I dagene etter at Baldur’s Gate 3 kom ut, observerte jeg en subtil splittelse i spillets publikum. Selv om responsen på spillet var overveldende positiv, var det et markant skille mellom spillere som syntes at selv de første timene var virkelig vanskelige, og de som kom seg greit gjennom første akt. Jeg så det på sosiale medier, jeg så det blant venner og kolleger. Og etter hvert innså jeg at det var én enkelt faktor som skapte dette skillet: hvor godt spilleren kjente D&D.
Det er ingen hemmelighet at Baldur’s Gate 3 er en ganske direkte tilpasning av Dungeons & Dragons 5th Edition. Selv om Larian har gjort noen justeringer for å tøyle noen av D&Ds mest komplekse mekanikker og ødelagte formler, er CRPG-et fortsatt en trofast digital reinkarnasjon av det klassiske TTRPG-spillet. Det betyr at noen av spillets legender går igjen i Baldur’s Gate 3 – Magic Missile, Sneak Attack og Bards med +6 Persuasion, for å nevne noen – men det betyr også at noen av D&Ds mer kompliserte ideer har blitt værende.
Ta for eksempel Proficiency. I noen tilfeller er det lett å forstå hvorfor en Rogue ønsker å være dyktig i Sleight of Hand-sjekken for å kunne dirke opp en lås. Hvorfor et par litt for tunge støvler skulle hindre trollmannen min i å kaste trylleformler, er derimot ikke like klart, men begge deler styres av figurens iboende evner. I Baldur’s Gate 3 er den eneste måten å bli dyktig i noe nytt på å bruke Feats – som bare er tilgjengelige på visse nivåer og for visse egenskaper. Ellers bør du finne noen fine sandaler til Gale.
(Bildekreditt: Larian Studios)
Eller hva med konsentrasjon? Hvis jeg kaster en trylleformel, forventer jeg kanskje at den skal ha full effekt på slagmarken. Dessverre er det ikke alltid tilfellet i D&D, et spill der enkelte formularer krever at spilleren aktivt konsentrerer seg om dem for at de skal vedvare. Hvis du blir truffet, må du klare et konsentrasjonskast for å opprettholde magien. Hvis du kaster en ny formular som krever konsentrasjon, er den første formelen over. I praksis betyr det ofte at du må kaste noe og deretter løpe så langt unna kampen som du kan komme, men selv om det er logisk for en myk trollmann, er det mindre åpenbart hvorfor en tungt pansret geistlig vil holde seg unna kampen.
Selv noe veldig enkelt, som den klassiske D&D-sløyfen med bevegelse-handling-bonushandling, er kanskje ikke umiddelbart innlysende, spesielt avhengig av hvilken klasse du tilhører. Derfra blir det bare mer komplisert. Hva med reaksjoner? Mulighetsangrep? Hvorfor kan du bruke noen formler så mye du vil, mens andre har begrensede formelspor?
Konsentrasjonsredning
I et så dypt og komplekst spill som Baldur’s Gate 3 er det klart at det kan oppstå et betydelig kunnskapshull. Denne kunnskapskløften gjør at noen spillere sakker akterut, mens andre skyter fart, og det er grunnen til at erfarne D&D-fans hjalp til med å forklare Baldur’s Gate 3-systemene for nykommere før lanseringen. Det er derfor bordspillgruppene på kontoret har kastet seg over spillet uten problemer, mens de andre kollegene mine fortsatt snubler mot Goblin Camp. Det er derfor samboeren min, som aldri har spilt et CRPG i hele sitt liv, vet nøyaktig hva jeg snakker om når jeg forteller henne om spillet, mens noen av kollegene mine må få forklart hva et initiativkast er.
Hvis du har lyst til å gi deg i kast med D&D, kan du ta en titt på listen vår over de beste Dungeons and Dragons-bøkene.
Selvsagt er mye av informasjonen som er nødvendig for å få glede av Baldur’s Gate 3, gitt i form av en tutorial, men når spilldirektøren sier at hele spillets første akt er en 20 timer lang tutorial, er det lett å forstå at enkelte systemer kan gå tapt i kaoset. Og det er fortsatt lett å gjøre feil, selv som D&D-veteran. Jeg skal innrømme at jeg har latt et troens skjold falle fra tanken i iveren etter å kaste Spirit Guardians – men når jeg gjør det, vet jeg hvor jeg har gjort en tabbe. Når en D&D-nybegynner gjør det, er det ikke sikkert at den overkryssede «Concentration»-debuffen over karakteren deres umiddelbart korrelerer med at Karlachs AC faller med et par poeng.
Intelligenskast
Dessverre er min erfaring at den eneste måten å bli bedre til å lære seg D&Ds regelsett på, er ved å bli direkte eksponert for D&D. Baldur’s Gate 3 er nok et godt eksempel på det, men det er en vanskelig vei å gå hvis du er innstilt på å kjempe deg gjennom læringskurven midt i spillet. Den absolutt beste måten å lære på er ved å spille, med en erfaren Dungeon Master som kan veilede deg gjennom spillets finurligheter – men det er vanskelig å finne en god DM, og det er også vanskelig å finne en vennegjeng som jevnlig setter av timer til rollespill. Den enkleste måten å tilegne seg mest mulig kunnskap på er sannsynligvis ved å lytte til en D&D-podcast som Critical Role, Dimension 20 eller The Adventure Zone: Balance, men det vil koste deg alt fra 15 til 300 timer, avhengig av hvor engasjert du er. Dessverre vil heller ikke filmatiseringer som de siste Dungeons & Dragons-filmene eller animasjonsfilmen Legend of Vox Machina hjelpe deg noe særlig, ettersom de ikke er særlig interessert i å forklare reglene i kildematerialet.
Hvor komplekst det enn er, er det tydelig at Baldur’s Gate 3 har funnet et publikum langt utenfor det tradisjonelle D&D- og CRPG-publikummet, og at mange av de som er helt nye i sjangeren kaster seg over spillet uten å bekymre seg for hva de kan eller ikke kan om bordspill. Det er et bevis på hvor bra Baldur’s Gate 3 er selv om man ikke sitter dypt inne i D&D-idéer, og kanskje også på styrken til en spesielt lystbetont rollebesetning. En bakgrunn i turbaserte strategispill, eller i Larians Divinity-serie, vil nok få deg ganske langt, uansett D&D-erfaring. Men hvis du kommer til spill som Baldur’s Gate 3 som helt fersk, finnes det ingen erstatning for hundrevis av timer med manuell terningkasting. Heldigvis betyr det at et så langt spill som Baldur’s Gate 3 sannsynligvis fortsatt vil bli spilt av mange når du tar det igjen.
Ta en titt på vår anmeldelse av Baldur’s Gate 3 for å finne ut nøyaktig hva vi syntes om dette fantastiske rollespillet.