Jeg er klar for at Venom skal bli et skremmende monster igjen. Jeg er klar for at symbioten skal skape frykt i Spider-Mans hjerte igjen – og i mitt eget. Og takket være Marvels Spider-Man 2 ser det ut til at jeg er i ferd med å få den muligheten. Det føles ærlig talt på høy tid.
Jeg har ingenting imot antihelten Venom som «Lethal Protector», med sin egen omfattende myte og sitt eget hjørne av Marvel-universet, men noe gikk tapt da Venom og Eddie Brock utviklet seg fra å være Spider-Mans ultimate motpart og erkefiende.
Jeg ble først introdusert for Venom da han var på høyden av sin skrekkskurk-æra i 1991, med det nå legendariske nummeret Amazing Spider-Man #347, der Eddie Brock/Venom lokker Peter Parker til en øde øy og bruker Venom-symbiotens kamuflasje til å jakte på Peter gjennom jungelen i Predator-stil.
Jeg var bare sju år gammel, og da jeg så det oppriktig skremmende omslaget, tegnet av Erik Larsen og blekket av Randy Emberlin, ble jeg umiddelbart grepet av de potensielle grusomhetene som lå i historien, skrevet av Venoms medskaper Dave Michelinie.
På omslaget holder Venom opp en hodeskalle drapert med Spider-Mans ødelagte maske, mens hans lange, blodtørstige tunge og rekker av nåleaktige hoggtenner smører alt med grønt slim.
«Stakkars stakkars Spider-Man!» snerrer Venom. «Jeg drepte ham godt!»
Jeg var helt overbevist om at Spider-Man var død.
(Bildekreditt: Marvel Comics)
Omslaget er helt i tråd med de uhyggelige, blodige vibrasjonene fra de beste skrekkfilmplakatene fra den tiden, og det var den følelsen Venom hadde de første årene av sin eksistens, et skrekkfilmmonster som ble til en superskurk i en tegneserie.
Venom-symbiotens tidlige tegneseriehistorie er basert på skrekk – fra den kroppslige skrekken da Peter Parker innså at symbiotdrakten hans ikke bare var i live, men også brukte kroppen hans uten at han visste om det mens han sov, til at symbioten til slutt slo seg sammen med Eddie Brock og ble en helt ny monstrøs enhet bestående av like deler menneske og symbiot.
Det er nyanser av David Cronenbergs The Fly, Ridley Scotts Alien og selvfølgelig den nevnte Predator-serien. Venom, uansett om han var spesifikt betegnet som det eller ikke, var helt og holdent forankret i Marvel Horror-tradisjonen, der tidens mest gjenkjennelige og populære skrekkfranchiser ble sett gjennom superheltbriller.
Venoms vei bort fra denne skurkeatmosfæren har utvilsomt skapt suksess for figuren, noe som har ført til mange bind av hans egen serie, en rekke spin-offs, flere filmer og selvfølgelig opptredener i videospill. Og han har alltid beholdt et visst nivå av «Eat their brains!»-monstrøsitet underveis.
Men i disse dager er Venoms tilstedeværelse i tegneseriene ofte mer et irritasjonsmoment for Peter Parker enn en bloddryppende og skremmende trussel. Og det føles som om noe ved figurens sentrale plass i Marvel-universet har endret seg fundamentalt.
(Bildekreditt: Marvel Comics)
Marvels Spider-Man 2 har så langt vist frem en mer skrekkorientert versjon av Venom, med en enorm, hulking tilstedeværelse som minner om Erik Larsens definitive versjon av skurken (som ble skapt av Dave Michelinie og Todd McFarlane). Og det er til og med et lite mysterium for fansen, for Venoms nye identitet – som ikke er Eddie Brock i spillet – er ennå ikke helt avslørt, selv om alt tyder på at det er en velkjent Spider-Man-birollefigur.
Det siste kan være nøkkelen til at Marvel’s Spider-Man 2 kan utforske den skrekkinngytende siden av Venoms personlighet fullt ut, ettersom Eddie Brock har vært en antihelt i flere tiår nå. Så det å bringe inn en helt ny Venom-vert kan være det som gjør det mulig for Marvel’s Spider-Man 2 å gjøre karakteren til et skrekkfilmmonster, samtidig som fansen får beholde Eddies rehabilitering som antihelt.
Vi får snart se nærmere på spillet, men mens vi venter, håper jeg inderlig at Marvel’s Spider-Man 2 vil levere den grusomme Venom-historien vi har fortjent så lenge.
Å legge til en ny Venom-vert er en lang tradisjon i tegneserier. Les alt om de beste Venom-vertene gjennom tidene.