Er det bare meg, eller er dette den beste epoken for animasjon?

Movie
Updated:
By Frenk Rodriguez

For mange er Disneys gullalder (1937-42) fortsatt høydepunktet innen animasjonsfilm. Med en nesten uovertruffen kvintett av klassikere – Snøhvit og de syv dvergene, Pinocchio, Fantasia, Dumbo og den evige tåreperseren Bambi – er det en blendende periode som i stor grad definerte mediet for generasjoner.

Og selv om Musenes hus siden har hatt andre kreative glansperioder – særlig fra 1989 til 1999 (Den lille havfruen, Skjønnheten og udyret, Løvenes konge m.fl.) – har denne tidlige epoken lenge vært målestokken. Inntil nå.

I løpet av de siste årene har det vært en forlegenhet av rikdom. Filmer som Spider-Man: Into/Across the Spider-Verse, Wolfwalkers og Guillermo del Toros Pinocchio har utvidet, omdefinert og undergravd formen på samme måte som Snøhvits livaktige bevegelser gjorde det i 1937, og de har alle utviklet animasjonen på ulike måter.

For det første er det de estetiske variasjonene: enten det er celleanimasjon, CGI, stop-motion eller en blanding av dem alle, er mangfoldet av stilarter utrolig levende. Men det som også er spennende, er mangfoldet av stemmer. I stedet for den stort sett hvite, patriarkalske og heteronormative verdenen til onkel Walt, finnes det i dag mesterverk fra folk fra alle samfunnslag.

Noen av de mest spennende verkene fra de siste ti årene har kommet fra studioer som Laika (Coraline, Kubo and the Two Strings) og Cartoon Saloon (The Secret of Kells, Song of the Sea), som i det stille har omformet landskapet i sitt eget bilde og løftet frem kulturspesifikke historier.

Det betyr ikke at det ikke fantes et mangfold før – den japanske giganten Studio Ghibli har en kanon av klassikere som strekker seg tilbake til midten av 80-tallet (Min nabo Totoro osv.) – men tilgjengeligheten til ulike typer animasjon, og tempoet som moderne mesterverk produseres i, er nå uten sidestykke.

Så ja, Disney er fortsatt en viktig aktør i animasjonsbransjen, men etter hvert som verden utvikler seg, er vi nå inne i den største animasjonsæraen noensinne, en perfekt konvergens av stil, form og innhold. Eller er det bare meg?

  • Er det bare meg, eller burde superhelter være mindre muskuløse?
  • Er det bare meg, eller er det for mange filmer som gjøres om til musikaler?
  • Er det bare meg, eller er Riverdale et dristig, eksperimentelt mesterverk?
Les mer  Talk to Me-regissøren forteller om sjokkslutten: "Vi ville at den skulle være åpen for tolkning"
Frenk Rodriguez
Hei, jeg heter Frenk Rodriguez. Jeg er en erfaren forfatter med en sterk evne til å kommunisere tydelig og effektivt gjennom mitt forfatterskap. Jeg har en dyp forståelse av spillindustrien, og jeg holder meg oppdatert på de siste trendene og teknologiene. Jeg er detaljorientert og i stand til å analysere og evaluere spill nøyaktig, og jeg tilnærmer meg arbeidet mitt med objektivitet og rettferdighet. Jeg bringer også et kreativt og nyskapende perspektiv til skrivingen og analysen min, noe som bidrar til å gjøre guidene og anmeldelsene mine engasjerende og interessante for leserne. Samlet sett har disse egenskapene tillatt meg å bli en pålitelig og pålitelig kilde til informasjon og innsikt innen spillindustrien.
Frenk Rodriguez
Hei, jeg heter Frenk Rodriguez. Jeg er en erfaren forfatter med en sterk evne til å kommunisere tydelig og effektivt gjennom mitt forfatterskap. Jeg har en dyp forståelse av spillindustrien, og jeg holder meg oppdatert på de siste trendene og teknologiene. Jeg er detaljorientert og i stand til å analysere og evaluere spill nøyaktig, og jeg tilnærmer meg arbeidet mitt med objektivitet og rettferdighet. Jeg bringer også et kreativt og nyskapende perspektiv til skrivingen og analysen min, noe som bidrar til å gjøre guidene og anmeldelsene mine engasjerende og interessante for leserne. Samlet sett har disse egenskapene tillatt meg å bli en pålitelig og pålitelig kilde til informasjon og innsikt innen spillindustrien.