De siste månedene har jeg tenkt mye på Destiny 2 – mye mer enn jeg har spilt det, det er helt sikkert. Det siste bruddet i demningen av forargelse i samfunnet, som ble sprengt av et direkte stygt State of the Game-blogginnlegg, har fått meg til å tenke på disse tankene. Destiny har vært en del av mitt personlige og profesjonelle liv i ni år, så det er med en viss erfaring at jeg nok en gang prøver å pakke ut samfunnets frustrasjoner og formulere mine egne.
Mange sier de samme gamle tingene. Spillet er dødt, utviklerne hos Bungie er late, de vil avslutte dette og bli ferdige med det. Disse påstandene er like usanne som alltid. Destiny 2 er utvilsomt inne i en bølgedal akkurat nå – det tydeligste alarmsignalet i mitt hode er den plutselige uinteressen til min berømte hardcore-klankamerat – men det er ikke døende. Det er fortsatt et av de mest vellykkede live service-spillene noensinne, og det har fortsatt det beste gunplayet i videospillhistorien. Men samtidig føles det for meg som et spill som nærmer seg slutten av sin levetid.
Jeg tror faktisk ikke at Destiny 2 er nær slutten av sin levetid, men det føles som om det er det, og det er det som tynger meg. Det er et gammelt spill som føles gammelt, som om viktige systemer begynner å gi etter for tidens ustoppelige marsj. Vi er i sesong 21 av Destiny 2, folkens. Jeg vet ikke hvor mye mer dette spillet har å gi. Jeg vet ikke hvor mye mer jeg har lyst til å spille det.
Kanskje dette bare er den uunngåelige skjebnen til en sesongmodell som har pågått så lenge. Hver gang Bungie får til et skikkelig sandslott, blir det vasket bort av en ny sesong. Loot har blitt lite attraktivt sammenlignet med ting vi allerede har, kjernespillelistene har blitt dårligere, serverne brenner (selvsagt av andre grunner, men det hjelper ikke), og narrativet henger nok en gang i luften. Jeg er forbi poenget med å diskutere hva som bør gjøres, og tenker nå på hva som kan gjøres. Når Bungie åpent kaster opp hendene og erklærer at deler av spillet ikke kan reddes, er jeg ikke overfylt av optimisme.
Spillets tilstand
(Bildekreditt: Bungie)
Jeg har lest mange Destiny State of the Game-blogginnlegg i løpet av disse ni årene, og det er sjelden Bungie høres så oppgitt ut. Destiny 2 ber om mer penger enn noensinne, men samtidig sier Bungie at de ikke kan eller vil bruke ressurser på flere viktige elementer i spillet.
Jeg har sett noen spillere påpeke at etter denne State of the Game kan vi i det minste legge noen gamle forhåpninger i graven. Ja, absolutt. Men jeg vil påstå at «det er like ille som du trodde, og det blir ikke bedre» ikke er det budskapet spillet trenger. Det blir stadig vanskeligere å ha det gøy i Destiny 2 når du forlater boblen med det nyeste innholdet, og den innholdsråten kommer tilsynelatende bare til å bli verre.
Se på Gambit. For Guds skyld, se på Gambit. Alle som noen gang lager et PvPvE-spill, bør studere det forslåtte, mishandlede og brente liket av Destiny 2s Gambit-modus, som Bungie nå har kastet i en vedkutter for sikkerhets skyld. Gambit ble en gang utpekt som et av de viktigste tilleggene til Forsaken – en av spillets største og mest elskede utvidelser – og en mellomting mellom kjernespillelistene. Du har PvE i Strikes, PvP i Crucible og PvPvE i Gambit. Og gjett hva: Gambit pleide å være gøy!
Folk har sett på Gambit-sørgende og spurt hvor denne plutselige kjærligheten til modusen kom fra når dataene viser at nesten ingen spilte den. Jeg kan ærlig talt si at jeg likte Gambit en gang i tiden. Jeg vil gjerne like det igjen! Men manglende loot, tunge våpen, irriterende Invader-design og mangel på oppdateringer har etterlatt modusen i et slikt forfall at Bungie heller vil dømme den som et forlatt hus og fortelle alle at de ikke trenger å bekymre seg for den lenger. Det er et logisk argument for denne avgjørelsen, men jeg får nok skadereduksjon fra amerikanske valg og synes ikke det er mer oppmuntrende her.
(Bildekreditt: Bungie)
Se på PvP. Jeg skjønner ikke hvordan Destiny 2 fortsatt har så mange PvP-spillere som det har, for hvis man ser bort fra skytespillet, vil ethvert halvgodt konkurransespill tjene deg bedre. Å spille Destiny 2 for PvP er som å kjøpe en hel burger bare for å spise sylteagurken på den. Du vet at folk selger hele glass med sylteagurk, ikke sant? Jeg var en gang en topp-50 Clash-spiller i Destiny 1 (ifølge Destiny Tracker i hvert fall), men nå tenker jeg på PvP i Destiny 2 på samme måte som jeg tenker på PvP i Diablo 4. Det er et ubalansert og rudimentært rot som de fleste bare kan glede seg over hvis de liker å rote det til. Hvis du går inn i det og forventer noe annet, vil du bli brent.
