På kinoer fra Pontio i Nord-Wales til hjertet av Birmingham tar et hav av rosa og svart form. Barbie-esker pryder kioskene, klare for spontane fotomuligheter, og illevarslende plakater av Cillian Murphy i et brennende vrak henger over de som kjøper billetter. I sentrum av London har det hele fått et ekstra piff, med wannabe-barbiedukker på rulleskøyter til optimistiske toner med prosessco i hånden og et mylder av kinogjengere kledd i dempede koksgråtoner og dus rosa.
Årsaken er Barbenheimer-dagen, som for de som ikke vet det, går ut på å se både Greta Gerwigs Barbie og Christopher Nolans Oppenheimer etter hverandre på premieredagen. Ideen har blitt noe av et kulturelt fenomen, og det anslås at over 20 000 AMC Stubs-medlemmer hadde kjøpt billetter til begge filmene bare innen 10. juli. T-skjorter har blitt laget, tidsplaner har blitt diskutert. Med tanke på at sommersesongen har vært forbeholdt storfilmer, burde ikke forventningene komme som noen overraskelse. Men hva er det med disse to filmene som har skapt en slik enestående bølge av kinobesøk?
«Det føles som et engangstilfelle»
(Bildekreditt: Warner Bros.)
For filmentusiast Carl Burch er svaret på hva som gjør Barbenheimer-dagen så spesiell, åpenbart. «Det som gjør den så spesiell, er at det er to filmer – som tonalt sett er hverandres motpoler – som kommer ut på samme dag, og som er laget av to av vår tids beste regissører med vanvittig gode skuespillere», forklarer han. «Til tross for at de er så forskjellige, har de på merkelig vis også sine likheter.»
Burch har planlagt Barbenheimer-dagen sammen med en gruppe venner, og har tatt seg fri fra jobben for å få plass til en tettpakket middag og cocktailtime. «Jeg ville lyve hvis jeg sa at internett ikke spiller en stor rolle i hvorfor vi alle er så interessert i dette. Det føles som en sjeldenhet eller en engangsforeteelse», sier han. «Det siste halvåret har jeg sett memes om Barbenheimer. Det har vært slått opp overalt på nettet at disse to filmene kommer ut samtidig, og at de, kanskje litt anmassende, vil tiltrekke seg helt forskjellige publikumsgrupper. Det har føltes veldig gøy å spille på Barbenheimer-sensasjonen.»
«Morsomt» er muligens et adjektiv som bare passer på den ene halvdelen av historien. En gruppe Barbies slår leir utenfor Vue på Leicester Square, bevæpnet med glitter, høye beats og en kasse full av vin, klare til å feire med forbipasserende. Målet deres? Å bruke lanseringen av Barbie til å løfte dagen, skape forbindelser mellom nye mennesker og styrke små jenter som ønsker å leve ut drømmen sin. De kommer fra den sosiale kalenderplanleggingsappen HOWBOUT, og deres deltakelse i Barbenheimer handler mindre om selve filmene og mer om den gledesfølelsen som har oppstått etter å ha sett Barbie, som allerede har gitt seerne en følelse av varme, kjærlighet og eskapisme.
Forfatterne i sentrum
(Bildekreditt: Universal)
Forfatteren og podkasteren Matt Brothers har prøvd en annerledes tilnærming til sin Barbenheimer-dag. Debatten om hvorvidt man skal se Barbie eller Oppenheimer først har vært heftig, men som Brothers forklarer, handler det noen ganger bare om timing. «Jeg var den eneste som hadde sagt i en stor gruppechat at det var bedre å se Oppenheimer først, og nesten alle var uenige med meg. Den generelle stemningen var at vi skulle la de sjokkerte følelsene ligge til sist og nyte Barbie-festen.»
«Jeg tror at ved å treffe Oppenheimer først gir jeg meg selv rett. Det må jeg uansett på grunn av timingen», fortsetter han. «Jeg tror at jeg i hvert fall de første 20 minuttene av Barbie kommer til å ha et slags flashback.»
Selv om Barbenheimer-effekten raskt har blitt kodet inn i memes og latter, er det ingen enkel oppgave å se begge filmene på samme dag. Både Barbie og Oppenheimer er kledd i hver sin stilistiske visuelle drakt, og de kretser rundt tunge temaer som eksistensialisme, uortodokse ambisjoner og sosiale konstruksjoner. «Jeg tror det som bringer disse to filmene sammen, er at de begge er ekte auteurdrevne verk», sier Brothers. «Den ene er en tre timer lang historisk biografi med alle disse praktiske effektene, den andre er en IP corporate shill-jobb – og for en konsert Gerwig har gjort den til. Begge filmene er så diametralt motsatte, men begge er så utrolige i seg selv. Stilistisk forskjellige, men likevel tematisk like. Jeg bare elsker hvor mye alle omfavner dem.»
En feiring
(Bildekreditt: Warner Bros.)
Et steinkast fra Barbieland på Leicester Square viser en gruppe skuespillere og forfattere fra britiske fagforeninger sin lidenskapelige støtte til de amerikanske SAG-AFTRA-streikene. Blant et sett med digitale plakater av Margot Robbie og Ryan Gosling i en rosa kabriolet roper demonstrantene på bedre regler og beskyttelse, samtidig som de omfavner storbudsjettsfilmene rundt seg med like stor iver. På et av skiltene står det: «Budsjett-Barbie… hvordan kan hun betale regningene sine?». De fremmøtte er kledd i rosa jumpsuits, noe som kanskje beviser at livet i plast kan eksistere side om side med en fremtid som føles mer fantastisk.
For Nolans Oppenheimer er dagen minst like oppløftende. «Det var mange mennesker på IMAX-visningen min som tydeligvis gjorde begge deler», forklarer Brothers. «Medarbeideren som kommer inn for å ta av og på før filmen starter, spøkte med at hun ønsket oss velkommen til sommerens største kinodag. Å se denne i IMAX var en selvfølge for meg – jeg tror at hvis dette bare hadde vært to vanlige filmer, hadde jeg bare prøvd å se dem hver for seg etter jobb.»
«Jeg gleder meg virkelig til denne dobbeltfilmen», fortsetter Burch. «Det føles som om det er lenge siden jeg virkelig har brydd meg så mye om å gå og se en film – eller flere filmer i dette tilfellet. Jeg elsker også hvordan denne dobbeltforestillingen appellerer til folk jeg vet er tilfeldige eller uregelmessige kinogjengere. Forhåpentligvis blir det en flott kinohelg. Tusenvis av mennesker har jobbet så hardt for å få disse filmene til å bli til, og det harde arbeidet deres bør bli sett og feiret.»
Et vakkert øyeblikk for kinoen
(Bildekreditt: Universal)
Når Barbenheimer-dagen endelig er over, er det en følelse av feiring som ligger i luften. «Jeg tror dette er et øyeblikk som bare skjer én gang i en generasjon», sier Brothers. «Det jeg håper er at studioene ikke tar feil lærdom av dette og prøver å rote sammen flere filmpar. Det fine med dagen i dag er at det skjedde så organisk, det er helt selvskapt.»
Det gjenstår å se om vi vil se en lignende Barbenheimer-effekt i somrene som kommer – selv om versjoner av det har skjedd før. Det som føles sikkert, er håpet i den atomdrevne horisonten, selv om det er like kortvarig som Mattels Midge.
Barbie og Oppenheimer er begge ute på kino nå. Hvis du vil vite mer om filmene, kan du lese våre intervjuer med regissørene Greta Gerwig og Christopher Nolan.
Og sjekk ut guiden vår til resten av de mest spennende kommende filmene i 2023 og fremover.