Jeg har fått en ny fiende, og det er en insektlignende skapning med horn som skyter mot meg på ryggen av en gigantisk oransje bille. Dette er den første sjefskampen i det pikselerte plattformspillet Pepper Grinder fra utvikleren Ahr Ech, der jeg bruker en kraftig drill til å skjære meg gjennom lommer i landskapet og ta ut fiender. Ved hjelp av sanden som omkranser det blunderbuss-svingende insektet og den overdimensjonerte hesten, piler jeg inn og ut for å unngå det økende antallet skudd som avfyres i min retning. Alt er et spørsmål om timing. Jeg må prøve å unngå å bli truffet mens jeg venter på at billen skal bevege seg på akkurat riktig sted, slik at jeg kan dytte kvernboret mitt rett inn i den myke buken og slå av rytteren. Deretter lander jeg så mange treff som mulig på buggyfienden mens den prøver å komme seg opp på billen igjen.
Det viser seg å være en utfordring å lære seg angrepsmønstrene og unngå å bli truffet for ofte. Hver gang jeg reduserer billerytterens helse, ser det ut til at prosjektilene forandrer seg, fra å være én enkelt eksplosjon til en hel salve som sprer seg over et større område, noe som gjør det vanskeligere å unngå treff mens jeg venter på at billen skal komme i posisjon hver gang. Kampen starter på nytt hvis helsen din er helt oppbrukt, noe som gjør meg nervøs hver gang jeg så vidt unngår å bli truffet. Frustrasjonen vokser for hvert mislykkede forsøk, men når jeg endelig klarer det, er det ingenting som slår det forløsende øyeblikket på slutten av kampen, når jeg kan trykke på ZR-knappen på Switch-kontrollen for å grave boret inn i fienden og sette inn det siste slaget.
Hvis du ber meg prøve å oppsummere Pepper Grinder, vil jeg si at det er som en blanding av Ecco the Dolphin og Dig Dug – men med pirater. Bevegelsene er definitivt spillets største styrke, og Grinder-boret er et tilfredsstillende fremkomstmiddel hele veien.
Kvernen
(Bildekreditt: Devolver Digital)
Jeg har fått en ny fiende, og det er en insektlignende skapning med horn som skyter mot meg på ryggen av en gigantisk oransje bille. Dette er den første sjefskampen i det pikselerte plattformspillet Pepper Grinder fra utvikleren Ahr Ech, der jeg bruker en kraftig drill til å skjære meg gjennom lommer i landskapet og ta ut fiender. Ved hjelp av sanden som omkranser det blunderbuss-svingende insektet og den overdimensjonerte hesten, piler jeg inn og ut for å unngå det økende antallet skudd som avfyres i min retning. Alt er et spørsmål om timing. Jeg må prøve å unngå å bli truffet mens jeg venter på at billen skal bevege seg på akkurat riktig sted, slik at jeg kan dytte kvernboret mitt rett inn i den myke buken og slå av rytteren. Deretter lander jeg så mange treff som mulig på buggyfienden mens den prøver å komme seg opp på billen igjen.
Det viser seg å være en utfordring å lære seg angrepsmønstrene og unngå å bli truffet for ofte. Hver gang jeg reduserer billerytterens helse, ser det ut til at prosjektilene forandrer seg, fra å være én enkelt eksplosjon til en hel salve som sprer seg over et større område, noe som gjør det vanskeligere å unngå treff mens jeg venter på at billen skal komme i posisjon hver gang. Kampen starter på nytt hvis helsen din er helt oppbrukt, noe som gjør meg nervøs hver gang jeg så vidt unngår å bli truffet. Frustrasjonen vokser for hvert mislykkede forsøk, men når jeg endelig klarer det, er det ingenting som slår det forløsende øyeblikket på slutten av kampen, når jeg kan trykke på ZR-knappen på Switch-kontrollen for å grave boret inn i fienden og sette inn det siste slaget.
Hvis du ber meg prøve å oppsummere Pepper Grinder, vil jeg si at det er som en blanding av Ecco the Dolphin og Dig Dug – men med pirater. Bevegelsene er definitivt spillets største styrke, og Grinder-boret er et tilfredsstillende fremkomstmiddel hele veien.
Kvernen
(Bildekreditt: Devolver Digital)
Jeg er ingen pirat, men å bli frastjålet skatten er vel det verst tenkelige scenarioet. Pepper Grinder begynner med et skipsforlis der helten Pepper blir skylt opp på land. Du blir møtt av en mystisk skikkelse med en påfallende frisyre som dukker opp og stjeler skattekisten din. Den gallen! Du blir tydelig sint, gjør klar boret ditt og begir deg ut på ulike plattformnivåer for å ta tilbake edelstenene som ble tatt fra deg. Kvernen fungerer både som fremkomstmiddel og våpen. Med lommer i terrenget som du raskt kan kverne deg gjennom, ikke ulikt Dig Dug, kan du også bruke boret til å drive deg selv opp av sand eller jord – det er ikke rart at selv utvikleren sammenligner det med Ecco the Dolphin, som jeg umiddelbart kom til å tenke på da jeg svevde opp for å nå en plattform som om jeg var Ecco som hoppet opp fra havet.
Indie Spotlight
(Bildekreditt: Future Friends Games)
**Jeg har bygget de fredeligste småhusene i en koselig byggesimulator som prioriterer kreativitet, og nå vil jeg flytte inn.
I hvert nivå dukker det opp ulike puslespillelementer og farer som du må finne ut av eller unngå for å komme deg gjennom hver seksjon. Med alt fra torner og lava til hindringer på avsatser, bevegelige plattformer og ulike omstreifende fiender, har alle nivåene jeg har opplevd holdt meg på tå hev. Plattformspill er riktignok ikke min sterke side. Til tross for at jeg er veldig glad i noen av de beste Kirby-spillene opp gjennom årene – for ikke å snakke om en rekke klassiske Mario-eventyr – er det en sjanger jeg aldri har utmerket meg i. Likevel liker jeg dem, og jeg setter spesielt stor pris på hvor mange kreative plattformspill vi har sett de siste årene på indiescenen – fra Celeste til Hollow Knight og mange flere.
Når det gjelder Pepper Grinder, synes jeg definitivt at det til tider er utfordrende, men det er så tilfredsstillende å bore seg gjennom nivåene og bane seg vei gjennom terrenget for å samle edelstener og finne store piratmynter som kan byttes mot tilbehør, mer helse eller nøkler som låser opp flere nivåer. Boret kan også brukes til å flytte visse plattformer, og hver gang du når slutten av et nivå, bruker du kvernen til å heise et piratflagg ved å vri på en skruelignende bryter. Det minner meg om noe av den tilfredsstillende mekanikken i Kirby Planet Robobot, der puffbollen setter seg inn i en mech og bruker verktøy for å løsne skruer eller feste dem på plass.