Etter bare tre kapitler i The Night is Grey aner jeg allerede hjertesorg i vente. Whalestork Interactives pek-og-klikk-fortellende mysterium føles uhyggelig og stemningsfullt fra første stund, og de lagvise håndtegnede bakgrunnene gir spillet en eventyrbokestetikk som jeg blir betatt av med det samme. Ingen stemmestyrt dialog forstyrrer disse månelyse elveomgivelsene, og en blinkende musikk er min eneste guide når jeg holder mellomromstasten nede for å avsløre interessante steder lenger fremme. Når ulvene knurrer over den vaklevorne broen og hindrer meg i å nå målet mitt, har jeg ikke noe annet valg enn å vandre inn i det gjespende mørket i skogen i stedet.
Jo mer jeg utforsker alt The Night is Grey har å by på i all sin interaktive prakt, jo mer sikker blir jeg på at dette eventyret ikke kommer til å leve lykkelig i alle sine dager. Hva er grunnen til det? Det føles nesten som en videospilladaptasjon av et barneeventyr skrevet av en franskmann på 1600-tallet – men det er enda mer illevarslende enn det allerede skumle opphavet.
Advarsel: Diskusjon av sensitive temaer, inkludert mishandling i hjemmet
For noen store øyne du har
(Bildekreditt: Whalestork Interactive)Indie Spotlight: Indika
(Bildekreditt: 11 bit studios)
Dette rare indiespillet gjør det å stille spørsmål ved troen din til en merkelig og fantastisk spillbar opplevelse
Jeg vet ikke om The Night is Grey er ment å minne meg om Charles Perraults Rødhette, men det gjør det definitivt. En fortelling om ulver, en liten jente som har gått seg vill og går seg enda mer vill på vei til bestemors hus? De grunnleggende plotpunktene er der, men det er visse nøkterne vendinger i formelen som gjør at Natten er grå føles frisk, urovekkende og stille dyster.
La oss begynne med begynnelsen. Etter å ha flyktet fra en ulveflokk finner hovedpersonen Graham en isolert hytte dypt inne i skogen. Der møter han en liten jente ved navn Hannah. Moren hennes har ikke vært hjemme på noen dager, så i stedet for å overlate barnet til ensomheten, tilbyr Graham seg å ta henne med til besteforeldrene i landsbyen på den andre siden av skogen. Hannah tror først at Graham er et slags monster, og peker på den tykke pelsen (skjegget) og de lysende store øynene (brillene) som bevis. Spilleren får deretter beskjed om å reparere en generator i nærheten og gjenopprette lyset i hytta, den første av mange gåter som vil danne grunnlaget for spillets kjerne fremover. Graham vinner dermed Hannahs tillit, og de to drar videre.
Etter bare tre kapitler i The Night is Grey aner jeg allerede hjertesorg i vente. Whalestork Interactives pek-og-klikk-fortellende mysterium føles uhyggelig og stemningsfullt fra første stund, og de lagvise håndtegnede bakgrunnene gir spillet en eventyrbokestetikk som jeg blir betatt av med det samme. Ingen stemmestyrt dialog forstyrrer disse månelyse elveomgivelsene, og en blinkende musikk er min eneste guide når jeg holder mellomromstasten nede for å avsløre interessante steder lenger fremme. Når ulvene knurrer over den vaklevorne broen og hindrer meg i å nå målet mitt, har jeg ikke noe annet valg enn å vandre inn i det gjespende mørket i skogen i stedet.
Jo mer jeg utforsker alt The Night is Grey har å by på i all sin interaktive prakt, jo mer sikker blir jeg på at dette eventyret ikke kommer til å leve lykkelig i alle sine dager. Hva er grunnen til det? Det føles nesten som en videospilladaptasjon av et barneeventyr skrevet av en franskmann på 1600-tallet – men det er enda mer illevarslende enn det allerede skumle opphavet.
Advarsel: Diskusjon av sensitive temaer, inkludert mishandling i hjemmet
For noen store øyne du har
(Bildekreditt: Whalestork Interactive)Indie Spotlight: Indika
(Bildekreditt: 11 bit studios)
Dette rare indiespillet gjør det å stille spørsmål ved troen din til en merkelig og fantastisk spillbar opplevelse
Jeg vet ikke om The Night is Grey er ment å minne meg om Charles Perraults Rødhette, men det gjør det definitivt. En fortelling om ulver, en liten jente som har gått seg vill og går seg enda mer vill på vei til bestemors hus? De grunnleggende plotpunktene er der, men det er visse nøkterne vendinger i formelen som gjør at Natten er grå føles frisk, urovekkende og stille dyster.
La oss begynne med begynnelsen. Etter å ha flyktet fra en ulveflokk finner hovedpersonen Graham en isolert hytte dypt inne i skogen. Der møter han en liten jente ved navn Hannah. Moren hennes har ikke vært hjemme på noen dager, så i stedet for å overlate barnet til ensomheten, tilbyr Graham seg å ta henne med til besteforeldrene i landsbyen på den andre siden av skogen. Hannah tror først at Graham er et slags monster, og peker på den tykke pelsen (skjegget) og de lysende store øynene (brillene) som bevis. Spilleren får deretter beskjed om å reparere en generator i nærheten og gjenopprette lyset i hytta, den første av mange gåter som vil danne grunnlaget for spillets kjerne fremover. Graham vinner dermed Hannahs tillit, og de to drar videre.
Med ødelagt båt og ulver som fortsatt lusker rundt på broen, blir oppgaven å finne en alternativ rute. Men da jeg begynner å snakke med lille Hannah, får det hun forteller meg om moren sin alarmklokkene til å ringe.