar den stolte Mickey O’Neil, spilt av en blodig, svett og meislet Brad Pitt, hevn på dem alle ved igjen å nekte å arrangere en ny boksekamp og i stedet kapitalisere på sine egne gevinster. Glem at Brad Pitt spilte hovedrollen i Fight Club. Det er i Guy Ritchies Snatch at Brad Pitt aldri har sett kulere eller farligere ut i nærkamp.
16. Banker opp Bruce Lee (Once Upon a Time in Hollywood)
(Bildekreditt: Sony Pictures)
Det er en scene som skapte kontroverser og fikk Bruce Lees datter, Shannon Lee, til å rase. Men i Quentin Tarantinos storverk Once Upon a Time in Hollywood er Brad Pitt i toppform som Cliff Booth, den lojale vennen, sjåføren og stuntmannen til den falmende westernstjernen Rick Dalton (Leonardo DiCaprio). I et av Cliffs egne oppdrag, på settet til TV-serien The Green Hornet, utfordrer Cliff den legendariske Bruce Lee til en en-mot-en-kamp bak kulissene. Hensikten med scenen er å etablere Cliff Booths evne til å slåss og hensynsløshet, noe som kommer til uttrykk mye senere når hjemmet hans invaderes av Sharon Tates potensielle mordere. Selv om det er nedslående å se Bruce Lee (spilt av Mike Moh) bli overfalt av Brad Pitt, er det likevel et historisk øyeblikk i Brad Pitts filmhistorie.
15. Lunar Raiders (Ad Astra)
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
I sci-fi-filmen Ad Astra har menneskeheten kolonisert akkurat nok av Melkeveien til å ha en liten tilstedeværelse på alle planetene og månene deres. Men på jordens måne ser det nye grenselandet ut som det gamle vesten, med plyndrere som lurer i skyggene og venter på å ta forsyninger. Det skjer tidlig i filmen når Brad Pitts Roy McBride blir angrepet av røvere på vei til neste stoppested. I det som best kan beskrives som «Mad Max Fury Road i verdensrommet», overlever Pitt ved å unnslippe skudd i nullgravitasjon, teipe en punktering i sin egen drakt og bruke solcellepaneler for å utmanøvrere fiendene. Hvis du tror at Ad Astra er nok en søvnig sci-fi om romskip og menneskeheten, må du tro om igjen.
14. Rooftop (Spy Game)
(Bildekreditt: Universal)
I Tony Scotts spionthriller med det passende navnet Spy Game spiller Brad Pitt en CIA-agent som studerer spionasje under veteranen Nathan D. Muir, spilt av Robert Redford. I tillegg til underteksten av to generasjoner i Hollywood som kolliderer i en klassisk sjangerfilm, er det konkrete innholdet i Pitts og Redfords konfrontasjon på et tak i en leilighet i Berlin at Pitts rollefigur blir forvirret av Muirs umenneskelige evne til å behandle mennesker som sjakkbrikker. For Muir er det nettopp slik man overlever i det såkalte spionspillet. Deres anspente møte på dette taket, sett gjennom svevende og sveipende kamerabevegelser, antyder så mye om deres usikre partnerskap.
13. Oppdagelsen av Claudias levninger (Interview with the Vampire)
(Bildekreditt: Warner Bros.)
Brad Pitt elsker å spille i sjangerfilmer som spenner over flere tiår, ikke sant? I Neil Jordans filmatisering av Anne Rices verdensberømte moderne fantasyroman Interview with the Vampire spiller Pitt Louis de Pointe du Lac, som går med på å la seg intervjue av en journalist i San Francisco om sitt liv som en flere hundre år gammel vampyr. Louis ble gjort til vampyr i 1700-tallets New Orleans av den karismatiske Lestat (Tom Cruise), og på et tidspunkt blir de venner med en ung jente, Claudia (spilt av en ung Kirsten Dunst), som de også gjør til en udødelig vampyr. Feilen deres var at de forvandlet henne da hun var barn, noe som betyr at hun aldri eldes som vampyr.
