Indiana Jones ønskes velkommen til Vatikanstaten under fascismens innflytelse, og blir utstyrt med et geistlig antrekk og en liten stab fra sin jazzelskende venn fader Antonio. Antrekket gjør at jeg, på ekte Indy-filmvis, kan gå rundt på stedet og vekke mindre mistanke enn de klassiske skinnklærne. Det første ordentlige oppdraget i Indiana Jones og den store sirkelen, med veiledning av veien, er å snuse rundt etter antikke relieffer mens jeg er på jakt etter en stjålet kattemumie (det er en lang historie). Jeg går ut av Vatikanets bibliotek med et mål om å skaffe meg et kamera, men utover det er jeg fri til å utforske i mitt eget tempo mens jeg tar bilder til fader Antonio.
Fascistiske svartskjorter i Mussolinis tjeneste har slått leir i nærheten, så jeg sniker meg inn i teltene deres. Jeg er tross alt Indiana Jones. Og er det én ting Indiana Jones elsker nesten like mye som kart og dokumenter, så er det skinnende ting. Jeg frigjør en ampulle med medisin som jeg snart skal oppdage at de har stjålet fra det lokale apoteket. En stor bunke kontanter frister, men en kjeltring står foran den. Med kontorpersonalet i hånden slår jeg ham stille og rolig ned og stapper pengene i lommene mine. Du kan ikke ta noen i å stjele og varsle vennene dine hvis du ikke er ved bevissthet, ikke sant?
(Bildekreditt: Bethesda)
Det jeg først tror er en ganske liten gårdsplass, blir raskt avslørt etter at jeg har plukket disse leirene rene. I den ene enden er det en vei med store tredører og en parkert lastebil som får meg til å tro at dette er en begrensning, men når jeg nærmer meg, får jeg en knapp som gjør at Indy kan trykke den opp, og avsløre et fascistisk interneringssenter i nærheten av en spektakulær utskåret fontene.
Jeg sjekker den andre siden og vandrer mot en kontrollpost bemannet av bøller. Sikkert en myk avskjæring? Men ved hjelp av en kombinasjon av kasseroller og frukt får jeg banket vaktene til underkastelse, og jeg klarer å snike meg gjennom og komme meg til ruinene av et tårn og klatre opp på noen brystvern. Tilbake på gårdsplassen legger jeg merke til et stillas bak en scene som jeg kan bruke pisken til å klatre opp på. Et åpent vindu lokker. Det leder inn i et palass der en miniatyrskulptur av bygningen skjuler en skatt. Et annet vindu leder ut i en annen retning, flankert av ytterligere to dører. Vatikanet fortsetter å gå.
Å finne det opp
(Bildekreditt: Bethesda)Det hører hjemme i en anmeldelse
(Bildekreditt: Bethesda)
Hva syntes vi om hele greia? I vår Indiana Jones and the Great Circle-anmeldelse ga vi det de ettertraktede fem stjernene, og sa at det er «det beste eventyret Indy har begitt seg ut på på over 30 år»
Indiana Jones ønskes velkommen til Vatikanstaten under fascismens innflytelse, og blir utstyrt med et geistlig antrekk og en liten stab fra sin jazzelskende venn fader Antonio. Antrekket gjør at jeg, på ekte Indy-filmvis, kan gå rundt på stedet og vekke mindre mistanke enn de klassiske skinnklærne. Det første ordentlige oppdraget i Indiana Jones og den store sirkelen, med veiledning av veien, er å snuse rundt etter antikke relieffer mens jeg er på jakt etter en stjålet kattemumie (det er en lang historie). Jeg går ut av Vatikanets bibliotek med et mål om å skaffe meg et kamera, men utover det er jeg fri til å utforske i mitt eget tempo mens jeg tar bilder til fader Antonio.
Fascistiske svartskjorter i Mussolinis tjeneste har slått leir i nærheten, så jeg sniker meg inn i teltene deres. Jeg er tross alt Indiana Jones. Og er det én ting Indiana Jones elsker nesten like mye som kart og dokumenter, så er det skinnende ting. Jeg frigjør en ampulle med medisin som jeg snart skal oppdage at de har stjålet fra det lokale apoteket. En stor bunke kontanter frister, men en kjeltring står foran den. Med kontorpersonalet i hånden slår jeg ham stille og rolig ned og stapper pengene i lommene mine. Du kan ikke ta noen i å stjele og varsle vennene dine hvis du ikke er ved bevissthet, ikke sant?
(Bildekreditt: Bethesda)
Det jeg først tror er en ganske liten gårdsplass, blir raskt avslørt etter at jeg har plukket disse leirene rene. I den ene enden er det en vei med store tredører og en parkert lastebil som får meg til å tro at dette er en begrensning, men når jeg nærmer meg, får jeg en knapp som gjør at Indy kan trykke den opp, og avsløre et fascistisk interneringssenter i nærheten av en spektakulær utskåret fontene.
Jeg sjekker den andre siden og vandrer mot en kontrollpost bemannet av bøller. Sikkert en myk avskjæring? Men ved hjelp av en kombinasjon av kasseroller og frukt får jeg banket vaktene til underkastelse, og jeg klarer å snike meg gjennom og komme meg til ruinene av et tårn og klatre opp på noen brystvern. Tilbake på gårdsplassen legger jeg merke til et stillas bak en scene som jeg kan bruke pisken til å klatre opp på. Et åpent vindu lokker. Det leder inn i et palass der en miniatyrskulptur av bygningen skjuler en skatt. Et annet vindu leder ut i en annen retning, flankert av ytterligere to dører. Vatikanet fortsetter å gå.
Å finne det opp
(Bildekreditt: Bethesda)Det hører hjemme i en anmeldelse
(Bildekreditt: Bethesda)
Hva syntes vi om hele greia? I vår Indiana Jones and the Great Circle-anmeldelse ga vi det de ettertraktede fem stjernene, og sa at det er «det beste eventyret Indy har begitt seg ut på på over 30 år»
Enten du snubler over en digital gjenskapning av det fantastiske Sixtinske kapell, eller knekker koden til en låskasse som fascistene har dummet seg ut med, er Vatikanet et latterlig tett knutepunkt fylt til randen med nye mysterier rundt hvert hjørne. Indiana Jones og den store sirkelen er alltid klar til å la deg fråtse i de små detaljene også. Mitt første oppdrag får meg til å plukke opp et kamera, noe som åpner opp for enda et samleobjekt for den skarpsindige – å knipse bilder av arkitektur som det tidligere nevnte Sixtinske kapell, og til og med små hverdagsscener som to prester som sliter med å henge opp et maleri på nytt.
Dette lille, men mektige kartet er sømløst delt opp i små miniområder, alle med ulike nivåer av adgangsbegrensninger skreddersydd til en håndfull forkledninger (litt som Hitman, tro det eller ei), og byr på massevis av variasjon. Det tar ikke lang tid før du til og med utforsker underjordiske kloakksystemer og forlatte graver, finner ut hvordan de henger sammen på toppen, og blir vant til de mange, mange snarveiene som forbinder disse områdene.