Noen ganger trenger du ikke engang å se traileren for å vite hva en film handler om. Noen ganger trenger du bare å se på plakaten.
Filmplakatenes historie, som har sine røtter i vaudeville- og tivolireklame, kan dateres tilbake til rundt 1890. Det var da Jules Cherets franskspråklige kortfilm Projections Aristiques reklamerte for seg selv med en svart-hvitt-illustrasjon av en ung jente som holder opp skiltet som forteller tilskuerne når og hvor de kan se filmen. (Dette var selvsagt lenge før massedistribusjon av filmer var en realitet).
Noen få år senere, i 1895, var plakaten for stumfilmen L’Arroseur Arrose (på engelsk The Waterer Watered) den første som ga en forhåndsvisning av innholdet i selve filmen, mens plakatene før den bare promoterte den teknologiske nyheten eller kvaliteten på opptakene. L’Arroseur Arrose var den første som faktisk teaset historien, om en gartner i et morsomt uhell. Derfra er resten en lang, utdragen (skjønner du?) historie.
Gjennom hele 1900-tallet førte Hollywood-studienes kometkarriere til at markedsavdelingene hyret inn illustratører fra magasiner og pocketbøker til å tegne filmplakater. I det 21. århundre bruker nå dedikerte kunstnere en rekke digitale verktøy for å lage plakater som noen ganger er like minneverdige som håndtegnede kunstverk. For å feire filmplakatenes historie har vi samlet 32 av de mest ikoniske filmplakatene gjennom tidene.
32. Mr. og Mrs. Smith (2005)
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
Siden lanseringen av denne «Brangelina»-filmen i 2005 har forlovede par over hele verden etterlignet denne frekke, men morsomme plakaten med Brad Pitt og Angelina Jolie (som en gang selv var et ektepar i virkeligheten) til sine finurlige bryllupsinvitasjoner. Selv om optikken med en mann og en kone som har fått i oppgave å drepe hverandre kan være litt pinlig for nygifte, er det en god idé å få en slik plakat i posten for å vise brudeparets humoristiske sans.
31. Motorsagmassakren i Texas (1974)
(Bildekreditt: Bryanston Distributing Company)
«Who will survive and what will be left of them?» spør plakaten til denne evigvarende skrekkklassikeren med stor, fet, svart skrift. Kombinasjonen av dette retoriske spørsmålet og en slående realistisk illustrasjon av Leatherface som setter i gang en motorsag foran en bundet jente som roper om hjelp – alt strategisk innrammet for å la fantasien fylle ut tomrommene – gir deg en dypt urovekkende plakat for en av de aller største gjennom tidene.
30. Frykt og avsky i Las Vegas (1998)
(Bildekreditt: Universal)
Terry Gilliams surrealistiske komedie, en filmatisering av Hunter S. Thompsons pseudomemoarer om en jobbreise til Las Vegas, ble en bombe da den gikk opp på kino i 1998. Men etter hvert som filmen fikk kultstatus, adopterte collegestudenter over hele verden filmens psykedeliske plakat til hybelrommene sine, sannsynligvis for å minnes filmens skildring av en manisk rus mens de selv prøvde seg på noe godt. Med Johnny Depps slangelignende hals som fordamper fra kroppen hans og neonlysene fra Las Vegas som bombarderer solbrillene hans, er plakaten til Fear and Loathing in Las Vegas et kunstverk i seg selv. Det hjelper at filmen også er fantastisk.
29. Angrepet av den 50 fot lange kvinnen (1958)
(Bildekreditt: Monogram Pictures)
Dette er en av de plakatene som er mer ikoniske enn selve filmen. Nathan Hertz’ sci-fi-film handler om en rik arving – spilt av Allison Hayes – som blir forvandlet til en kjempekvinne etter et møte med romvesener. Om ikke tittelen kommuniserer hva filmen handler om, så gjør den udødelige plakaten av Reynold Brown det, med sin nydelige gjengivelse av Hayes i en todelt drakt som herjer over en bybro. Hvis du blar gjennom et stativ med gamle filmplakater et eller annet sted, vil du garantert finne denne.