Litt over halvveis ut i filmen dømmer vampyrene i Paris, som holder hoff i sin underverden, Claudia til døden ved sollys for mordet på Lestat. Louis er bundet til en kiste og kan ikke redde henne, og neste natt finner han liket hennes i aske. I denne scenen viser Pitt at selv vampyrer kan gråte.
12. Hundre nazistiske skalper (Inglourious Basterds)
(Bildekreditt: The Weinstein Company)
Brad Pitt har aldri vært mer inspirerende og maskulin enn som løytnant Aldo Raine i Quentin Tarantinos film Inglourious Basterds fra andre verdenskrig. Som sjef for «Basterds» leder løytnant Raine en hemmelig kommandoenhet som jobber for å skape frykt hos alle nazister. Etter en fengslende åpning på en stille fransk gård fortsetter filmen med den uforglemmelige introduksjonen av Aldo Raine, som holder en medrivende tale om hvordan nazistene «need to be dee-stroyed». Med Tennessee-klingende stemme og en svulstig fremtoning gir Pitt den kaldblodige rettferdigheten et nytt og vakkert ansikt.
11. Kamp i en stille vogn (Bullet Train)
(Bildekreditt: Sony Pictures)
Nesten hver eneste scene med Brad Pitt i actionfilmen Bullet Train fra 2022 er en kampscene. Men den mest underholdende av dem alle er nærkampen hans med Lemon (spilt av Brian Tyree Henry). På et hurtigtog som går gjennom Japan, spiller Pitt en amerikansk leiemorder (med kodenavnet «Ladybug») som har fått i oppdrag å frakte en koffert full av penger. I den «stille vognen» på toget tryller Pitt og Henry frem både latter og spenning i en oppfinnsom kampscene der det gjør like vondt å bli hysjet på som å få en haymaker i ansiktet.
10. På ranchen (Det var en gang i Hollywood)
(Bildekreditt: Sony Pictures)
I en av de mest uforglemmelige sekvensene i en av tidenes mest uforglemmelige filmer blir Los Angeles’ gyllne sol til en ondskapsfull affære når Cliff Booth havner i klørne på Charles Mansons kult. Da han kjører den vakre Pussycat (Margaret Qualley) tilbake til Spahn Ranch, insisterer Cliff på å besøke George Spahn, den eldre eieren, av bekymring. Helt til det øyeblikket Bruce Dern snur seg rundt for å fortelle ham at alt er i orden, flyter Tarantinos film plutselig over av frykt og mørke, en atmosfære ikke ulik en skrekkfilm. Passende, med tanke på at ranchen huser en av de mest fryktinngytende kultlederne og tilhengerne hans som noensinne har levd. Gjennom det hele marsjerer Brad Pitt over lerretet som en velvillig revolvermann, og hans figursydde skjorte med påskriften «Champion» utpeker ham som helten i denne fiendtlige grensebyen midt i ingenmannsland.
9. Middag kl. 19.00 (Mr. og Mrs. Smith)
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
Etter at John Smith og Jane Smith endelig får vite identiteten til sitt siste oppdrag – seg selv – finner de hverandre bokstavelig talt på hver sin side av bordet. Men før kulene flyr og biljaktene begynner, setter ekteparet seg ned for en tilsynelatende hyggelig middag. (Vi sier «tilsynelatende», for plutselig må John lure på om den gode middagen som kona har tilberedt, faktisk er forgiftet). Skål for filmens lyddesign som har skrudd opp volumet på tyggingen, vinslurkene og klirringen fra sølvtøyet som plutselig høres ut som kniver som trekkes ut. Knivene er virkelig ute.
8. poker med «Teen Beat Cover Boys» (Ocean’s Eleven)
(Bildekreditt: Warner Bros.)
