I min nylige forhåndsvisning av Prince of Persia: The Lost Crown ble det klart at Prince of Persia og Metroidvania var en kombinasjon som burde ha skjedd mye tidligere. Til tross for de første motreaksjonene fra fansen har mottakelsen av Ubisoft Montpelliers 2,5D-plattformspill vært overveldende positiv, og mange har sett potensialet i å overføre seriens spillelementer til en ny sjanger.
Mounir Radi, som er spilldirektør for Prince of Persia: The Lost Crown, forteller at selv om teamet ikke startet med en Metroidvania-struktur for spillet, endte det opp med å bli perfekt. Ikke bare fordi det er teamets «egen vri på 2D-spillene som respekterer våre ferdigheter og ekspertise» fra deres erfaring med titler som Rayman Legends og Origins, men også fordi det spiller godt sammen med kjernekonseptet om tid som har vært gjennomgående i hele serien.
(Bildekreditt: Ubisoft)
«Tid har alltid vært et viktig element i serien, og det binder spillene sammen selv om de ikke befinner seg i samme tidslinje», forklarer Radi.
«Vi begynte ikke med Metroidvania-sjangeren, vi begynte med å prøve å forstå hva som er grunnpilarene i Prince of Persia-serien, og var sikre på at vi gjorde jobben vår med å representere disse – de akrobatiske kampene, gåtene, plattformspillene og selvfølgelig fortellingen.» Men Radi innrømmer at når teamet først hadde etablert disse grunnpilarene, var hovedmålet å «fornye dem» for å skape et spill som kunne forene gamle og nye spillere.
En annen tid
(Bildekreditt: Ubisoft)
En del av dette var å fjerne tidskreftene fra spilleren. «Dette handler ikke om prinsen, det handler om en hovedperson som har et navn, og det i seg selv er en ny utvikling for serien», ler Radi. Du spiller som Sargon, en av prinsens beskyttere og en del av en gruppe elitekrigere kjent som de udødelige. Da du får i oppdrag å hente prinsen fra Qaf-fjellet, der noen kidnappere holder ham fanget, blir det raskt klart at tidskreftene kontrolleres av våre antagonister – nærmere bestemt en mann ved navn Vahrem.
«Vi ville ha tilbake tidskreftene, men som en utfordring for oss – en begrensning – ville vi ikke bare gjenbruke Time Rewind. Og fordi vi elsker å skape problemer for oss selv,» ler Radi, «ville vi også gi disse kreftene til hovedantagonistene.»
(Bildekreditt: Ubisoft)
«Sargons bånd med Vahrem er viktig i denne historien, og [det gjorde det mulig] å utvikle tidstemaene gjennom koblingen mellom Sargon og Vahrem.» Så da måtte teamet spørre seg hvilke krefter helten Sargon skulle ha for å bekjempe slike tidsbaserte trusler. «Det var utfordringen vår», sier Radi, og det var akkurat da det begynte å gi mening å introdusere Metroidvania-strukturen.
«I en Metroidvania er noe av det viktigste vi gir spillerne våre nye krefter, men også muligheten til å utvide lekeplassen sin. På den ene siden har du Varhem, som har tidskreftene, med evnen til å omskrive og bremse tiden. På den andre siden, fordi dette er en Metroidvania, har du Sargon, som har evnen til å mestre en annen fasett av tiden – rommet. Å mestre rommet er så viktig i en Metroidvania, så det å kunne eie rom og tid i historien vår gjør deg til en slags gud.»
Et annet sted
(Bildekreditt: Ubisoft)
Det er i hvert fall et passende sted for en mann å bli en gud, ettersom Qaf-fjellet er det mytologiske fjellet som er hjemmet til selve tidsgudene. «Sīmurğ er en tidsguddom som har vært vitne til verdens undergang, og vi tok utgangspunkt i denne folkloren for å fortelle historien om en forbannelse», forklarer Radi og forklarer hvorfor én natt for Sargon var omtrent 30 år for de som befant seg på Qaf-fjellet. «Våre udødelige er de spesifikke forbindelsene til denne forbannelsen, og ved å grave og utforske Qaf-fjellet forstår vi hvorfor det har blitt slik.»
Etter hvert som Sargon begynner å utforske, får du også en følelse av hvor mye dette spillet er en hyllest til persisk kultur. Selv om serien hittil har fokusert på den islamske gullalderen på 800-tallet – akkurat som vårt siste Assassin’s Creed Mirage – forteller The Lost Crown historien om «en superhelt i det legendariske Persia», og Mount Qaf gjenspeiler hvor mangfoldig den persiske verdenen kan være. Kartet inneholder så mange forskjellige områder, fra skoger til snødekte fjell, at teamet til og med har sneket inn noen referanser til eldre Prince of Persia-spill. «Det var viktig å ha en spesifikk forbindelse til de andre spillene», sier Radi, så «det er noen områder som er store cameoer for serien».
(Bildekreditt: Ubisoft)
I tillegg til det stadig utviklende kartet kommer helten vår Sargon også til å gjennomgå en egen forvandling – og ikke bare på grunn av alle de nye evnene han får. «Vi ønsket å skildre en historie om å bli voksen», sier Radi, «du kan føle [i begynnelsen] at han ikke har medlidenhet med fiendene sine. Han er en kriger, og sinnet hans er innsnevret».
«Vi går fra å være en litt sprø kriger til å bli en sterk mann, og vi har hentet mange referanser fra den berømte krigeren Miyamoto Musashi. Vi ønsket å ta utgangspunkt i «Hva betyr det å være sterk?», og det er fokuset i Sargons historie – ikke bare som kriger, men også som mann. Vi ønsket å utfordre oss selv til å fortelle en historie som kunne gå dypere enn de tidligere spillene, selv om det er 2.5D.»
Radi innrømmer at det har vært et stort press å ta fatt på det første Prince of Persia-spillet som lanseres på ti år. «Det var tøft, for du har denne enorme arven, og vi vet at spillerne forventer en spesifikk oppfølger til 3D-spillene. Men du vet kanskje hvordan studioet, Ubisoft Montpellier, har en måte å gjøre det de vil på, og vi pleier å være tro mot oss selv.» Etter alt jeg har sett så langt, er jeg glad for at de gjorde det.
Prince of Persia: The Lost Crown kommer ut til PS5, PS4, Xbox Series X, Xbox One, PC og Switch 18. januar.