I 2016 parodierte komikeren Ali Wong denne plakaten i sin hyllede Netflix-spesial Baby Cobra. I 2023 hyllet Taylor Swift filmen på sin Eras Tour, der man ser henne knuse en by i en bakgrunnsvideo under fremføringen av «Anti-Hero».
28. Snømannen (2017)
(Bildekreditt: Universal)
Vi skal innrømme at denne er her på grunn av de mange memene den inspirerte til. Men uavhengig av den ironiske humoren er det faktisk noe skremmende (ha-ha) ved denne plakaten for The Snowman, en upopulær horror-thriller om en seriemorder som etterlater seg snømenn på sine egne åsteder. Snømannen-plakaten består av en grov tegning av en snømann og et barns desperate beskjed til politiet som ikke klarte å redde moren hans: «MISTER POLICE YOU COULD HAVE SAVED HER I GAVE YOU ALL THE CLUES» skrevet med blå fargestift, og er mer nervepirrende enn noe annet i filmen.
Den enkle, men foruroligende stemningen på The Snowmans plakat ble faktisk laget over ti år tidligere. I 2007 hadde den Nicole Kidman-ledede skrekkfilmen The Invasion en egen plakat som kopierte en mors beskjed til barna sine, med ordene «DON’T SLEEP, DON’T GO HOME, I’LL FIND YOU, MOM» skrevet med blekk.
27. parasitt (2019)
(Bildekreditt: NEON)
Den amerikanske plakaten for den Oscar-vinnende koreanske satirefilmen Parasite er en av de plakatene som ble ikonisk nesten med en gang den kom ut. Med hovedrolleinnehaverne med blendede øyne, spredt rundt i et overdådig, ultramoderne hjem – og de bleke bena til en person som ligger illevarslende bortgjemt i hjørnet – kommuniserte Parasite-plakaten filmens grunnleggende handling og overordnede temaer om identitet og klasse på en svært god måte, uten så mye som å vise hvem som er med.
26. Den 40 år gamle jomfruen (2005)
(Bildekreditt: Universal)
2005 var et brennpunkt for komedier, og spesielt for den Oscar- og Emmy-nominerte skuespilleren Steve Carrell. Samme år hadde den morsomme sitcom-serien The Office premiere på NBC, med Carrell i hovedrollen som den uheldige manageren Michael Scott. Serien ble ingen umiddelbar hit, men den ble en stor suksess etter suksessen med Judd Apatows The 40-Year-Old Virgin, som også hadde Carrell i hovedrollen som en snill, men ensom middelaldrende jomfru som får hjelp av vennene sine til å få litt etterlengtet moro.
Fordi Carrell ennå ikke var et kjent navn da The 40-year-Old Virgin kom på kino, er plakaten faktisk genial. Den har et forstørret portrett av Carrell som ser aggressivt normal ut i en babyblå polo mot en sterk oransje bakgrunn som krever din oppmerksomhet. Er han et kryp? Eller er han bare en fyr med uflaks? Sammen med filmens rett og slett morsomme tittel har du en perfekt og morsom plakat, selv om den ikke er et kunstverk.
25. Supermann (1978) og Batman (1989)
(Bildekreditt: Warner Bros.)
Det er ganske passende at de to største superhelt-ikonene fra DC Comics har noenlunde like plakater. Supermans plakat var først ute, med hans velkjente «S»-logo, tegnet i sølvhvitt, plassert rett under midtrammen av en pittoresk himmel med en rød, blå og gul stripe – kanskje det er Supermann selv som flyr forbi som en kule i full fart. Den Christopher Reeve-ledede filmen, regissert av Richard Donner, ble en stor suksess og den første filmen som beviste at superhelter har en plass på det store lerretet. Tross alt: Endelig trodde vi på at en mann kan fly.
