Etter å ha vokst opp med animasjonsklassikere som Shrek og Kung Fu Panda har skuespilleren Lana Condor alltid ønsket å jobbe med DreamWorks. «Disse filmene var en viktig del av barndommen min og har hatt stor innvirkning på hvem jeg er i dag – de er fortsatt favorittfilmene mine», sier hun til GamesRadar+. «Dette var også en mulighet til å skape en helt ny verden, siden det er en original IP – vi fikk luksusen til å bygge noe DreamWorks aldri har gjort før.»
Resultatet er det blendende eventyret Ruby Gillman, Teenage Kraken, som handler om en keitete tenåring (Condor) som finner ut at hun er etterkommeren til en krigersk kraken-dronning (Jane Fonda), en oppdagelse som naturligvis skaper kaos i Rubys verden. Som Condor nevner, er den ikke basert på noe eksisterende materiale, og presenterer derfor noe helt nytt i havet av utallige oppfølgere, spin-offs og remakes.
Originalfilmer er så viktige for animasjonsstudioer
Dette var også noe av det som tiltrakk regissør Kirk DeMicco, som innrømmer at han kanskje er avhengig av å lage originale historier. «Jeg er kanskje gal siden jeg har laget tre av dem på ti år [denne følger etter The Croods og Vivo], men jeg elsker å oppdage!» ler han. «Originalfilmer er så viktige for animasjonsstudioer, for når disse filmene er ferdige, har over 400-500 personer jobbet med dem. Hver kunstner som jobber med filmen, har muligheten til å bruke fantasien sin på den. Vi visste ikke hvordan en gigantisk krake ville se ut eller hvordan musikken ville høres ut, og slike mysterier er spennende å avdekke sammen med filmteamet.»
DreamWorks-tradisjonen
(Bildekreditt: DreamWorks)
Selv om Ruby Gillman, Teenage Kraken er en ny IP, følger den i fotsporene til andre DreamWorks-filmer og gir en morsom vri på en velkjent myte. Denne gangen er krakenene havets svorne og snille beskyttere, mens havfruene er maktsyke, kaklende skurker. Som DeMicco understreker, er det tydelig at denne fortellingen kommer fra det samme studioet som viste oss at troll kan ha hjerter av gull: «Det ligger i DreamWorks’ tradisjon å undergrave troper og forventninger, så vi tok dette monsteret som opp gjennom historien, siden skandinavisk folklore, bare har blitt portrettert som én ting – den som gjør slutt på endene. Ved å legge til havfruene også, kunne vi se på begge mytologiene – sirenene som ikke var til å spøke med og krakenene som har vært offer for en veldig dårlig PR-krise, vi kunne ikke finne ett bilde av dem som var attraktivt. Men her kunne de være vakre og sterke.»
Lytt til historien, alt må være tro mot den
Ikke bare følger filmen denne DreamWorks-tradisjonen, men i likhet med filmene før den har Ruby Gillman, Teenage Kraken sin egen distinkte visuelle identitet. I motsetning til andre animasjonsstudioer har DreamWorks ingen egen stil, noe som gir filmskaperne mulighet til å slippe fantasien løs. DeMicco forklarer: «Som kunstnere er vi alltid på utkikk etter å prøve ut forskjellige ting, og denne filmen ga folk muligheten til å bruke muskler de ikke kunne bruke i andre filmer. Og fordi krakenene er blekksprutlignende, kunne vi gjøre veldig flytende, bøyelig animasjon, noe som var veldig gøy. Vi presset den, og den er mer stilisert enn andre DreamWorks-filmer, men vi måtte selge denne vakre skildringen av elegante krakener. Den er veldig ballettaktig, og alt dette kom av at teamet var i stand til å utvikle en animasjonsstil som var unik for denne filmen og historien. Vi sa alltid ‘lytt til historien, alt må være tro mot den’, og det var det som gjorde at denne stilen kunne utvikle seg.»
Å finne seg selv
(Bildekreditt: DreamWorks)
Selv om filmen utforsker en verden av mytologiske sjødyr, er den i bunn og grunn en veldig menneskelig historie om å prøve å finne tilhørighet og hvem man egentlig er. Det er noe vi alle kan kjenne oss igjen i, og Condor legger til at dette gjelder for alle aldre, ikke bare tenåringer: «Jeg tror selvoppdagelsesreisen varer livet ut – jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å vite helt nøyaktig hvem jeg er, jeg er annerledes i dag enn jeg var i går. Men gjennom livserfaring, ved å ta sjanser og gå ut av komfortsonen, har det bare beriket meg – noe som er et hovedtema i Rubys historie, hun inntar en plass hun aldri trodde hun ville innta. Det er spennende å se henne vokse i filmen, ta steget inn i sitt sanne jeg, omfavne kraften sin, og selv om hun gjør feil, lærer vi mest av det.»
