Hvis det er én overmenneskelig evne jeg alltid har manglet, så er det evnen til å velge plattform. Det er det som gjør min siste Game Pass-besettelse, Magical Delicacy, til et så unikt innslag i min spillturnus for øyeblikket.
Den kulinariske heksen Floras lunefulle reise er et 2D-piksel-eventyr uten kamp å snakke om, og sammen med det faktum at jeg ikke vil kalle meg selv en koselig spiller i det hele tatt, ville jeg vanligvis ignorere noe av den slags. Likevel har Magical Delicacy kastet en ubrytelig trolldom over meg – og jeg tror jeg endelig har funnet et plattformspill jeg elsker.
Ikke fullt så hemmelige ingredienser
(Bildekreditt: sKaule)Game Pass-engerprinsesse
(Bildekreditt: Focus Entertainment)
Min siste Game Pass-besettelse er et vampyrslående actionspill som kan være Red Dead Redemption 2s sprø alternative tidslinje
Den kanskje merkeligste grunnen til at jeg liker akkurat dette plattformspillet, er det faktum at det er et koselig håndverksspill i bunn og grunn. Jeg skal innrømme at det er en sjanger jeg vanligvis rynker på nesen av, med mindre det er snakk om et spill som involverer knasende horder av zombier som skal angripes med provisoriske våpen. Men ved å fjerne det ekstra presset fra kampene, og la verden være et viltvoksende, fortellingsdrevet puslespill med management sim-komponenter, kan jeg endelig slappe av og ta meg god tid med de delene jeg synes er virkelig vanskelige: bare det å komme seg rundt på kartet.
Sårbare nerver har lenge vært årsaken til at jeg har mislykkes med plattformspill. Det er aldri gøy å falle og måtte begynne helt på nytt, men mine skjelvende hender og min totale mangel på dybdesyn gjør hvert eneste fall til en frustrerende opplevelse, uansett hvor sjarmerende eller kult spillets estetikk måtte være. Men med alt presset om å holde seg i live fjernet i Magical Delicacy, blir jeg ikke straffet for en og annen dyspraktisk bommert. I stedet tar jeg det på strak arm og kjemper videre.
Dette er spesielt lett å gjøre i Magical Delicacy. Jeg er rask til å identifisere det som et Metroidvania på grunn av alle de sammenhengende gangene som vever det gigantiske kartet sammen, og mange av dem er utilgjengelige før historien har kommet til et visst punkt. Den eneste måten å drive fortellingen fremover? Utforsk alle kriker og kroker du kan på ulike tidspunkter i løpet av den dynamiske dag/natt-syklusen. For en gangs skyld får dette Metroidvania-spillet meg ikke til å ville spise opp kontrolleren i frustrasjon. Kanskje dere koselige gamere er inne på noe, for et spill der jeg ikke konstant frykter for livet mitt? Dette er på en måte fantastisk.
(Bildekreditt: sKaule)
Hvis det er én overmenneskelig evne jeg alltid har manglet, så er det evnen til å velge plattform. Det er det som gjør min siste Game Pass-besettelse, Magical Delicacy, til et så unikt innslag i min spillturnus for øyeblikket.
Den kulinariske heksen Floras lunefulle reise er et 2D-piksel-eventyr uten kamp å snakke om, og sammen med det faktum at jeg ikke vil kalle meg selv en koselig spiller i det hele tatt, ville jeg vanligvis ignorere noe av den slags. Likevel har Magical Delicacy kastet en ubrytelig trolldom over meg – og jeg tror jeg endelig har funnet et plattformspill jeg elsker.
Ikke fullt så hemmelige ingredienser
(Bildekreditt: sKaule)Game Pass-engerprinsesse
(Bildekreditt: Focus Entertainment)
Min siste Game Pass-besettelse er et vampyrslående actionspill som kan være Red Dead Redemption 2s sprø alternative tidslinje
Den kanskje merkeligste grunnen til at jeg liker akkurat dette plattformspillet, er det faktum at det er et koselig håndverksspill i bunn og grunn. Jeg skal innrømme at det er en sjanger jeg vanligvis rynker på nesen av, med mindre det er snakk om et spill som involverer knasende horder av zombier som skal angripes med provisoriske våpen. Men ved å fjerne det ekstra presset fra kampene, og la verden være et viltvoksende, fortellingsdrevet puslespill med management sim-komponenter, kan jeg endelig slappe av og ta meg god tid med de delene jeg synes er virkelig vanskelige: bare det å komme seg rundt på kartet.
Sårbare nerver har lenge vært årsaken til at jeg har mislykkes med plattformspill. Det er aldri gøy å falle og måtte begynne helt på nytt, men mine skjelvende hender og min totale mangel på dybdesyn gjør hvert eneste fall til en frustrerende opplevelse, uansett hvor sjarmerende eller kult spillets estetikk måtte være. Men med alt presset om å holde seg i live fjernet i Magical Delicacy, blir jeg ikke straffet for en og annen dyspraktisk bommert. I stedet tar jeg det på strak arm og kjemper videre.