Omtrent 11 år senere modellerte Tim Burtons Batman sin plakat på samme måte, men på en unik Batman-måte. Den hadde bare Batmans logo, forstørret opp slik at den ble kuttet av på venstre og høyre side. Slutten av 80-tallet var en periode med voldsom økonomisk velstand, noe som gjorde at Batmans blankpolerte gull- og svartlogo føltes tidsriktig som en film om en unnvikende milliardær som levde et dobbeltliv. Selv om de aller fleste superheltfilmer er dårlige imitasjoner av Drew Struzans ikoniske «flytende hoder»-stil, finnes det fortsatt en og annen superheltfilm – som The Avengers eller Blue Beetle – som etterligner enkelheten i det Batman og Superman gjorde så bra.
24. Apokalypse nå (1979)
(Bildekreditt: MGM)
Francis Ford Coppolas marerittaktige nedstigning i Vietnamkrigen har flere ikoniske plakater bak seg. Men den originale kinoplakaten med de fryktinngytende, svette ansiktene til Marlon Brando og Charlie Sheen over Do Lung-broen er fortsatt uovertruffen. Filmen er en psykologisk thriller forkledd som en krigsfilm, og Coppola selv slet med å gi liv til Apocalypse Now gjennom en svært problemfylt produksjon. Men mye av filmen har blitt stående som et ikon, og det samme gjelder den uforglemmelige plakaten illustrert av Bob Peak.
23. Airplane! (1980)
(Bildekreditt: Paramount)
Katastrofefilmenes høydepunkt var uten tvil på 1970-tallet, noe som gjorde dem modne for parodier så snart 80-tallet kom. Den ikoniske komedien som Jim Abrahams og Zucker Brothers regisserte sammen, hadde en plakat som var like minneverdig som replikker som «And don’t call me Shirley», med en illustrasjon av Robert Grossman av et fly som flyr på himmelen, umulig vridd i knuter, og som på en smart måte kommuniserer den surrealistiske humoren som venter alle som går om bord i dette flyet.
22. The Social Network (2010)
(Bildekreditt: Sony Pictures Releasing)
David Finchers drama om opprettelsen av Facebook er en av 2000-tallets mest forutseende filmer, og plakaten var passende smart og forutseende for det kommende tiårets teknologiske innflytelse. Helt til høyre er Facebooks marineblå brukergrensesnitt plassert, men i midten er et forstørret portrett av Jesse Eisenberg (i rollen som Mark Zuckerberg) med ordene «YOU DON’T GET TO 500 MILLION FRIENDS WITHOUT MAKING A FEW ENEMIES» trykket direkte på ham. Alt sammen fanger historien bak Facebooks milliardskapning: Hvordan mannen som skaffet seg venner over hele verden, mistet sine egne.
21. Den forbudte planet (1956)
(Bildekreditt: MGM)
I den klassiske sci-fi-filmen med Leslie Nielsen og Anne Francis i hovedrollene kopierte kunstneren Roger Soubie estetikken fra gamle pocketbøker og tegneserier fra sølvalderen. I hans umiskjennelige illustrasjon fra midten av århundret bærer Robby the Robot den slanke kroppen til det vakre romvesenet Alta (Francis) i armene sine foran et utpreget utenomjordisk landskap. Forbidden Planet, så vel som den utrolige plakaten, står igjen som innbegrepet av sci-fi slik den var før den ble forandret for alltid med Star Wars.
20. Frokost på Tiffany’s (1961)
(Bildekreditt: Paramount)
På sin aller første filmplakat gjorde illustratøren Robert E. McGinnis Audrey Hepburn til definisjonen av 1960-tallets mod chic med sin ikoniske plakat for Breakfast at Tiffany’s, en klassiker av en romantisk komedie. Glem det kyssende paret der borte. Det er den helhvite bakgrunnen omkranset av oransje, fiolette og røde streker som får Hepburn til å se elegant og nydelig ut i sin figursydde svarte kjole og prangende sølvsmykker. Til å være en debutant gjorde McGinnis det helt perfekt, og det er derfor ikke rart at han senere laget over 40 filmplakater til.