Kanskje det er godt for folk å endelig få vite, uten skyggen av tvil, at Bungie hører ønskene om flere PvP-kart, men at de ikke kommer til å lage flere fordi det ville kreve ressurser de tilsynelatende ikke kan avse. Det er vel bedre enn at spillerne skal holde fast ved sine ønsker i årevis. Og det er ikke slik at PvP er like forsømt som Gambit. Det får noen nye moduser, loot, balanseendringer og så videre. Men det føles bare ille å høre et selskap som er kjent for flerspillerskytespill, og som aktivt lager et nytt PvP-skytespill, si at de ikke kan lage kart.
Jeg har sett folk klage over at Marathon angivelig suger opp Destiny 2s ressurser, men faktum er at det er normalt og bra for et selskap å bruke inntekter fra en suksess på nye prosjekter. Det er slik bedrifter fungerer. Jeg har også sett misforståelser om at Sony-oppkjøpet til 3,6 milliarder dollar helt sikkert må ha fylt Bungies kasse så mye at de kan knipse med fingrene og kjøpe en løsning på hva som helst. Men det er ikke slik oppkjøp fungerer, og det er heller ikke slik penger fungerer. Når alt dette er sagt, føles det ikke bra å se Bungie åpne en State of the Game med å snakke om alt de ikke kan gjøre, når det virkelig ikke føles som om folk ber om månen her.
Loot-problemet
(Bildekreditt: Bungie)
Med Gambit-oppdateringer og PvP-kart kan jeg i det minste se hvor Bungie kommer fra, selv om det etterlater en sur smak i munnen. Men det med rustningene? Kom igjen, da. Å lage ett rituelt rustningssett i året «har blitt stadig mer utfordrende, spesielt med tanke på at disse settene historisk sett har hatt svært lav oppslutning blant spillerne, både som basisrustning og kosmetisk pynt.» Kom igjen, Bungie.
Spillere bruker ikke rituelle rustninger fordi de droppes med lav statistikk. Dette er også en av grunnene til at de fleste ikke liker å slipe standard Vanguard-spillelisten; spesielt Strikes er lite givende. (Mye av Destiny 2 er lite givende, noe som er et stort problem for et loot-spill). Og folk transmogger ikke denne rustningen fordi settene har vært ganske stygge. Men i stedet for å lage flere, sterkere eller flottere rustninger, kaster vi bare inn håndkleet etter at vi ikke klarte å levere spilleliste-rustning i Lightfall?
Det er ikke til å stikke under en stol at dette ser ut som om Destiny 2s Eververse-butikk pumper ut massevis av mer fasjonable rustninger uten problemer. Gi ut den smarte Eververse-rustningen fra Bull Titan som rituell rustning og se hvor mange spillere som tar den i bruk. Jeg innser at Eververse er en egen greie, ornamenter er noe annet enn spillelistedrops, The Final Shape har nye rustninger som kommer om flere måneder, og vi får fortsatt nye sett i sesonger og fangehull og raid. Jeg skal ikke late som om jeg vet hvordan denne rustningen lages, og jeg sier ikke at det ville vært enkelt for Bungie å lage flere spilleliste-rustninger. Jeg sier bare at dette er et utrolig tynt og skuffende argument for et plyndringsbasert spill.
Hva blir det neste?
(Bildekreditt: Bungie)
Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Bungie kommer til å vise frem noen skikkelig kule bilder fulle av kule ting på Final Shape-messen 22. august. Det kommer til å få folk til å bli helt gira til tross for den bitre State of the Game – som i rettferdighetens navn lovet noen store endringer i livskvaliteten. Men etter ni år vil jeg gjerne se flere gode nyheter som ikke kommer med dårlige nyheter.
Min personlige ønskeliste for avsløringen er kort, men uklar. Det jeg ønsker meg, er noe å se frem til, ikke for det kommende året, men for de årene som Bungie sier at Destiny 2 fortsatt har i vente. For jeg sliter med å se en fremtid for spillet, eller i det minste min fremtid med det, utover Light and Darkness-finalen som kommer i neste utvidelse – den siste delen av en kvadrilogi som ikke engang var planlagt for noen år siden. Etter den narrative skuffelsen i Lightfall har jeg mindre tro på selv det enn jeg hadde for et år siden.
Det faktum at jeg allerede desperat ser så langt frem i tid, viser hvor lite utholdenhet Lightfall og sesongene har hatt, og jeg tror det er en stor del av grunnen til at samfunnet er så nedstemt akkurat nå. Lightfall var ikke det laveste punktet i Destiny 2s historie, men jeg regner med at det var den største tabben av alle årlige utvidelser, og effekten av det synker fortsatt inn. Mange små problemer, og noen nye store, har smeltet sammen til en foruroligende masse.
Nå for tiden spiller jeg Destiny 2 kun for å få nye historieoppdrag og ukentlige raid- eller fangehullsresets. Jeg oppfordrer fortsatt folk som er frustrerte over et hvilket som helst spill til å ta en pause, og jeg har i hvert fall spilt mindre etter mitt eget råd. Det smarteste Final Fantasy 14-utviklerne noensinne gjorde, var å oppfordre folk til å spille andre spill, i erkjennelsen av at selv de beste MMO-ene ikke kan være helt bunnløse. Og jeg forventer ikke at Destiny 2 skal være bunnløst. Jeg vil bare ha lyst til å spille det mer enn bare et minimum. Det føles ikke som å be om månen.