Det er vanskelig å overdrive hvor spektakulært Baldur’s Gate 3 er. Det er også vanskelig å unnslippe det. Baldur’s Gate 3 er over hele internett, og spillerne er over hele bjørnen. Larians nyeste episke rollespill er virkelig i vinden, og det samme er CRPG-spill generelt. Det er utrolig å se at en så varig, men likevel nisjepreget sjanger får så mye kjærlighet. Ikke noe sted i krystallkulen min forutså jeg en mottakelse i Elden Ring-klassen, og det virker ikke som Larian gjorde det heller. Derfor er det ekstra irriterende å se folk ødelegge stemningen med stråmannskritikk som ikke fører noen vei.
Baldur’s Gate 3s virale lansering er på samme tid årets mest og minst overraskende utvikling. CRPG-er er langt fra døde, selv om vi egentlig ikke får så mange av dem lenger, men de har aldri hatt en slik suksess. Men det er heller ikke slik at dette er en indiehit som Dave the Diver eller Vampire Survivors. Det er Baldur’s Gate! Det er D&D! Det er Larian! Det er rollespillet basert på rollespillet. Selvsagt kommer mange til å like det. De liker allerede de tingene det var med på å inspirere – som Elden Ring!
Dette er ikke noe nytt, men det er verdt å huske på at du ikke kan telle videospillene som er formet av D&D. De beste rollespillene du kan tenke deg er bare elver fra D&Ds utspring, og Baldur’s Gate 3 tar oss så nær kilden som vi kan komme uten et kjøkkenbord og et par venner. Det er et uimotståelig skudd av muligheter som smyger seg inn i fantasien din som et tannete Mind Flayer-rumpetroll som vrir seg mot hjernen din. Det er et mirakelspill som har vært 23 år under utvikling, seks år under utvikling og tre år i Early Access. Og det er altfor spesielt til å bli redusert til et moralsk slagvåpen for andre spill og studioer.
Roll for Perception
(Bildekreditt: Larian Studios)
Av grunner jeg ikke kan forstå, har en tilbakevendende fortelling i forbindelse med lanseringen av Baldur’s Gate 3 vært en gjengivelse av følgende sludder: Markedet var utsultet etter gode, stort sett feilfrie enspillerspill uten, eller i det minste ikke-invasive, mikrotransaksjoner, og Baldur’s Gate 3 har satt en ny standard for rollespill ved å bevise hvor enkelt det er å lage et godt spill og oppnå ufattelig suksess fordi du har laget et godt spill.
Folkens, noen av dere har mislyktes i en persepsjonssjekk. Du kunne vridd denne fortellingen over en trakt uten å få en dråpe sannhet.
For det første er spill veldig bra akkurat nå! De fleste av de beste spillene i 2023 er akkurat det som er beskrevet her, og hvis du sliter med å finne noe du liker, ber jeg deg om å ta to skritt utenfor ikke bare den lille AAA-boblen, men den enda mindre AAA live service-boblen. La oss også snakke litt om suksess. Spillbransjen er ikke fremmed for det vi velvillig kan kalle uinformerte forslag, men ideen om at «alt du trenger å gjøre er å lage et godt spill», og at det er alt Larian har gjort med Baldur’s Gate 3, er så bevisst ignorant at jeg ikke kan la den slippe unna uimotsagt. Jeg overdrev ikke da jeg sa at Baldur’s Gate 3 er et mirakel. Det er et resultat av en måneskuddssituasjon som er skapt med umåtelig flaks og hardt arbeid av folk som har jobbet hardt for å komme i en posisjon der de kunne være så heldige.
(Bildekreditt: Larian Studios)
Baldur’s Gate 3 hadde lisensen, støtten, talentet, teknologien, friheten, tidslinjen og mange andre ressurser og fordeler som Strange Scaffold-sjef Xalavier Nelson Jr. har beskrevet, og som utallige andre spillutviklere, som Obsidian-sjef Josh Sawyer, har bekreftet. Spør forresten Sawyer hvorfor det ikke alltid er nok å lage et godt CRPG, selv for et etablert RPG-kraftverk.
Baldur’s Gate 3 er også et bevis på verdien av å holde på talentene og bli virkelig gode på én spesifikk ting. Den herlige ironien her er at de andre svimlende massive og oppfinnsomme open-world-spillene som folk ofte peker på i dette argumentet, som Elden Ring og The Legend of Zelda: Tears of the Kingdom, ble født under lignende omstendigheter.
FromSoftware har holdt på folkene sine og blitt veldig gode på sin type spill, til det punktet at en komponist som forlot studioet etter 12 år var en hjerteskjærende nyhet, og Elden Ring er det resulterende mesterverket. Du kan ikke lage et slikt spill uten den erfaringen – uten folk med den erfaringen. På samme måte ble Tears of the Kingdom eksplisitt bygget på det tekniske og designmessige grunnlaget for Breath of the Wild, som ble en salgssuksess. Og det enorme selskapet Nintendo er også kjent for å holde på designere i årevis for å dyrke frem talenter.
Hvilken ny standard?