19. Halloween (1978)
(Bildekreditt: Compass International Pictures)
John Carpenters Halloween har en av de plakatene som bare blir bedre jo mer du ser på den. Plakaten, som er illustrert av Bob Gleason, viser ikke Michael Myers, men en optisk illusjon av et gresskar som fungerer som en kjøkkenkniv. Det er en genial illustrasjon som aldri kunne ha blitt realisert i dag, når IP-branding prioriteres.
Da Bob Gleason laget en ny plakat til 2022-oppfølgeren Halloween Ends, mintes han opplevelsen av å lage den opprinnelige plakaten for Fangoria. «Det var min opprinnelige idé», sier Gleason. «Jeg jobbet med B.D. Fox and Friends, et designfirma som spesialiserer seg på filmplakater, viste dem en grov skisse og forklarte hva jeg ville gjøre. Jeg ville ha med kniven, og jeg ville vise ekkomønsteret samtidig som det skulle være en lykt.»
Firmaet «avviste» først Gleasons idé, før de ombestemte seg. Gleason leverte det endelige arbeidet bare noen dager senere. «Jeg tror det er fordi filmen er så ikonisk, og bildet er enkelt, men kraftfullt. Det fungerte virkelig. Jeg syntes det var en veldig god idé, og slik ble det.»
18. A Clockwork Orange (1971)
(Bildekreditt: Warner Bros.)
Hvis noen filmplakater gir mer mening jo mer du ser på dem, gir Philip Castles plakat for Stanley Kubrick-filmen A Clockwork Orange mindre mening jo mer du ser på den. Ved første øyekast ser du de store linjene: Det er Malcolm McDowell som antihelten Alex, iført sin karakteristiske bowlerhatt og med noe som ser ut som en kniv. Men så ser du nærmere etter. Han titter gjennom en abstrakt svart og oransje pyramide, og under ham står en sølvhvit kvinnestatue. Det er også et øyeeple, som erter på filmens rystende øyeblikk der Alex tortureres til nazipropaganda.
Plakaten er illustrert av Philip Castle i nært samarbeid med Kubrick, og Castle jobbet ut fra notater han fikk av Kubrick, hvis største ønske var at plakaten skulle inneholde bowlerhatten. I et intervju med Design Curial i 2014 sa Castle: «Når jeg besøkte ham, likte jeg å legge tegningene foran ham og diskutere dem. Det var en stor greie for meg, og jeg ville ikke ødelegge det … Dette arbeidet kan være veldig kjedelig. Høydepunktene er å få jobben i utgangspunktet; å designe den er fantastisk, og å fullføre den er fantastisk, men prosessen imellom er omstendelig og arbeidskrevende.»
17. Tilbake til fremtiden (1985)
(Bildekreditt: Universal)
Flere tiår før alle storfilmene tok i bruk blå-oransje fargetoner på plakatene, gjorde Robert Zemeckis’ sprudlende klassiker Back to the Future fra midten av 80-tallet det riktig. Den ikoniske plakaten er laget av bransjegiganten Drew Struzan, som er mest kjent for sine flytende hoder, replikasjoner av kulisser og naturtro illustrasjoner; hans arbeid alene kunne inspirert til en egen liste.
For Tilbake til fremtiden valgte Struzan imidlertid en litt annerledes tilnærming, med Michael J. Fox som Marty McFly stående ved siden av DeLorean i en positur som gjenskapes av alle som kler seg ut som filmen på Halloween. Selv om proporsjonene til Marty og DeLorean ikke er helt korrekte, er det ingen tvil om hvor tidløst dette verket fortsatt er.
16. The Graduate (1967)
(Bildekreditt: Embassy Pictures)
Som oftest er de beste filmplakatene håndtegnede illustrasjoner. Men noen ganger kan en flott plakat bruke et fotografi og likevel feste seg i vår kollektive bevissthet. For eksempel Mike Nichols’ The Graduate, en klassisk romantisk dramakomedie fra 1967 om en målløs student (Dustin Hoffman) som innleder et forhold til en eldre kvinne, Mrs. Robinson (spilt av Anne Bancroft), samtidig som han forelsker seg i datteren hennes.
