*Advarsel! Dette innslaget inneholder milde spoilere for Godzilla x Kong: The New Empire *.
Hollywoods stadig voksende MonsterVerse er et merkelig beist som varierer voldsomt i kvalitet og tone fra film til film. En ting er imidlertid klart for meg, og det er at hver del er uendelig mye bedre når Kong står i sentrum – eller i det minste er sterkt involvert – og heldigvis er seriens nyeste film Godzilla x Kong mye mer sistnevntes historie enn førstnevntes.
I den nye filmen, som er regissert av Godzilla vs. Kong-regissøren Adam Wingard, legger de titulære titanene (for en kort stund) uenighetene til side for å bekjempe en ny felles fiende: Skar King, en eldgammel orangutanglignende MUTO som er fast bestemt på å rømme fra sitt underjordiske fengsel og erobre verden på overflaten. Men før det berører filmen kort Kongs isolasjon og ensomhet i Hollow Earth, der vi ser den store fyren hengi seg til svært menneskelige ting som å dusje og… håndtere tannpine.
Hør her, jeg skjønner. Godzilla – en øgle på størrelse med en skyskraper og med atompust – er kulere enn en ape på 400 fot uten spesielle krefter på papiret, men den skjellete kaijuen er ikke til å stole på eller like. Gjennom filmhistorien har han vanligvis blitt fremstilt som en antagonistisk figur som skaper kaos og død, enten det er uforsiktig eller bevisst. I Godzilla x Kong opererer han på et ganske grunnleggende nivå, og sover når han ikke lader opp eller nøytraliserer potensielle verdensødeleggende trusler. Han beskytter ikke menneskene av et godt hjerte, men for å tilfredsstille sitt behov for å være planetens største rovdyr, noe som er en interessant parallell til Kongs svært sympatiske ønske om fellesskap og tilknytning.
*Advarsel! Dette innslaget inneholder milde spoilere for Godzilla x Kong: The New Empire *.
Hollywoods stadig voksende MonsterVerse er et merkelig beist som varierer voldsomt i kvalitet og tone fra film til film. En ting er imidlertid klart for meg, og det er at hver del er uendelig mye bedre når Kong står i sentrum – eller i det minste er sterkt involvert – og heldigvis er seriens nyeste film Godzilla x Kong mye mer sistnevntes historie enn førstnevntes.
I den nye filmen, som er regissert av Godzilla vs. Kong-regissøren Adam Wingard, legger de titulære titanene (for en kort stund) uenighetene til side for å bekjempe en ny felles fiende: Skar King, en eldgammel orangutanglignende MUTO som er fast bestemt på å rømme fra sitt underjordiske fengsel og erobre verden på overflaten. Men før det berører filmen kort Kongs isolasjon og ensomhet i Hollow Earth, der vi ser den store fyren hengi seg til svært menneskelige ting som å dusje og… håndtere tannpine.
Hør her, jeg skjønner. Godzilla – en øgle på størrelse med en skyskraper og med atompust – er kulere enn en ape på 400 fot uten spesielle krefter på papiret, men den skjellete kaijuen er ikke til å stole på eller like. Gjennom filmhistorien har han vanligvis blitt fremstilt som en antagonistisk figur som skaper kaos og død, enten det er uforsiktig eller bevisst. I Godzilla x Kong opererer han på et ganske grunnleggende nivå, og sover når han ikke lader opp eller nøytraliserer potensielle verdensødeleggende trusler. Han beskytter ikke menneskene av et godt hjerte, men for å tilfredsstille sitt behov for å være planetens største rovdyr, noe som er en interessant parallell til Kongs svært sympatiske ønske om fellesskap og tilknytning.
Kong er en ape som tenker utover sine instinkter og har et moralsk kompass, noe som automatisk gjør ham mer engasjerende og sympatisk. I en scene i den nye filmen snubler Kong over den unge MUTO Suko, eller Baby Kong som han kjærlig kalles på skjermen, og prøver umiddelbart å hjelpe den lille før han innser at den har lokket ham i en felle. Senere beordrer han ungen til å ta ham med til lederne sine, og deler maten hans på reisen til tross for tidligere ugjerninger. Når paret tar igjen Sukos gruppe, oppdager Kong at en hel haug med aper blir hersket over av den sadistiske Skar King, og han tar på seg å befri dem fra undertrykkeren. Godzilla har en forhistorie med Skar King som vi ikke skal røpe her, men hans konflikt er mer en personlig vendetta, mens Kong ikke kan lukke øynene for skurkens grusomheter. Kort sagt, han har et større følelsesmessig engasjement enn Godzilla, noe som bidrar til at vi som seere også føler oss følelsesmessig engasjert. (Kan vi ta oss tid til å kose oss litt over blink-and-you’ll-miss-it-øyeblikket når Kong klør Shimo på haken etter å ha befridd henne fra Skar King?)
