Foreløpig har Ubisoft ingen DLC eller «omfattende planer etter lanseringen» for Assassin’s Creed Mirage, og det er musikk i mine ører. Det kommende eventyret vender tilbake til seriens røtter ved å sette sniking og parkour i høysetet, og jeg forbereder meg allerede på å føle meg som en ekte snikmorder igjen. Men personlig er det mest tiltalende aspektet ved Basims reise den mindre skalaen og det strammere fokuset som loves. Ut fra alt vi har sett så langt, ser Mirage ut til å bli et markant brudd med den vidstrakte RPG-retningen vi har sett de siste årene med Assassin’s Creed Valhalla, Odyssey og Origins.
Etter en lang periode med tidkrevende opplevelser i serien, med generøse mengder DLC som hele tiden forsøkte å trekke oss tilbake, er jeg faktisk lettet over å høre at det nye Assassin’s Creed-spillet ser ut til å redusere omfanget også når det gjelder innhold etter lanseringen. I stedet for å bli skuffet, håper jeg heller at Mirage blir det stramme, avgrensede Assassin’s Creed-eventyret jeg har lengtet etter siden jeg ble offer for Valhallas tretthet etter lanseringen.
Mindre omfang
(Bildekreditt: Ubisoft)Tilbake til utgangspunktet
(Bildekreditt: Ubisoft)
Assassin’s Creed Mirage er strammere i omfang, men bredere i appell.
Mot slutten av fjoråret annonserte Ubisoft utgivelsen av det som skulle bli den siste DLC-en til Assassin’s Creed Valhalla: The Last Chapter. På det tidspunktet hadde vi allerede fått to år med innhold etter lanseringen, med et sesongkort med utvidelser som tok Eivor til Paris og Irland, gratis tilleggsinnhold som den nye roguelite-modusen The Forgotten Saga og en enorm 30-timers premium-DLC med Dawn of the Ragnarok. Da Ubisoft avslørte at de endelig var i ferd med å avslutte tilleggsinnholdet til det allerede enorme vikingeeventyret, var jeg mer enn klar til å ta farvel med Eivor. Men allerede før reisen endelig ble avsluttet, kjente jeg på en voksende følelse av tretthet.
Etter å ha fullført det lange grunnspillet hadde jeg plukket opp Eivors øks gang på gang, så mye at jeg begynte å lengte etter nye beitemarker. Etter å ha gjennomgått DLC-en Siege of Paris begynte jeg å kjempe med lysten til å gå videre. Samtidig ble jeg ikke kvitt følelsen av at jeg hadde kommet for langt til ikke å fullføre innholdet etter lanseringen. Men da Ragnarokdaggryet kom, klarte jeg ikke å mobilisere noen entusiasme for å gå tilbake til vikingenes og de norrøne gudenes verden. Etter nesten to år med raid, oppdrag og steinbalansering la jeg vikingøksa på hylla og tok farvel med Eivor.
(Bildekreditt: Ubisoft)
«Jeg gleder meg i stedet til å fordype meg i en mindre, mer konsentrert opplevelse som forhåpentligvis vil minne meg om hvorfor jeg forelsket meg i de tidligere spillene.»
Selv om jeg likte tiden med Valhalla, tok de to årene med innhold etter lanseringen til slutt knekken på all energien og lidenskapen jeg hadde igjen for den ekspansive verdenen jeg allerede hadde investert så mye tid i. De tre siste Assassin’s Creed-spillene har vært enorme i omfang, og hvert av dem har inneholdt utvidelser som har forlenget eventyrene ytterligere. Når du har et allerede stort spill som deretter blir fylt med massevis av tilleggsinnhold, er det ikke vanskelig å forstå at du kan begynne å bli trøtt.
Så nyheten om at Mirage foreløpig ikke har noen DLC eller «omfattende» planer for tiden etter lanseringen, er faktisk en lettelse. I stedet for å la meg skremme av tanken på nok en gigantisk Assassin’s Creed-opplevelse, gleder jeg meg i stedet til å fordype meg i en mindre, mer konsentrert opplevelse som forhåpentligvis vil minne meg om hvorfor jeg forelsket meg i de tidligere spillene. Gi meg et detaljert miljø med en fokusert historie som jeg kan stikke meg gjennom i smug. Jeg gleder meg til å utforske en oppveksthistorie som følger Valhallas Basim mens han går fra å være en gatetyv til å bli en Creed-mester i Bagdad, og ikke minst til å følge den helt til slutten uten at den føles overlesset med innhold.
Er du fan av den snikende serien? Se hva annet som er i vente i vår oversikt over alle de kommende Assassin’s Creed-spillene.