Filmen er en klassiker, men plakaten er en klassiker, selv om den ikke er helt nøyaktig i forhold til hvordan den ser ut i filmen. (Det er stor forskjell på hvordan Bancrofts ben er plassert visuelt i forhold til Hoffman som står foran henne). Uansett understreker både plakaten og øyeblikket den teaser for filmens appell, om forbudt spenning mellom to mennesker som kanskje ikke burde, selv om de vet at de vil.
15. Borte med vinden (1939)
(Bildekreditt: MGM)
Borte med blæsten, Victor Flemings episke romantiske drama som utspiller seg under den amerikanske borgerkrigen, ble først utgitt i 1939 og ble utgitt på nytt av MGM i 1967, noe som resulterte i en av tidenes mest vellykkede gjenutgivelser av en film. Gjenutgivelsen i 1967 kom med en helt ny plakat av bladtegneren Howard Terpning, som senere ble en kunstillustratør som hovedsakelig skildret landskapet i den amerikanske vesten og indianerne på slettene. På Borte med vinden skrudde Terpning opp stemningen mellom stjernene Clark Gable og Vivian Leigh, med Leigh vugget i Gables armer omgitt av oransje flammer. Det er kanskje ikke originalplakaten, men Terpings verk er utvilsomt det folk husker best.
14. Lammenes taushet (1992) og Skrik (1996)
(Bildekreditt: Orion Pictures, Miramax)
Silence of the Lambs og Scream er to forskjellige skrekkfilmer fra to forskjellige regissører – henholdsvis Jonathan Demme og Wes Craven – men de har begge visuelt like plakater med slående motiver: slette, hvite spøkelsesansikter.
I Silence of the Lambs vises Jodie Fosters ansikt i kontrastrikt hvitt (med en blålig fargetone), og en oransje møll over munnen hennes. Møllen er kjent som en dødninghode-møll, og har fått navnet fordi arten har et hodeskalle-lignende mønster på ryggen. Det de fleste ikke ser på plakaten, er at «hodeskallen» på møllen faktisk består av kvinnekropper (og faktisk er et verk av Salvador Dali og Philippe Halsman, som har brukt fotografiet «In Voluptas Mors»). Dette kommuniserer åpenbart seriemorderen Buffalo Bill, som er ute etter kvinner.
Scream bruker på sin side lignende hvite ansikter med høy kontrast, men med en annen effekt. På plakaten til Scream ser vi Drew Barrymore, som kanskje er gjenkjennelig på grunn av den kraftige redigeringen og nærbildet. Likevel er det Barrymore, noe som får deg til å tro at hun er filmens hovedperson helt til hun (spoilers!) blir drept veldig tidlig, noe som var et bevisst valg for at publikum ikke skulle kunne gjette hvor historien går videre. Det er ingen ekstra detaljer på plakaten, slik som i Silence of the Lambs, men begge plakatene er av den typen du kanskje ikke vil se på den andre siden av et mørkt rom om kvelden.
13. American Beauty (1999)
(Bildekreditt: DreamWorks)
Du tror kanskje det er American Beauty-stjernen Mena Suvaris hånd og midje på den suggestive, ikoniske plakaten til Sam Mendes’ berømte drama (som blant annet handler om en selger som begynner å falle for tenåringsdatterens venninne). Men siden Hollywood er et dumt og komplisert sted, består plakaten faktisk av to andre kvinner: Chloe Hunter (magen) og den senere Mad Men-stjernen Christina Hendricks (hånden).
I et intervju i The Rich Eisen Show i 2021 fortalte Hendricks om oppdraget med American Beauty-plakaten: «Jeg pleide å være modell, og et av oppdragene jeg fikk, var å fotografere en filmplakat. Jeg ante ikke hva det var for en film. Det var to modeller, meg selv og en annen. Vi lagde forskjellige versjoner av hånden hennes og magen hennes, og magen min og hånden hennes, og hånden min og begge deler. Hånden min kom med, og magen hennes kom med.