(Bildekreditt: Warner Bros.)
Bortsett fra historien er Kong også visuelt mer uttrykksfull, takket være moderne teknologi og et mer menneskelignende ansikt. Han rynker pannen, gisper, himler med øynene, smiler og mye mer, noe som gir ham mye mer personlighet enn Godzilla.
«Den viktigste lærdommen jeg fikk [i Godzilla vs. Kong] var [at] vi virkelig kunne stole på at VFX-bildene gjorde det mulig for oss å sette oss inn i monstrenes synsvinkel og la monstrene fortelle historien sin, og at vi virkelig kunne bruke lange sekvenser uten dialog og fortellinger… på en måte som jeg ikke tror man ser så ofte i storfilmer», har Wingard tidligere sagt til GamesRadar+ og podcasten Inside Total Film.
Registrer deg for GamesRadar+-nyhetsbrevet
Ukentlige sammendrag, historier fra miljøene du elsker, og mer
Kontakt meg med nyheter og tilbud fra andre Future-merkerMotta e-post fra oss på vegne av våre pålitelige partnere eller sponsorerVed å sende inn informasjonen din godtar du vilkårene og betingelsene og personvernerklæringen, og du er 16 år eller eldre.
- *Advarsel! Dette innslaget inneholder milde spoilere for Godzilla x Kong: The New Empire *.
- Hollywoods stadig voksende MonsterVerse er et merkelig beist som varierer voldsomt i kvalitet og tone fra film til film. En ting er imidlertid klart for meg, og det er at hver del er uendelig mye bedre når Kong står i sentrum – eller i det minste er sterkt involvert – og heldigvis er seriens nyeste film Godzilla x Kong mye mer sistnevntes historie enn førstnevntes.
- I den nye filmen, som er regissert av Godzilla vs. Kong-regissøren Adam Wingard, legger de titulære titanene (for en kort stund) uenighetene til side for å bekjempe en ny felles fiende: Skar King, en eldgammel orangutanglignende MUTO som er fast bestemt på å rømme fra sitt underjordiske fengsel og erobre verden på overflaten. Men før det berører filmen kort Kongs isolasjon og ensomhet i Hollow Earth, der vi ser den store fyren hengi seg til svært menneskelige ting som å dusje og… håndtere tannpine.
- Hør her, jeg skjønner. Godzilla – en øgle på størrelse med en skyskraper og med atompust – er kulere enn en ape på 400 fot uten spesielle krefter på papiret, men den skjellete kaijuen er ikke til å stole på eller like. Gjennom filmhistorien har han vanligvis blitt fremstilt som en antagonistisk figur som skaper kaos og død, enten det er uforsiktig eller bevisst. I Godzilla x Kong opererer han på et ganske grunnleggende nivå, og sover når han ikke lader opp eller nøytraliserer potensielle verdensødeleggende trusler. Han beskytter ikke menneskene av et godt hjerte, men for å tilfredsstille sitt behov for å være planetens største rovdyr, noe som er en interessant parallell til Kongs svært sympatiske ønske om fellesskap og tilknytning.
- Kong er en ape som tenker utover sine instinkter og har et moralsk kompass, noe som automatisk gjør ham mer engasjerende og sympatisk. I en scene i den nye filmen snubler Kong over den unge MUTO Suko, eller Baby Kong som han kjærlig kalles på skjermen, og prøver umiddelbart å hjelpe den lille før han innser at den har lokket ham i en felle. Senere beordrer han ungen til å ta ham med til lederne sine, og deler maten hans på reisen til tross for tidligere ugjerninger. Når paret tar igjen Sukos gruppe, oppdager Kong at en hel haug med aper blir hersket over av den sadistiske Skar King, og han tar på seg å befri dem fra undertrykkeren. Godzilla har en forhistorie med Skar King som vi ikke skal røpe her, men hans konflikt er mer en personlig vendetta, mens Kong ikke kan lukke øynene for skurkens grusomheter. Kort sagt, han har et større følelsesmessig engasjement enn Godzilla, noe som bidrar til at vi som seere også føler oss følelsesmessig engasjert. (Kan vi ta oss tid til å kose oss litt over blink-and-you’ll-miss-it-øyeblikket når Kong klør Shimo på haken etter å ha befridd henne fra Skar King?)
- (Bildekreditt: Warner Bros.)