Akkurat som Sonic Generations før det, med tanke på det andre ordet i tittelen, er det ingen overraskelse at den nye Shadow Generations-kampanjen feirer seriens historie. Men der den blå uskarphetens side av spillet inneholdt en veldig lett historie som var mer en unnskyldning for å sprenge gjennom en rekke nivåer inspirert av tidligere Sonic-spill, har Shadow Generations noen ekte karaktervekst for den svarte og røde rivaliserende ‘hog som betaler av på historieelementer siden introduksjonen hans i Sonic Adventure 2 tilbake i 2001.
Historien starter med at Shadow avlyser Sonics bursdagsfest (det originale Sonic Generations var tross alt en 20-årsjubileumstittel) for å undersøke et merkelig signal som kommer fra romkolonien ARK – stedet der han ble skapt. Det han først finner, legger grunnlaget for detaljrikdommen som følger, da han avdekker den gule kaossmaragden som Tails skapte, og som endte opp med å bli avgjørende for avslutningen på Sonic Adventure 2.
Selv om dette teknisk sett er en versjon av Shadow The Hedgehog fra kanon slik den var i 2011 – Shadow Generations er helt parallelt med Sonic Generations – har han i realiteten knapt beveget seg videre siden den perioden uansett, med en relativt liten opptreden i Sonic Forces fra 2017, og var helt fraværende i Sonic Frontiers fra 2022, som strippet ned på rollebesetningen.
Desto mer forfriskende er det å se Shadow stå i sentrum igjen for første gang siden Shadow The Hedgehog fra 2005, og viktigst av alt, å få karakteriseringen hans tatt på alvor. Han får hjelp av Rouge The Bat til å reise til romkolonien ARK, og møter umiddelbart robotopprøreren Omega når Time Eater sender ham inn i White Space-dimensjonen utenfor tiden, og til og med Team Dark-dynamikken blir gjenforent fra starten av. De er en trio som fansen har elsket å se utvikle seg fra Sonic Heroes og fremover, og de holdt til og med sammen i den utskjelte Sonic The Hedgehog fra 2006 og i mange spin-off-medier. Derfra innser Shadow at Black Doom, skurken fra hans selvtitulerte spill, også er innblandet i situasjonen, og det samme er Gerald og Maria Robotnik – egentlig faren og søsteren hans – som begge døde før han ble vekket fra kryosøvnen i Sonic Adventure 2.
Kaos-kontroll
(Bildekreditt: Sega)
Akkurat som Sonic Generations før det, med tanke på det andre ordet i tittelen, er det ingen overraskelse at den nye Shadow Generations-kampanjen feirer seriens historie. Men der den blå uskarphetens side av spillet inneholdt en veldig lett historie som var mer en unnskyldning for å sprenge gjennom en rekke nivåer inspirert av tidligere Sonic-spill, har Shadow Generations noen ekte karaktervekst for den svarte og røde rivaliserende ‘hog som betaler av på historieelementer siden introduksjonen hans i Sonic Adventure 2 tilbake i 2001.
Historien starter med at Shadow avlyser Sonics bursdagsfest (det originale Sonic Generations var tross alt en 20-årsjubileumstittel) for å undersøke et merkelig signal som kommer fra romkolonien ARK – stedet der han ble skapt. Det han først finner, legger grunnlaget for detaljrikdommen som følger, da han avdekker den gule kaossmaragden som Tails skapte, og som endte opp med å bli avgjørende for avslutningen på Sonic Adventure 2.
Selv om dette teknisk sett er en versjon av Shadow The Hedgehog fra kanon slik den var i 2011 – Shadow Generations er helt parallelt med Sonic Generations – har han i realiteten knapt beveget seg videre siden den perioden uansett, med en relativt liten opptreden i Sonic Forces fra 2017, og var helt fraværende i Sonic Frontiers fra 2022, som strippet ned på rollebesetningen.
Desto mer forfriskende er det å se Shadow stå i sentrum igjen for første gang siden Shadow The Hedgehog fra 2005, og viktigst av alt, å få karakteriseringen hans tatt på alvor. Han får hjelp av Rouge The Bat til å reise til romkolonien ARK, og møter umiddelbart robotopprøreren Omega når Time Eater sender ham inn i White Space-dimensjonen utenfor tiden, og til og med Team Dark-dynamikken blir gjenforent fra starten av. De er en trio som fansen har elsket å se utvikle seg fra Sonic Heroes og fremover, og de holdt til og med sammen i den utskjelte Sonic The Hedgehog fra 2006 og i mange spin-off-medier. Derfra innser Shadow at Black Doom, skurken fra hans selvtitulerte spill, også er innblandet i situasjonen, og det samme er Gerald og Maria Robotnik – egentlig faren og søsteren hans – som begge døde før han ble vekket fra kryosøvnen i Sonic Adventure 2.
Kaos-kontroll
(Bildekreditt: Sega)
Det burde ikke komme som noen stor overraskelse for de som kjenner til arbeidet til Shadow Generations forfatter, Ian Flynn. Han er Lore Wrangler-manifestet. Før han begynte å jobbe med spillene med Sonic Frontiers, var han mest kjent for sin lange Sonic-tegneseriekarriere. Han jobber fortsatt med den nåværende serien av IDW-publiserte bøker, men begynte med Archie-tegneseriene i begynnelsen av 20-årene, og gikk fra å være fan til å bli hovedforfatter.
Å starte fra Sonic The Hedgehog #160, langt inn i en tegneserieserie, ville vært en utfordring for enhver bok, men Archie Sonic-serien var notorisk rik på historie takket være en rekke spin-off-titler og originale figurer. Tidlig i serien var Flynns oppgave å ta mange ulike tråder og veve dem sammen. Og han lyktes, og fikk noen tvilsomme plotelementer til å føles mye bedre ved å rekontekstualisere dem (den grinete Anti-Sonic ble for eksempel til fanfavoritten Scourge med grønt skjær). Denne tilnærmingen har kommet til å prege Flynns arbeid med den blå uskarpheten, som ofte har trukket på dype referanser til Sonics historie, men på måter som går utover navlebeskuende fantilbedelse. Dessuten har han et skarpt øye for å se potensialet i karakterer og historietråder som ellers ville blitt hengende igjen.
Et senere øyeblikk der Shadow blir zappet tilbake til hovedplottet i Sonic Generations, er et perfekt eksempel på hvordan Flynn ofte fungerer. (Og her kommer en liten spoiler for denne scenen.) Shadow dukket opp i det originale spillet som en kort rivalkamp, og refererte til hans rolle som den siste sjefen i heltehistorien i Sonic Adventure 2. Her spiller du ikke gjennom nederlaget, men det blir i stedet et avgjørende øyeblikk i Shadows historie. Han blir fristet til å bruke sine nye Doom-krefter for å beseire Sonic, men han vegrer seg ved tanken på å bruke disse nye mørke kreftene til å beseire Sonic på urettferdig vis – noe som gir Sonic akkurat nok tid til å slå til og stikke av med kaossmaragden sin.
Meld deg på nyhetsbrevet GamesRadar+
Ukentlige sammendrag, historier fra miljøene du elsker, og mer