Hun husker at det var en veldig liten jobb med beskjeden betaling, men hun var likevel bare «glad for å ha en jobb».
Hun la til: «Jeg visste ikke hva American Beauty kom til å bli, men da jeg endelig så den, tenkte jeg: ‘Hei, det er min hånd!'»
13. Blade Runner (1982)
(Bildekreditt: Warner Bros. Pictures)
Da avdøde John Alvin designet plakaten til Ridley Scotts sci-fi-klassiker, hadde han et lite problem. Bokstavelig talt. Det eneste referansebildet han hadde av Harrison Ford i fullt kostyme (som Deckard) var på størrelse med et frimerke. Ifølge Alvins offisielle nettside måtte Alvin bruke forstørrelsesglass for å se bildet klart og tydelig.
Da Alvin skulle lage den nå ikoniske plakaten for Blade Runner, tok han utgangspunkt i komposisjonene i gullalderens film noir (med filmer som Out of the Past og This Gun for Hire), og det hjalp at Blade Runner også var en noir-film i åndelig forstand, så den hadde DNA-et til et slikt visuelt språk.
Alvin foreslo også for Ridley Scott at plakaten skulle legge vekt på den fantasifulle cyberpunk-arkitekturen som filmen inneholder i rikt monn, noe Scott likte. Resultatet er en ikonisk filmplakat som minner om klassisk Hollywood samtidig som den lover noe helt nytt og spennende, og det var akkurat det Blade Runner var og fortsatt er.
12. E.T. Den utenomjordiske (1982)
(Bildekreditt: Universal)
Før sin død i 2008 var John Alvin en gigant i filmbransjen, og hans talent for å lage plakater gjorde filmer som tilsynelatende var vanskelige å selge til storselgere. I tillegg til plakater for filmer som Blade Runner og Disney-filmer som Aladdin og Den lille havfruen, samarbeidet Alvin med Steven Spielberg på regissørens familieklassiker E.T.: The Extra Terrestrial.
Akkurat som i Blade Runner ble den ikoniske plakaten av E.T. som tar Elliot i hånden (spilt av skuespilleren Henry Thomas) til av nødvendighet. Filmskaperne ville ikke la noen se den endelige utformingen av romvesenet, så de sendte bare John Alvin en grønn gummihånd som referanse.
I begynnelsen var han forvirret over mangelen på støtte – og Alvin kalte oppdraget «umulig» ifølge et blogginnlegg fra ArtInsights i 2022 – men senere kom han på en idé (muligens inspirert av Michaelangelos «The Creation of Adam»). Resultatet er et nå tidløst bilde som erter den utenomjordiske magien i Spielbergs mesterverk. Og alt sammen fordi Alvin ikke visste hvordan romvesenet faktisk så ut.
11. Titanic (1997)
(Bildekreditt: Paramount)
Det at Titanic er en av tidenes største filmer, gjør kanskje bare plakaten ikonisk. Men kinoplakaten til James Camerons Titanic er ganske minimalistisk sammenlignet med den maksimalismen som Camerons filmer ofte er (inkludert Titanic). Plakaten viser et falmet bilde av Leonardo DiCaprio og Kate Winslet i en øm omfavnelse, mens Titanics ruvende baug peker oppover for å kommunisere skipets utrolige størrelse og uunngåelige undergang. At spissen på Titanic på en subtil måte skiller DiCaprio og Winslet, indikerer tragedien som ligger til grunn for denne romansen, noe som harmonerer med den illevarslende taglinen: «Nothing on Earth could come between them.» Å, Jack, jeg slipper aldri taket!