(Bildekreditt: Larian Studios)
Til tross for hva du kanskje har hørt fra sensasjonslystne personer som har drevet med forargelse og uinformerte forslag, er det å påpeke dette slett ikke det samme som å angripe eller nedvurdere Baldur’s Gate 3 eller disse andre spillene, og det handler heller ikke om å komme med unnskyldninger. Jeg ønsker ikke å forstå den hatefulle mentale gymnastikken som kreves for å høre «denne situasjonen er ekstremt sjelden» og tolke det som «spillutviklere ønsker å senke standarden på spill». Det å anerkjenne og analysere hvordan disse gigantiske utgivelsene ble til, kan om noe bidra til at fremtidige spill kan oppnå en lignende suksess – eller til og med en brøkdel av den samme suksessen, noe som fortsatt ville vært fantastisk.
Det irriterende med dette argumentet er at det er så selvutslettende. Baldur’s Gate 3 er det det er, nettopp fordi det ikke er Larians første spill. Det kan aldri være noe studios første CRPG eller første spill, og dette er ikke begrenset til tre indie-utviklere som jobber i en garasje. Ethvert team som forsøker seg på et prosjekt av denne størrelsen, må lære seg å gå først, men de som snakker om denne «nye standarden for rollespill», ville brekke beina før de kunne lære seg å løpe, fordi teamet ikke kunne lage Baldur’s Gate 3 fra første stund. Akkurat på samme måte som jeg, en perfekt fungerende og veltilpasset voksen person, går til mitt japanske favorittbiffhus for å spise et luksusmåltid og umiddelbart ringer til min lokale uformelle diner for å kritisere den hjemmekoselige menyen deres. Beklager, kompis, det er en ny standard i byen.
Det er absurd å insistere på at denne typen undersøkelser er en fornærmelse mot Larian, og i samme åndedrag spørre hvorfor større studioer ikke bare lager slike spill. På samme måte som det å lage et godt spill ikke garanterer suksess, garanterer ikke pengesekker et godt spill, for det er faktisk mennesker som lager spill. Baldur’s Gate 3 ble ikke til etter at 400 mennesker samlet seg for å være lidenskapelige i seks år. Det ble møysommelig laget av høyt spesialiserte designere, programmerere, artister og forfattere som du ikke bare kan finne under en stein. Larian er langt fra det eneste studioet som er i stand til dette – som jeg sa tidligere, har vi fått noen flotte, Baldur-løse CRPG-er de siste 23 årene – men ikke alle team kan lage rollespill basert på rollespill. Det er heller ikke alle team som ønsker det!
Baldurs skjebne
(Bildekreditt: Larian Studios)
Mer enn noe annet forstår jeg ikke hvor dette kom fra. Jeg skjønner at noen føler seg tvunget til å sette prosjekter opp mot hverandre, men dette er en så vilkårlig krig å føre, og det er en reduktiv måte å bruke et spennende øyeblikk som våpen på. Må alle åpne verdener være Elden Ring eller Tears of the Kingdom? Må alle gacha-spill være Genshin Impact, alle roguelikes være Hades, alle plattformspill være Super Mario Odyssey? Kan jeg ikke like Microvanias fordi det finnes mer ambisiøse Metroidvanias? Er rollespill som Final Fantasy 16 plutselig dårlige fordi de ikke er like forgrenede eller reaktive som Baldur’s Gate 3? Selvsagt ikke. Så hva gjør vi her? Jeg trodde vi hatet det når folk måler hele sjangre mot samme spill, som JRPG til Persona 5, spillet som oppfant jazzen og også Japan.
Det vi bør ta med oss fra Baldur’s Gate 3s suksess, er ikke at «det er enten eller». Det er muligens det minst produktive du kan si. Jeg kan fortelle deg hva jeg vil at folk skal ta med seg fra dette. Jeg tror nemlig at store spill trenger forandring, og jeg håper Baldur’s Gate 3 kan bidra til det. Jeg håper dette er korken på en ny flaske med CRPG-spill som helt klart har et stort og ivrig publikum, og jeg håper dette publikummet blir værende. Jeg håper rollespillene investerer mer i karakteranimasjonene vi faktisk stirrer på, og mindre i overdrevent detaljerte eller enorme miljøer. Jeg håper at fremtidige spill av alle slag føler seg oppmuntret til å være komisk rare, men ikke motbydelige, og fullstendig, gutturalt kåte, men ikke krasse. Jeg håper Baldur’s Gate 3 på en eller annen måte bidrar til bedre styrte Early Access-roadmaps. Jeg håper å se mindre åpne verdener med mer innhold.
Det beste du kan gjøre er å lene deg tilbake og nyte disse øyeblikkene der stjernene står på linje. Vi kommer aldri til å få slike spill hele tiden, om ikke annet så fordi det tar en evighet å lage dem selv under nesten ideelle omstendigheter. Du legger bare opp til unødvendig skuffelse og gjør det vanskeligere for andre å skape noe som helst ved å kreve at alt annet skal matche dem. Baldur’s Gate 3 representerer taket for rollespill, ikke et nytt gulv. Jeg er ikke i tvil om at CRPG-er, og forhåpentligvis rollespill i det hele tatt, på en eller annen måte vil bli bedre av Baldur’s Gate 3s mange prestasjoner. Men man skal like ting fordi man liker dem, ikke fordi de anses som revolusjonerende eller empirisk gode, og mindre, forskjellige spill kan og vil og bør være gode på mindre, forskjellige måter.