Rollespillfans forventer intet mindre enn perfeksjon fra Baldur’s Gate 3 og Starfield. Selv om de tilbyr to forskjellige universer – et intergalaktisk sci-fi-eventyr og et mystisk, mørkt fantasy-univers – har begge spillene som mål å levere oppslukende, minneverdige og dynamiske rollespillopplevelser når de lanseres bare noen dager før hverandre på sine respektive plattformer. Dette skjer bare noen uker etter at Baldur’s Gate 3 lanseres tidlig på PC, noe som skaper en markant overlapping mellom de to spillene. Hovedforfatter Adam Smith sier at utvikleren Larian ikke er plaget av at lanseringsdatoen ligger så nær hverandre: «Jeg synes ikke det har vært nok store rollespill å sette tennene i i det siste, og så en hel haug på én gang i år», sier han i et intervju. «Det er godt å være i selskap med andre rollespill.»
Men er det virkelig slik at vi trenger flere «store rollespill», eller trenger vi bare bedre? Det er en grunn til at The Witcher 3 fortsatt anses av mange som det beste rollespillet noensinne, selv åtte år etter utgivelsen, og jeg tror ikke det bare skyldes kartets størrelse og omfang. Med så store forventninger til begge spillene håper jeg at Starfield-utviklerne Bethesda og Larian ikke går i de samme fallgruvene som andre, nyere RPG-utgivelser, som uunngåelig stavet ut sin egen kortvarige popularitet.
Ta meg tilbake
(Bildekreditt: CD Projekt Red)Ønskeliste verdig
(Bildekreditt: Ubisoft)
Baldur’s Gate 3 og Starfield er bare to nye spill for 2023 som du kan legge til på listen din.
En viktig grunn til at jeg tror at nyere rollespill ikke alltid har innfridd våre høye forventninger, er at de har liten eller ingen gjenspillbarhetsfaktor. Det er ingen enkel oppgave å fullføre første runde i et rollespill, med tanke på at de fleste tar godt over 40 timer å komme seg gjennom. Å holde spilleren engasjert hele veien og gi mersmak er et sikkert tegn på et godt spill, noe jeg synes The Witcher 3 og Red Dead Redemption 2 har demonstrert til perfeksjon. New Game+-modus er selvsagt også nyttig.
Cyberpunk 2077 er et klassisk eksempel på hva som skjer når en utvikler famler i blinde på dette området. Til tross for løftene om nyskapende verdensbygging og forgrenede fortellinger i massevis, ble Cyberpunk ved utgivelsen rammet av en rekke bugs som ødela spillopplevelsen og gjorde det praktisk talt uspillbart i årevis. Det er i mye bedre form nå, med Phantom Liberty DLC som etter planen skal lanseres i september for nåværende generasjon og PC-plattformer, men det er et faktum at CD Projekt Red ga ut et ødelagt spill i stedet for å rette opp i de utallige problemene. Dette fikk mange av oss til å vente med å spille Cyberpunk til de verste feilene var rettet, og spillet har derfor slitt med å komme tilbake til vår gunst etter den første skuffelsen.
Både Larian og Bethesda har vist stor dyktighet når det gjelder å lage spill som kan spilles om igjen, med Divinity: Original Sin 2 og Skyrim som gode eksempler på rollespill med lang levetid fra begge studioene. Når jeg ser fremover mot Baldur’s Gate 3 og Starfield, synes jeg likevel ikke det er urimelig å være forsiktig. Tilstanden til Bethesda-publiserte Redfall tidligere i år har etterlatt en bitter smak i munnen min, så jeg er mer enn litt bekymret for Starfield – ikke minst fordi konseptet med 1000 planeter er overveldende for meg.
En og annen bug eller to (eller tre) kan være sjarmerende på en måte, en liten påminnelse om den svimlende mengden arbeid som ligger bak det å skape åpne, levende verdener med så mange muligheter å utforske. Du trenger bare å se på den triste skjebnen til Assassin’s Creed Unity for å se at det finnes en grense for hvor mye tull en utvikler kan slippe unna med før underholdende feil går over i noe som føles slurvete, uferdig og mer enn bare litt skuffende. Hva er poenget med et stort kart hvis du ikke kan spille spillet ordentlig, når alt kommer til alt? Respekten mellom utvikleren og spilleren må gå begge veier, og jeg mener vi gjør rett i å stille høye krav til disse kommende rollespillene, innenfor rimelighetens grenser.
Omfang fremfor skala
(Bildekreditt: Rockstar)
Både Larian og Bethesda har vist utrolig dyktighet når det gjelder å lage spill som kan spilles om igjen, med Divinity: Original Sin 2 og Skyrim som gode eksempler på rollespill med lang levetid fra begge studioene.
Hvis det er én ting Geralts vidstrakte terreng i The Continent har til felles med noen av de beste open world-spillene, så er det at god skriving og oppdragsdesign hjelper oss med å guide oss gjennom det. En enorm verden er bare så god som den er nyttig, og jeg vil heller ha noen få «store rollespill» som gjør jobben godt, enn en rekke spill som satser på stil fremfor substans.
Da jeg leste om Starfields tusenvis av planeter og solsystemer, gikk øyenbrynene mine opp til hårfestet. Et open world-spill i verdensrommet høres skremmende ut, noe vi har sett i mindre skala i Mass Effect-serien, men med de uendelige viddene av verdensrommet som ligger foran oss i Starfield, er en del av meg bekymret for at Bethesda biter over mer enn de kan tygge. Å boltre seg rundt i Hyrule i Zelda Tears of the Kingdom er svimlende nok for meg, med de nye tilleggene Sky Islands og The Depths å vasse gjennom; utsiktene til så mange steder å utforske og ting å samhandle med i Bethesdas kommende epos får meg med rette til å svette i håndflatene.
Vi vet allerede at ikke alle de 1 000 planetene kommer til å inneholde oppdrag eller liv og NPC-innbyggere, noe som letter mitt selvpålagte press om å dra til hver og en av dem, men det reiser spørsmålet: Hvis alle disse planetene ikke kommer til å være nyttige for spilleren, hvorfor ha dem i det hele tatt? Ved å love en åpen verden i verdensrommet risikerer Bethesda å skyte seg selv i foten. Det finnes ingen unnskyldning for ikke å inkludere disse fjerntliggende galaksene, men med mindre det finnes et formål med dem i spillet, kan vi forberede oss på en lang rekke vakre, men tomme skall.
Trenger vi flere store rollespill? Sannsynligvis. Er størrelsen det eneste som betyr noe? Definitivt ikke. Med tanke på at begge studioene tidligere har skapt sterke spill, vil alle øyne være rettet mot Larian og Bethesda for å se om de leverer varene. Både Divinity: Original Sin 2 og Skyrim viser at utviklerne er dyktige til å få til noe man finner i de beste rollespillene: en balanse mellom historiedrevne direktiver og spillerstyrt utforskning, noe som gir oss verdener som føles rikere, fyldigere og til syvende og sist verdig vår tid.
Sjekk ut de beste Xbox Series X-spillene du kan spille mens du venter på Starfield.