Jeg synes det er veldig morsomt at av alle de tingene Bethesda Studios viste frem om Starfield før lanseringen, var det haugen med smørbrød som ble samlet av den selverklærte romsnacktyven (og spillprodusenten) Jamie Mallory som tok internett med storm. I lasterommet på det nebbdyrformede skipet sitt har hun et eget bord der hun samler opp alle smørbrødene hun har stjålet fra andre skip og baser over hele galaksen, og det er mange av dem. Den merkelig smålige, men likevel vidunderlig tåpelige måten hun stjeler på, ga også meg stor glede. Faktisk så mye at jeg bestemte meg for å starte min egen lille samling av gjenstander i Starfield – Mr Wilby og vennene hans.
Hvis du ikke har snublet over min venn Mr Wilby eller hans kompanjonger Parsecpooch, Galacticat og co, så la meg opplyse deg. Disse vennene er ikke medmenneskelige romfarere, men en rekke plysjfigurer jeg har oppdaget på mine reiser. Det begynte da jeg vandret hjem til foreldrenes ganske fancy, men også ganske rotete leilighet i New Atlantis. Det viser seg at det er mange fordeler med å velge Kid Stuff Starfield-egenskapen – ikke bare at foreldrene dine dukker opp på Constellation for å gjøre deg flau – blant annet ble jeg introdusert for den første av Starfields plysjfigurer.
(Bildekreditt: Bethesda)
Da jeg gikk inn på barndomsrommet til karakteren min, fikk jeg ikke bare en boost pack som gjorde at jeg kunne bære mer vekt i Starfield, men jeg fant også Parsecpooch for første gang. Denne lubne, hvite hundebamsen med en komisk stor romhjelm lå på gulvet, og da jeg plukket den opp, ga den fra seg en liten bjelle – en lyd som ikke ville vært malplassert i en spillhall. Jeg trodde det var et engangstilfelle, en liten hemmelig premie til alle som var dumme nok til å sende foreldrene sine i spillet 2 % av inntektene sine hver uke, men så snudde jeg meg. På en hylle sto det en langlemmet, svart katteplysj med latterlig lange bein, iført en oransje romdrakt og en like svulmende hjelm. Det var noe med de skjeløyde øynene og de derpy kinnskjegget som gjorde Galacticat enda bedre enn min opprinnelige kattepupp.
(Bildekreditt: Bethesda)
Det var ikke før mye senere at jeg faktisk fant Mr Wilby, som er en grønn alien-plysj med vinglete munn og blå shorts i Winnie-the-Pooh-stil. Jeg fant ham i et skap dypt inne i en romfartsbase under Sam Coes lojalitetsoppdrag, sammen med en annen Parsecpooch, en tredje plysj kalt Xenosnuggle og en hel kurv med eplebiter. Hver av dem har sin egen signaturlyd når du plukker dem opp, og detaljene er så søte og intrikate at det nå pågår en underskriftskampanje for å gjøre dem til ekte merchandise. Jeg måtte finne flere.
Jeg vil Xenosnuggle med deg.
(Bildekreditt: Bethesda)
De er tilsynelatende utrolig sjeldne, men plysj-imperiet mitt vokste, så jeg gjemte dem bort i et lite skap i kapteinsrommet på skipet mitt – et tidligere romskip jeg hadde klart å rekvirere noen timer tidligere – og ville samle noen flere og finne den rette plassen før jeg virkelig begynte å samle på plysjbunken.
Men så inntraff katastrofen. I jakten på å finne de beste Starfield-dørene – en annen av mine store hobbyer – byttet jeg rundt på noen moduler i skipet mitt i en romdokk, la til et mannskapsrom her og et verksted der. Jeg fant til og med et større kapteinsrom som passet bedre til skipets overordnede tema. Jeg tenkte ikke en gang på at det å slette det gamle kapteinsrommet også ville bety at jeg måtte slette plysjflokken min. Du kan tenke deg hvor trist det var da jeg gikk inn i det nye kapteinsrommet og oppdaget at ikke bare plysjfigurene var borte, men hele skapet også. Ødeleggelse. Så mange har gått tapt på grunn av den store utsettelsen i september 2023.
(Bildekreditt: Bethesda)
Det har tatt meg rundt 30 timer å fylle opp den lille samlingen min, og nå har jeg fortsatt bare seks i lugaren. Jeg klarte til og med å finne en ny venn ved navn Cuddleosaur da jeg dro hjem til foreldrene mine i et forsøk på å erstatte Galacticat og Parsecpooch (men til ingen nytte). Reddit var det første stedet som fortalte meg at det finnes ulike fargevarianter av plysjfigurene også, og siden har jeg oppdaget – takket være at jeg stjal fra den ikoniske Skyrim-bestemoren selv – at det også finnes størrelsesvarianter, mens jakten på å bli den beste plysjfigur-tyven i Settled Systems fortsetter.
Så selv om haugen min kanskje er beskjeden nå, og det kan ha tatt meg altfor lang tid å oppdage at du kan plassere gjenstander manuelt ved å holde A nede til de flyter og deretter rotere dem med avtrekkerne, er jeg dedikert til oppdraget mitt. Hvis noen oppdager et nytt plysjgjemme, sier dere vel fra? Jeg savner Galacticat.
Det er ikke engang noen vits i å samle på smørbrød, for Starfield-spillere har vært knust over å oppdage at Skyrims cheesy healing-tradisjon ikke finnes lenger…