Det er ingen tvil om at 2024 har vært – og fortsetter å være – et fenomenalt år for JRPG-er, og i tilfelle det skulle være noen som helst tvil, ser Dragon Quest 3 HD-2D Remake ut til å være prikken over i-en.
Jeg fikk rundt 30 minutter med Dragon Quest 3 HD-2D Remake på Gamescom 2024, og for å være ærlig, da jeg først ble sluppet løs i den enorme åpne verdenen, som er full av hemmeligheter å avdekke og et fristende hovedoppdrag å følge, hadde jeg vanskelig for å bestemme meg for hva jeg skulle gjøre først. Jeg begynte imidlertid med å gå inn i Monster Arena – et område som har blitt justert litt fra det originale spillet til å bli et 3v3 monsterkampoppgjør, der du kan sette monstrene du har fanget med det nye Monster Wrangler-kallet opp mot stadig tøffere motstandere for heder og ære og premier (hovedsakelig premier).
Arenaoppgjøret mitt var en lek – fiendene var ingen match for min trofaste trio av Healslime, Slime og Bunicorn – selv om jeg ble fortalt at du kan forvente at disse kampene blir mye mer utfordrende jo lenger du kommer. Mer generelt la jeg merke til at spillets tre vanskelighetsgrader – Dracky Quest, Dragon Quest og Draconian Quest (sistnevnte reduserer gullet og EXP du får, i tillegg til å gjøre kampene vanskeligere) – tilsynelatende kan byttes mellom når som helst i løpet av eventyret ditt, noe som burde gjøre det veldig enkelt å finjustere opplevelsen din underveis.
Etter det begynte jeg å utforske verden, og brukte nok litt for lang tid på å jakte på hemmeligheter gjemt i tønner – noe som forresten var veldig verdt det. Det er en fryd i seg selv å se på severdighetene, og jeg hadde en herlig spasertur rundt i den fargerike byen Romaria og beundret den storslåtte vannfontenen og slottet. HD-2D-stilen er en sann fryd for øyet, for overalt hvor du ser, er det fullt av intrikate detaljer og pikselkunst som spretter vakkert opp, og som gir den moderne, men likevel retro-stemningen som Square Enix har perfeksjonert i tidligere titler som Octopath Traveler.
Piksler perfekt
(Bildekreditt: Square Enix)Gamescom 2024
(Bildekreditt: Sega / Atlus)
Metafor: ReFantazio føles som om Persona og Fire Emblem hadde fått en baby, og etter én time er jeg allerede ivrig etter å finne ut hva som skjer videre.
Det er ingen tvil om at 2024 har vært – og fortsetter å være – et fenomenalt år for JRPG-er, og i tilfelle det skulle være noen som helst tvil, ser Dragon Quest 3 HD-2D Remake ut til å være prikken over i-en.
Jeg fikk rundt 30 minutter med Dragon Quest 3 HD-2D Remake på Gamescom 2024, og for å være ærlig, da jeg først ble sluppet løs i den enorme åpne verdenen, som er full av hemmeligheter å avdekke og et fristende hovedoppdrag å følge, hadde jeg vanskelig for å bestemme meg for hva jeg skulle gjøre først. Jeg begynte imidlertid med å gå inn i Monster Arena – et område som har blitt justert litt fra det originale spillet til å bli et 3v3 monsterkampoppgjør, der du kan sette monstrene du har fanget med det nye Monster Wrangler-kallet opp mot stadig tøffere motstandere for heder og ære og premier (hovedsakelig premier).
Arenaoppgjøret mitt var en lek – fiendene var ingen match for min trofaste trio av Healslime, Slime og Bunicorn – selv om jeg ble fortalt at du kan forvente at disse kampene blir mye mer utfordrende jo lenger du kommer. Mer generelt la jeg merke til at spillets tre vanskelighetsgrader – Dracky Quest, Dragon Quest og Draconian Quest (sistnevnte reduserer gullet og EXP du får, i tillegg til å gjøre kampene vanskeligere) – tilsynelatende kan byttes mellom når som helst i løpet av eventyret ditt, noe som burde gjøre det veldig enkelt å finjustere opplevelsen din underveis.
Etter det begynte jeg å utforske verden, og brukte nok litt for lang tid på å jakte på hemmeligheter gjemt i tønner – noe som forresten var veldig verdt det. Det er en fryd i seg selv å se på severdighetene, og jeg hadde en herlig spasertur rundt i den fargerike byen Romaria og beundret den storslåtte vannfontenen og slottet. HD-2D-stilen er en sann fryd for øyet, for overalt hvor du ser, er det fullt av intrikate detaljer og pikselkunst som spretter vakkert opp, og som gir den moderne, men likevel retro-stemningen som Square Enix har perfeksjonert i tidligere titler som Octopath Traveler.
Piksler perfekt
(Bildekreditt: Square Enix)Gamescom 2024
(Bildekreditt: Sega / Atlus)
Metafor: ReFantazio føles som om Persona og Fire Emblem hadde fått en baby, og etter én time er jeg allerede ivrig etter å finne ut hva som skjer videre.
I en gruppe spørsmål og svar med andre medier fikk jeg sjansen til å spørre spillets produsent, Masaaki Hayasaka, samt serieskaper Yuji Horii om betydningen av HD-2D-stilen for denne nyinnspillingen, samt de kommende nyinnspillingene av Dragon Quest 1 og 2. Hayasaka går så langt som å si at dette spillet potensielt «aldri ville ha blitt noe av» hvis teamet ikke hadde hatt denne stilen til rådighet.
«De er ganske retroaktige spill, og vi tenkte bare at denne HD-2D-stilen var den perfekte stilen for å representere dem grafisk i en nyinnspilling», sier produsenten (via tolk). «Jeg tror stort sett alle i selskapet var enige om det. Det var aldri noe spørsmål, så når det gjelder hvor viktig det er, tror jeg det er rimelig å si at hvis vi ikke hadde hatt denne HD-2D-stilen tilgjengelig for oss, ville denne nyinnspillingen kanskje aldri blitt noe av.»
Horii legger til: «Og jeg tror at det å kunne utforske dette rommet i 2D, snarere enn i 3D, var det som gjorde originalen så morsom. Så vi ønsket å beholde det som gjorde originalen så spesiell og morsom, og bringe den inn i den moderne tidsalderen, og derfor fungerer denne HD-2D-stilen så bra.»
Meld deg på nyhetsbrevet GamesRadar+
Ukentlige sammendrag, historier fra lokalsamfunnene du elsker, og mer