Condors medspiller Annie Murphy (som nylig medvirket i Black Mirror) er enig og sier til GamesRadar+: «Da jeg leste manuset, ble jeg glad for hvor mye av mitt eget lille, oppvoksende jeg jeg så i Ruby. Da jeg var på den alderen, følte jeg meg ikke vel i min egen kropp og passet ikke inn noe sted, noe som er en veldig universell opplevelse. Det finnes mange som Ruby der ute som vokser inn i seg selv og lærer å elske seg selv – jeg håper denne filmen viser barn som går gjennom dette, at de ikke er alene om det.»
Slit og strev
(Bildekreditt: DreamWorks)
Selv om Murphy kan relatere seg til Ruby, er hun i filmen stemmen til den skurkaktige Chelsea, en havfrue som er like uhyggelig som hun er forlokkende. Chelsea er Rubys rake motsetning og har lett for å sjarmere seg inn i folks liv, men under glamouren skjuler det seg ondsinnede hensikter. Som Murphy sier, er Chelsea «rett og slett ond», noe som betyr at skuespilleren ikke kunne vente med å omfavne hennes onde side!
And now that she’s had a taste, Murphy wants more, adding: «I loved playing Chelsea as I haven’t played an evil character before and it felt really good. I had a lot of fun leaning into the nastiness, maybe too much fun, it felt very therapeutic. I really would love to play a non-animated villain one day as I’ve played a lot of nice characters, which I’ve loved doing, but I want to see how evil feels on. Working on an animated project is so different to live-action as even if you are in a comedy, you have to be grounded and natural to a certain degree. But here, I went into a voice booth in my pyjamas with no make-up, giving it 195% right out of the gate – all over the top, big, and weird. Instead of the directors being like ‘what have we done’ they asked for more, it was a good space to try things out.»
Jeg hadde det veldig gøy med å lene meg inn i det fæle, kanskje litt for gøy…
Chelsea er riktignok stykkets skurk, men ved første øyekast virker hun ikke slik. I stedet kommer hun inn med en selvsikker energi som minner meg om Murphys elskede Schitt’s Creek-karakter Alexis. Skuespilleren ler når jeg nevner at jeg var klar for at Chelsea skulle begynne å synge sin egen versjon av den absolutte bangeren «A Little Bit Alexis», og forklarer at hun også ser parallellene mellom de to karakterene: «Jeg skylder Schitt’s Creek en stor takk for at de skaffet meg denne jobben. Det er absolutt en overlapping, for i likhet med Alexis har Chelsea en uanstrengt selvtillit og er umiddelbart sympatisk. Men det er ikke en dråpe ondskap i Alexis, og det er der deres veier skilles.»
En lysende fremtid
(Bildekreditt: DreamWorks)
Murphys foraktelige havfrue er faktisk så ond at Ruby er nødt til å få støtte fra de andre krakene, inkludert bestemor (Fonda) og mamma Agatha (Toni Collette), som blir med henne i kampen. Vi ser derfor tre generasjoner kvinner som kjemper side om side i filmen, noe som fortsatt er sjeldent å se på lerretet, spesielt i animasjonsfilm, som Condor påpeker: «Jeg ble nylig fortalt at dette er den første DreamWorks-filmen der hovedpersonen er en kvinne, noe som er helt sprøtt og et øyeblikk hvor man må klype seg i armen. Jeg elsket også aspektet med flere generasjoner, for jeg føler at vi gir en veldig realistisk versjon av mor-datter-forholdet. I animasjonsfilm er de for det meste enten perfekte eller veldig dårlige, aldri midt imellom, selv om det er ekte. Ruby og moren elsker hverandre, men de krangler også, noe som er helt normalt – jeg satte pris på ærligheten der, og det er det samme med Agatha og Grandmamah.»
Ikke vær redd for å være deg selv og ta sjanser!
Dette er selvsagt bare begynnelsen på Rubys reise, for den unge kraken har nettopp oppdaget sine røtter og krefter, og har fortsatt mye å lære. Regissør DeMicco svarer entusiastisk når vi spør ham om planene for en oppfølger, og sier at han allerede har ideer: «Jeg håper at familiebudskapet resonnerer på en slik måte at publikum vil ønske å se flere deler av Rubys historie, i tillegg til historien til familien og vennene hennes. Vi har skapt mange monstre som hun kan slåss mot, så forhåpentligvis vil hun en dag bryte med en leviathan!» Condor er også ivrig etter å gjenta rollen sin, og konkluderer med at Ruby har masse rom for å vokse: «Vi lar henne være i sin mest selvsikre tilstand, men vi skraper bare på overflaten av hva hun er i stand til, jeg vil gjerne se Ruby virkelig utøve sin makt. Jeg håper at dette bare er starten, og at den blir en klassiker på samme måte som Shrek osv. ble – at folk i alle former, størrelser, aldre og identiteter kan se seg selv i denne filmen. Ikke vær redd for å være deg selv og ta sjanser!»
Ruby Gillman, Teenage Kraken er ute på kino nå. Hvis du vil se flere flotte animasjonsfilmer, kan du sjekke ut våre 25 beste anbefalinger.