Når høstens kjølige glød faller over skogen, vekkes en eldgammel magi til live. En ung jente, Reka, er i ferd med å vekke en slumrende kraft i sitt indre, akkurat slik læreren og den som skulle bli hennes fortrolige håpet at den ville gjøre. Jeg brenner knoklene til et for lengst dødt vesen med Svarogs, den slaviske ildgudens, brennende berøring. Av dem fødes et nytt liv – og mitt splitter nye hus.
Reka er et koselig spill laget for dem som vanligvis ikke vil kalle seg kosespillere. Knudrete skoger og hviskende tretopper er ikke alltid det som utløser de varmeste følelsene i oss alle, men jeg er allerede betatt. Denne følelsen av undring og eventyrlige innfall gjennomsyrer hver eneste centimeter av Rekas fortryllende verden, og selv om det fortsatt er i Early Access, er jeg mer enn overbevist om at Emberstorm Entertainment har skapt intet mindre enn magi.
En ekte Reka-ning
(Bildekreditt: Fireshine Games)
Det første jeg legger merke til med Reka er hvor fantastisk det ser ut. Når jeg trer ut i denne sjarmerende gjengivelsen av det gamle Øst-Europa, blir jeg møtt av frodig grønt gress og honningfargede trekroner på vei til landsbyen Kopnik.
Noen få lavmælte samtaler med den ivrige lokalbefolkningen, som er mer enn ivrig etter å sladre med den fremmede reisende, tyder på at denne fredelige landsbyen rommer flere intriger enn det man umiddelbart skulle tro. I nærheten bor det en gammel kvinne, helt alene i et skur. Noen sier at hun har røde øyne og jerntenner, en ondskapsfull skapning som spiser små barn til kveldsmat. Andre synes synd på henne, og skjeller ut landsbyboerne for å spre usannheter om hekser. Reka får tross alt høre at de kjenner mørket, men at de også kjenner lyset.
Indie-spotlight
(Bildekreditt: Panic)
Det turbaserte fantasy-rollespillet Arco pakker store, forgrenede beslutninger inn i en liten og fantastisk ikke-vestlig verden – nå skjønner jeg hva alt oppstyret handlet om
Denne dualiteten er noe som sitter igjen i meg mens jeg utforsker de første to timene av Reka. Jeg beundrer den skarpe solen som står lavt på himmelen, en vinterlig påminnelse om den mørke natten som kommer. Jeg vender meg mot den klukkende bekken ikke langt unna, mot det grønne gresset som svaier i nærheten, og den tåkete usikkerheten i skogen like bak. Det er så mange av disse nysgjerrige øyeblikkene av mørke og lys i Reka at jeg, allerede før jeg møter Baba Jaga, har en anelse om at vi kommer til å bli gode venner.
Når høstens kjølige glød faller over skogen, vekkes en eldgammel magi til live. En ung jente, Reka, er i ferd med å vekke en slumrende kraft i sitt indre, akkurat slik læreren og den som skulle bli hennes fortrolige håpet at den ville gjøre. Jeg brenner knoklene til et for lengst dødt vesen med Svarogs, den slaviske ildgudens, brennende berøring. Av dem fødes et nytt liv – og mitt splitter nye hus.
Reka er et koselig spill laget for dem som vanligvis ikke vil kalle seg kosespillere. Knudrete skoger og hviskende tretopper er ikke alltid det som utløser de varmeste følelsene i oss alle, men jeg er allerede betatt. Denne følelsen av undring og eventyrlige innfall gjennomsyrer hver eneste centimeter av Rekas fortryllende verden, og selv om det fortsatt er i Early Access, er jeg mer enn overbevist om at Emberstorm Entertainment har skapt intet mindre enn magi.
En ekte Reka-ning
(Bildekreditt: Fireshine Games)
Det første jeg legger merke til med Reka er hvor fantastisk det ser ut. Når jeg trer ut i denne sjarmerende gjengivelsen av det gamle Øst-Europa, blir jeg møtt av frodig grønt gress og honningfargede trekroner på vei til landsbyen Kopnik.
Noen få lavmælte samtaler med den ivrige lokalbefolkningen, som er mer enn ivrig etter å sladre med den fremmede reisende, tyder på at denne fredelige landsbyen rommer flere intriger enn det man umiddelbart skulle tro. I nærheten bor det en gammel kvinne, helt alene i et skur. Noen sier at hun har røde øyne og jerntenner, en ondskapsfull skapning som spiser små barn til kveldsmat. Andre synes synd på henne, og skjeller ut landsbyboerne for å spre usannheter om hekser. Reka får tross alt høre at de kjenner mørket, men at de også kjenner lyset.
Indie-spotlight
(Bildekreditt: Panic)