Som en ettertenksom rørlegger har jeg brukt mye tid på å tenke på lekkasjer i det siste. Spillbransjen har blitt merkbart mer lekkasjepreget de siste årene, og lekkasjekulturen har blitt en greie, der noen dedikerer hele sitt personlige (og noen ganger profesjonelle) varemerke til den, mens andre uforklarlig nok klamrer seg til hvert eneste spekulative ord og hver eneste 140p-video.
Som årets mest profilerte spillavsløring er GTA 6 sannsynligvis det beste eksemplet på lekkasjer i praksis. Lanseringen av den lovende GTA 6-traileren har fjernet grunnløse bekymringer om at tidligere lekkede bilder på en eller annen måte indikerte et stygt eller utdatert endelig spill. Spillet, i hvert fall ifølge denne ene traileren, ser flott ut, og «ser ut» er nøkkelordet her. Men det faktum at det i det hele tatt er nødvendig å si dette – fordi et ikke ubetydelig antall mennesker ble alvorlig og offentlig skuffet over GTA 6-lekkasjene – viser hvor skadelige lekkasjer kan være, og hvor meningsløse de ofte er.
Det som skjer når det gjelder lekkasjer
(Bildekreditt: Rockstar)
Jeg er ikke ute etter å ta parti for utviklere eller utgivere, og jeg skulle så inderlig ønske at denne bransjen var mer transparent og mindre av en svart boks. I en ideell verden hadde det ikke vært nødvendig å lekke mye informasjon, men det kommer ikke til å skje så lenge Complete Control of the hype cycle er hellig. Jeg er heller ikke den som forsvarer trailere som bare består av grafikk og ikke noe gameplay, og jeg bryr meg heller ikke om hvorvidt et spills markedsføringskampanje går uten lekkasjer. Jeg er kun opptatt av leserens opplevelse, og lekkasjer som dette kan være skadelige for den.
Slik jeg ser det, er lekkasjer som de som gikk forut for avsløringen av GTA 6, i beste fall ufarlige, selv om de faktiske GTA 6-lekkasjene ikke var ufarlige. Men med den rette konteksten og forståelsen blir de tatt som et primitivt tegn på hva som kommer. Som nyhetstemaer er de først og fremst underholdning, ikke informasjon. De er underholdning. Og underholdningssaker er vel og bra – jeg liker å lese dem, og jeg skriver mange av dem, bare ikke om lekkasjer – men det har en kostnad, eller i det minste en risiko, å gjøre lekkasjer til et spektakel. Denne GTA 6-saken illustrerer det på en god måte.
Misforstå meg rett, lekkasjer kan være svært interessante og verdifulle når de gir oss nyttig informasjon som vi ellers ikke ville ha fått. Men uansett om du er journalist eller en eller annen kryptobror på Discord, er det å lekke morgendagens trailere eller neste ukes pressemeldinger, eller uklare antydninger om spill som vi kanskje får se om fire år, men som uunngåelig vil være helt annerledes når de lanseres – forutsatt at de ikke blir kansellert – omtrent det tomeste grepet etter sidevisninger eller oppmerksomhet som er mulig.
(Bildekreditt: Rockstar Games)
Lekkasjer er ofte unøyaktige eller utdaterte, og hvis man deler dem på en uansvarlig måte – det vil si at man avslører lekkasjer i stedet for å skrive om lekkasjer som deles andre steder, noe journalister er forpliktet til å gjøre – kan leserne bli skuffet, samtidig som det skaper unødvendig hodebry for skaperne. Det er selve syretesten. Jeg vil helt bevisst skape hodebry for utviklere eller utgivere hvis de driver med noe dumt. Det er en del av jobben min, og det er den delen som nødvendiggjør et antagonistisk forhold til bransjen.
Men hvis en sak ikke har noen verdi for leserne og kan villede dem, er det å skape problemer for skaperne en annen grunn til ikke å trykke en sak med den vinklingen. Ikke at man trenger flere grunner, for heller ikke her har det noen verdi for leserne. Akkurat som GTA 6-lekkasjen ikke fortalte oss noe som helst om det endelige spillet. Det den fortalte oss, var bare en ufullstendig versjon av noe vi uansett snart ville få vite, og bortsett fra i situasjoner som er langt mer presserende enn avsløringen av et videospill, er det en bjørnetjeneste for leserne å haste ut ufullstendig informasjon.
Noen mennesker vil ikke ha den rette konteksten eller forståelsen til å tolke en lekkasje. Når lekkasjer som den pågående GTA 6-byggingen klippes opp og spres i sosiale medier, får ikke seerne hele bildet, og mange er ikke villige til å gjøre det nødvendige arbeidet for å fylle ut hullene før de trekker konklusjoner. Noen hull kan ikke fylles uten de siste detaljene – den typen detaljer som gir gode, informative og praktiske nyheter – og noen historier vil, bevisst eller ubevisst, utelukke viktige detaljer som setter lekkasjer i perspektiv. Det var nettopp derfor noen virkelig kritiserte et uferdig GTA 6 for å se uferdig ut i videoer som det ikke var meningen at noen skulle se, og det er derfor jeg blir så forbannet av denne lekkasjefikseringen.