10. The Thing (1982)
(Bildekreditt: Universal)
Plakaten til The Thing, en annen Drew Struzan-klassiker, er teknisk sett en spoiler: Noen i filmen blir «The Thing» på slutten. Men hvem? Selv nå inspirerer filmen til heftige spekulasjoner på nettet, mens regissør John Carpenter hevder at han vet nøyaktig hvem og ikke vil fortelle det. Ikke desto mindre består filmen, og det samme gjør plakaten, som med sine slående bilder av en av forskerne i arktisk vinterutstyr som blir innhentet av en ondskapsfull, utenomjordisk kraft, er nok til å fryse enhver på plass ved første øyekast.
9. Jurassic Park (1993)
(Bildekreditt: Universal)
Noen ganger er alt du trenger, en fet logo og en god tagline. Det gjelder for eksempel Steven Spielbergs Jurassic Park. Plakaten er sparsom, og inneholder bare Jurassic Park-logoen fra universet – som i seg selv er et utrolig stykke grafisk design, med et omstreifende tyrannosaurusskjelett i et dristig, illevarslende rødt bakteppe – og den utrolig smarte taglinen som lyder: «An Adventure 65 Million Years in the Making». Ingen kjendisansikter, ingen nydelig gjengitte scener fra filmen, og absolutt ingen antydning om at Jurassic Park har de mest realistiske dinosaurene som noensinne er skapt. Likevel tar Jurassic Park knekken på konkurrentene ved å gjøre så mye med så lite.
8. Alien (1978)
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
Med den alarmerende taglinen «In space no one can hear you scream» og et grønt romvesenegg som sprekker opp, er plakaten til Ridley Scotts Alien nok en plakat som fortjener en teoretisk plass i filmplakatens Hall of Fame, selv om den ikke viser et eneste ansikt fra filmens ensemble. I en tid da sci-fi-filmer som Star Wars gjorde verdensrommet til et sted for eventyr, fikk Alien oss til å huske at det store intet i verdensrommet faktisk er ensomt – og farlig.
7. Metropolis (1927)
(Bildekreditt: Parufamet)
Fritz Langs banebrytende sci-fi-stumfilm er en bragd, men plakaten – designet av den tyske kunstneren Heinz Shulz-Neudamm – er uten tvil selve symbolet på art deco-stilen. Plakaten for Metropolis, som på en fremtredende måte viser maskinmannen (i filmen spilt av Brigitte Helm) i et abstrakt bylandskap, brøt alle regler lenge før de i det hele tatt var skrevet. Hva handler Metropolis om? Hvem er med i filmen? Hvor utspiller den seg, og når? Plakaten til Metropolis gir ingen svar, men lover tilsynelatende så mye mer. Og filmen holder hva den lover. I 2012 var plakaten en del av en samling som ble solgt for 1,2 millioner dollar.
6. Pulp Fiction (1994)
(Bildekreditt: Miramax)
Plakaten til Pulp Fiction er utstyrt med et av de mest ikoniske bildene gjennom tidene, uten at den egentlig forteller om noe annet i filmen enn våpen og en rykende Uma Thurman. Originalbildet ble tatt av Firooz Zahedi, en kjent kjendisfotograf som tok bildet av Thurman – i rollen som Mia Wallace – i sitt private studio i april 1994. Eierskapet til bildet ble gjenstand for en spennende rettssak i 2021.
Uavhengig av hvem som eier bildet, er Pulp Fiction-plakaten et fast innslag på studenthyblene og har prydet alt fra t-skjorter til kaffekrus. Og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Med sin smarte imitasjon av «pulp fiction»-bøker og Thurman som ser skremmende vakker ut mens hun stirrer rett på deg, har du en plakat som både legemliggjør en bestemt tid i Hollywood og samtidig føles tidløs.
5. eksorsisten (1973)
(Bildekreditt: Universal)
Filmfotografen Owen Roizman fanget et vakkert og hjemsøkende bilde av skuespilleren Max Von Sydow, i rollen som eksorsisten Father Merrin, som står under en gasslykt mens han forbereder seg på å konfrontere en ondskapsfull ondskap. Den grafiske designeren Bill Gold redigerte Roizmans bilde for å lage plakaten til William Friedkins Eksorsisten, som uanstrengt fanger filmens uhyggelige stemning uten å vise frem filmens geniale (og skremmende) effekter og sminke.