En av de viktigste scenene i Steven Soderberghs Ocean’s-trilogi er et pokerspill som ikke bare fungerer som en tidskapsel fra det tidlige 2000-tallets Hollywood-berømmelse, men som også er et uttrykk for den avslappede stemningen i alle Ocean’s-filmene. I den første filmen, Ocean’s Eleven, overvåkes et hemmelig pokerspill for kjendiser av Rusty, spilt av Brad Pitt, som er til stede for å lære et par nydelige bladfyker hvordan man spiller for å vinne.
Det som gjør scenen så flott, er ikke bare at Joshua Jackson, Topher Grace og Hollie Marie Combs plutselig spiller seg selv, men også symbolikken i at en tungvekter som Brad Pitt er omgitt av den neste generasjonen i Hollywood som lærer seg hvordan det fungerer. I DVD-kommentaren innrømmer Matt Damon at han og Edward Norton også var vertskap for pokerspill med nykommere i Hollywood for uoffisielt å lære hvordan deres eksklusive verden fungerer. Alt Soderbergh gjorde, med hjelp av Brad Pitt, var å bringe dette tilbake til lerretet.
7. «Don’t That Picture Look Dusty?» (Mordet på Jesse James av feigingen Robert Ford)
(Bildekreditt: Sony Pictures)
I 2005 spilte Brad Pitt hovedrollen i Andrew Dominiks episke westerndrama The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford. Med sin provoserende tittel (basert på en roman fra 1983) er det mindre viktig hvem eller hvordan Robert Ford (Casey Affleck) dreper den beryktede lovløse Jesse James (Pitt), men det faktum at James visste at det ville skje, og at – som historien viser – Robert Ford sammen med broren Charley (Sam Rockwell) forsøkte å kapitalisere på sin beryktelse ved å iscenesette rekonstruksjoner. I scenen som tittelen forutsier, går James inn i stuen i hjemmet sitt, der brødrene venter på ham med våpen i hånd. I stedet for å slåss eller flykte, peker James bare på et støvete bilde over peishyllen og tar ut en stol for å rengjøre det.
Mens musikken til Nick Cave og Warren Ellis setter i gang, utveksler Affleck og Rockwells Ford-brødre lange blikk om sitt forestående svik mot Jesse James. James selv ser speilbildet deres og lar det skje. Andrew Dominik fanger Pitts ansikt i nærbilde, et ansikt som uttrykker både skuffelse, hjertesorg og det uunngåelige i livet til en lovløs med svart hatt.
6. «Welcome to Fight Club» (Fight Club)
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
Det er en monolog som ofte gjentas, og Brad Pitts uforglemmelige fremføring er grunnen til det. David Finchers berømte, men misforståtte satire Fight Club har Brad Pitt og Edward Norton i hovedrollene som to menn (tror vi, ahem) som starter en undergrunnsklubb som en form for gruppeterapi for menn. Selv om personligheten til Pitts såkalte «Tyler Durden» tiltrekker seg horder av menn og ting eskalerer ut av kontroll, er det i denne delen av Finchers film at Tyler Durden og «The Narrator» (Norton) viser hvor komfortable de har blitt i sitt hjørne av verden. Dette øyeblikket er medrivende, ikke minst takket være Brad Pitt, som gir sine enkle instruksjoner med lavmælt voldsomhet. Siden har vi aldri glemt den første regelen i Fight Club.
5. avsløringen (Fight Club)
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
Spoileradvarsel for Fight Club, hvis du av en eller annen grunn ikke har sett den ennå: Den store twisten i Fight Club er at Edward Nortons navnløse forteller og Brad Pitts karismatiske og ulvelignende Tyler Durden faktisk er samme person. Og det har de vært hele tiden. På et hotellrom kommer Nortons rollefigur til denne erkjennelsen i en krangel «med» Tyler, hvis androgyne fremtoning tyder på at han aldri har vært en fysisk del av Nortons verden. Med en sigarett mellom fingrene og et ubøyelig blikk inn i Nortons øyne blir Pitt mer enn en filmhjerteknuser, men den maskuline aspirasjonen til alle menn i det 21. århundre – i hvert fall de som ikke vet hvordan de skal forholde seg til teksten de konsumerer. Når Pitt sier «I look the way you want to look», går det plutselig opp for oss hvorfor Fight Club i det hele tatt har med fyren fra Legends of the Fall.
