I Dragon’s Dogma 2 har jeg kommet til en uheldig erkjennelse. Hjertet mitt synker mens jeg tenker på problemet, vel vitende om at dette sannsynligvis betyr at jeg ikke kommer til å kunne tjene et trofé. Jeg har nettopp fullført en rekke gåter presentert av sfinksen, og jeg holder pusten hver gang jeg gir svaret mitt og hun slår til med sitt nervøse blikk. Men den siste prøven hun legger frem, er egentlig en hukommelsestest … og den kan jeg ikke håpe å bestå.
Alt gikk bra helt til jeg ble møtt med gåten om grubling. Hvordan skal jeg kunne huske hvor jeg fant min aller første Seeker Token i et spill som fullstendig drukner i medaljelignende samleobjekter? Ikke bare var det mange, mange timer siden i spillet, det var også flere uker siden i virkeligheten. Samleobjektene er ofte vanskelige å få øye på, og minnet mitt om starten på eventyret var i beste fall tåkete. Jeg hadde hørt at Trickster-kallet – som jeg ennå ikke hadde låst opp – hadde en praktisk evne som kanskje kunne hjelpe meg, men til syvende og sist ville denne siste prøvelsen fortsatt være avhengig av min evne til å huske punktene jeg hadde gått til tidlig i spillet. Det føltes som en umulig oppgave, og det var et spesielt stort krav å stille til en spiller som hadde vært borte fra spillet en stund.
Et samleobjekt å huske
(Bildekreditt: Capcom)
Etter å ha lagt godt over 20 timer i RPG, bestemte jeg meg for å ta en pause for å sjekke ut Fallout 4s nylige nestegenerasjonsoppdatering. Lite visste jeg at dette ville komme tilbake for å bite meg da jeg tok meg tilbake til sfinksen for å krysse av de siste gåtene jeg ennå ikke hadde fullført.
Da jeg først møtte sfinksen i Dragon’s Dogma 2, var det ved en ren tilfeldighet. Jeg hadde gått meg vill i nok en utforskningsøkt med bøndene mine, og fortsatte å ignorere hovedhistorieoppdragene til fordel for å se hva verden i sin helhet hadde å by på. Etter å ha kommet meg opp til et slottslignende område og gått gjennom en hule, ble jeg møtt av en trapp som førte opp til sfinksens helligdom. Først trodde jeg at hun var enda en stor fiende jeg måtte overvinne, men så oppdaget jeg at hun hadde en helt annen type utfordring i tankene: å besøke stedet der jeg først hadde funnet et Seeker Token.
Et hjerte har oppstått
(Bildekreditt: Capcom)
Dragon’s Dogma 2 er kanskje lite romantisk, men det har ikke hindret meg i å gjøre action-RPG-et om til en datingsimulator
I Dragon’s Dogma 2 har jeg kommet til en uheldig erkjennelse. Hjertet mitt synker mens jeg tenker på problemet, vel vitende om at dette sannsynligvis betyr at jeg ikke kommer til å kunne tjene et trofé. Jeg har nettopp fullført en rekke gåter presentert av sfinksen, og jeg holder pusten hver gang jeg gir svaret mitt og hun slår til med sitt nervøse blikk. Men den siste prøven hun legger frem, er egentlig en hukommelsestest … og den kan jeg ikke håpe å bestå.
Alt gikk bra helt til jeg ble møtt med gåten om grubling. Hvordan skal jeg kunne huske hvor jeg fant min aller første Seeker Token i et spill som fullstendig drukner i medaljelignende samleobjekter? Ikke bare var det mange, mange timer siden i spillet, det var også flere uker siden i virkeligheten. Samleobjektene er ofte vanskelige å få øye på, og minnet mitt om starten på eventyret var i beste fall tåkete. Jeg hadde hørt at Trickster-kallet – som jeg ennå ikke hadde låst opp – hadde en praktisk evne som kanskje kunne hjelpe meg, men til syvende og sist ville denne siste prøvelsen fortsatt være avhengig av min evne til å huske punktene jeg hadde gått til tidlig i spillet. Det føltes som en umulig oppgave, og det var et spesielt stort krav å stille til en spiller som hadde vært borte fra spillet en stund.
Et samleobjekt å huske
(Bildekreditt: Capcom)
Etter å ha lagt godt over 20 timer i RPG, bestemte jeg meg for å ta en pause for å sjekke ut Fallout 4s nylige nestegenerasjonsoppdatering. Lite visste jeg at dette ville komme tilbake for å bite meg da jeg tok meg tilbake til sfinksen for å krysse av de siste gåtene jeg ennå ikke hadde fullført.
Da jeg først møtte sfinksen i Dragon’s Dogma 2, var det ved en ren tilfeldighet. Jeg hadde gått meg vill i nok en utforskningsøkt med bøndene mine, og fortsatte å ignorere hovedhistorieoppdragene til fordel for å se hva verden i sin helhet hadde å by på. Etter å ha kommet meg opp til et slottslignende område og gått gjennom en hule, ble jeg møtt av en trapp som førte opp til sfinksens helligdom. Først trodde jeg at hun var enda en stor fiende jeg måtte overvinne, men så oppdaget jeg at hun hadde en helt annen type utfordring i tankene: å besøke stedet der jeg først hadde funnet et Seeker Token.
Et hjerte har oppstått
(Bildekreditt: Capcom)
Dragon’s Dogma 2 er kanskje lite romantisk, men det har ikke hindret meg i å gjøre action-RPG-et om til en datingsimulator
Og uten å vite at hun i det hele tatt var med i spillet, eller at Seeker Tokens ville ha noe med hennes oppdrag å gjøre, hadde jeg egentlig ikke lagt særlig merke til hvor jeg hadde plukket dem opp – spesielt ikke den aller første. Ærlig talt, hvordan skulle noen vite at de skulle legge merke til det med mindre de hadde funnet det ut før de startet spillet? Kanskje det fungerer som en måte å oppmuntre deg til å kaste deg over New Game Plus, men etter å ha brukt tid på å komme meg gjennom de andre gåtene, føltes det litt urettferdig for meg.
Jeg forventet absolutt ikke at den tøffeste utfordringen i Dragon’s Dogma 2 skulle dreie seg om å huske et samleobjekt jeg hadde funnet nær begynnelsen av Capcoms RPG, men det føles absolutt som om det er det. *Hvordan i all verden skal jeg klare dette, tenkte jeg for meg selv, for selv om jeg prøvde, kunne jeg ikke huske det. Var det ved en statue? Og i så fall, hvilken statue? Og var det faktisk den første, eller var det kanskje den andre? Tankene mine var i villrede mens jeg jobbet på spreng for å fjerne tåken fra hukommelsen, men jeg må ha funnet den for minst en måned siden på dette tidspunktet, og det føles ærlig talt lettere å bare gi opp søken på dette tidspunktet – hvor trist det enn gjør meg.