The Exorcist har rett og slett en av tidenes beste filmplakater og er en av de mest skremmende, ikke på grunn av det den viser, men på grunn av det den ikke viser. I dette øyeblikket er det innpustet før skrikene begynner.
4. Scarface (1983)
(Bildekreditt: Universal)
Er verden i Scarface svart-hvit? Den evigvarende plakaten for Brian de Palmas krimdrama antyder at verdenen til Tony Montana (spilt av Al Pacino), som stiger og senere faller som en mektig narkobaron i Miami, opererer med denne binære inndelingen. Det finnes ikke godt og ondt. Bare styrke og svakhet, rik og fattig, liv og død. Pacino selv opptrer i svart-hvitt og står mellom lys og mørke, noe som varsler om hans kamp for å navigere i farene som venter på veien mot den amerikanske drømmen.
3. Star Wars, stil A og stil C (1977)
(Bildekreditt: 20th Century Studios)
George Lucas’ originale Star Wars er en av tidenes mest innflytelsesrike filmer, og av åpenbare grunner har den ikke bare én, men to ikoniske plakater. «Style A», som ble laget for det amerikanske kinomarkedet, ble tegnet av Tom Jung, som baserte arbeidet sitt på et stort antall referansebilder, men bare de bredeste strekene i historien, inkludert et grunnleggende tema om «det gode mot det onde». Dette er kanskje grunnen til at Jung tegner Luke som en superheltbiff, mens hans egen søster Lea poserer som en vixen fra en tegneserie fra 1930-tallet. «Korset» som dannes av Lukes sabel og deler den truende hjelmen til Darth Vader bak dem, stammer fra Jungs egen tolkning av historien.
For det britiske markedet ble det laget en ny plakat («Style B») av brødrene Tim og Greg Hildebrandt som kopierte Jungs komposisjon. En tredje plakat, «Style C», laget av Tom Chantrell, hadde en annen tilnærming. Denne plakaten inneholder mer autentiske gjengivelser av figurene, selv om noen definitivt har irritert seg over Vaders unøyaktige lyssabel.
Både A- og C-plakatene har blitt minneverdige ikonografier i Star Wars’ enorme imperium, og har inspirert utallige andre rip-offs, parodier og hyllester. Hver enkelt plakat er et kunstverk i seg selv, og alle bidrar til å skape en storslått galakse langt, langt borte.
2. Gudfaren (1972)
(Bildekreditt: Paramount)
Man kan kanskje hevde at Gudfaren-plakaten er den lateste gjennom tidene. Markedsføringsteamet bak Francis Ford Coppolas film resirkulerte ganske enkelt omslaget til Mario Puzos originalroman, illustrert av S. Neil Fujita, med en abstrakt tegning av en hånd som holder i marionettråder. (Fordi filmen handler om makt og kontroll i den italienske mafiaen, skjønner du). Men det var likevel en genistrek, for Coppolas trofaste, men likevel fengslende gjenfortelling av Puzos roman gjorde at symbolikken fortsatt var relevant og elegant. Filmen er i dag et ikon i filmhistorien, og i ettertid er den et altfor godt tilbud til å kunne avslås.
1. Haisommer (1975)
(Bildekreditt: Universal)
Hvordan kommuniserer man skrekk fra dypet? Steven Spielbergs monumentale skrekksuksess Jaws har skremt generasjoner av kinogjengere fra å vasse for langt fra tryggheten. Plakaten fra Roger Kastel er like ikonisk som filmens replikker («We’re gonna need a bigger boat») med et monstrøst realistisk bilde av haien som lurer under en svært sårbar svømmer. Selv om plakaten har vært gjenstand for mange parodier – vi har alle sett en parodi med katter, er jeg sikker på – er plakaten fortsatt ubeseiret fra sin plass på toppen av listen.