4. Møte i midten (Den merkelige saken om Benjamin Button)
(Bildekreditt: Paramount Pictures)
Selv om Benjamin Button eldes baklengs, «tar han til slutt igjen» sin elskede Daisy (Cate Blanchett). For en kort, men vakker stund befinner de seg på samme alder. I Daisys dansestudio ber Pitts Benjamin Button – kledd i den koseligste kofta du noensinne har sett klemme en mann – Daisy om å bli med ham inn i speilet, for å nyte et øyeblikk av pittoresk samvær som de vet er flyktig. «Vent», ber han, «jeg vil huske oss akkurat slik vi er nå.» Benjamin Button er ikke klar over det, men vi prøver alle sammen å bevare dette øyeblikket for evigheten.
3. Gjenforening på Neptun (Ad Astra)
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
Møt aldri heltene dine. I Ad Astras tilfelle må du aldri møte faren din. På slutten av Ad Astra (spoiles!) gjenforenes Brad Pitts Roy McBride endelig med sin far, H. Clifford McBride (Tommy Lee Jones). Selv om det meste av filmen består av karakterer som snakker om legenden om Clifford, er det publikum får se langt fra den mytologiske figuren. I stedet blir Roy tvunget til å konfrontere en paranoid, ustelt gammel gærning som har drept sitt eget mannskap for å straffe mytteriet deres. Clifford har vært i utkanten av det kjente verdensrommet og blitt skremt av intetheten foran seg, og har i prosessen forlatt sin menneskelighet. Å se Brad Pitts ansikt, så intimt innrammet av regissør James Gray, er å se hjertesorgens ansikt.
2. morgenkaffe (Meet Joe Black)
(Bildekreditt: Universal Pictures)
Vi har alle kjent en gnist på de mest usannsynlige steder før. I Meet Joe Black, regissert av Martin Brest, spiller Brad Pitt Dødens fysiske form, som blir inspirert til å leve blant mennesker og forelsker seg i legen Susan (Claire Forlani). Men før det spiller Pitt en navnløs fyr på en kaffebar som har et smittende og ømt møte med Susan. Bare en time før denne kjekke og sjarmerende mannen blir drept av en møtende bilist, finner Susan og Pitt hverandre i en meningsfull samtale om hvordan evigheten skal se ut. Når de skilles, kan de ikke la være å se på hverandre. Selv om Meet Joe Black tar en helt uventet retning etterpå, skildrer denne scenen alene det mange av oss drømmer om når vi tenker på å møte «den rette».
1. «Hva er det i esken?» (Seven)
(Bildekreditt: New Line Cinema)
Ved siden av Fight Club er ingen film med Brad Pitt så sitert som hans nytteløse spørsmål til seriemorderen John Doe (Kevin Spacey) i David Finchers mørke psykologiske thriller Seven. Sammen med Morgan Freeman spiller Brad Pitt en hissigpropp av en drapsetterforsker som slår seg sammen med en veteran (Freeman) for å jakte på en seriemorder som har modellert forbrytelsene sine etter de bibelske syv dødssyndene. Men filmens twist-slutt avslører at John Doe har planlagt at hans siste offer skal være ham selv, et offer for «misunnelse» mot Pitts David som lever et sunt og lykkelig liv med en vakker kone (Gwyneth Paltrow).
Doe’s onde genistrek er at offeret for misunnelsen er ham selv, og David er offeret for raseriet. Han vet at når David åpner esken med konas «vakre hode», kommer han til å trykke på avtrekkeren. Det er en av de mørkeste twist-sluttene i Hollywoods filmhistorie. Den katapulterte ikke bare alle de involverte til stjernestatus, inkludert Brad Pitt, men etterlot oss også med et evig minne om våre synder. Takk, Brad Pitt!