I flere tiår har Nintendos flerspillerspill vært preget av det man generøst kan beskrive som «tilfeldig søppel». Mario Karts blå skall er sannsynligvis det mest kjente eksempelet: en gjenstand som kan dukke opp fra ingensteds i det øyeblikket spillets logikk bestemmer seg for at du har sittet på førsteplassen for lenge. Det er kanskje noe beundringsverdig i Nintendos forpliktelse til å holde det uformelt i flerspillertilbudet når andre utviklere er hyperfokuserte på å levere perfekt balanserte e-sportarenaer. Det er også noe dypt irriterende i å ikke kunne slå av noe av dette tullet.
Mario Party har vært selve skoleeksempelet på dette designmønsteret siden 90-tallet. Du er en sving unna slutten av kampen, og alle har flere stjerner enn deg? Ikke bekymre deg, her er en skjult blokk med en stjerne i. Vi gir deg en bonusstjerne for å lande på de mest heldige feltene også. Hva er det der? Landet du også på de mest uheldige feltene? Vel, du får en bonusstjerne for det også. Ville svingninger fra sisteplass til førsteplass er en del av Mario Party-tradisjonen, og selv om serien har holdt seg ekstremt populær opp gjennom årene, har alt dette gjort en god del Nintendo-fans til livslange Mario Party-hatere.
Med Super Mario Party Jamboree ser det ut til at Nintendo endelig har innsett at folk vil at tullet skal være valgfritt, og takket være de nye «proff»-reglene er det endelig blitt det. Denne modusen føles som et etterlengtet svar på spørsmålet som har plaget Mario Party siden 1998: Hva gjør du når tilfeldighetene går fra å være overraskende til å bli kjedelige?
Heldige stjerner
(Bildekreditt: Nintendo)
I utgangspunktet er proffreglene låst til 12 runder med nøyaktig én bonusstjerne, enten for å ha reist flest plasser, reist færrest plasser eller landet på flest eventplasser. Det er viktig å merke seg at bonusstjernemålet kunngjøres for alle i starten av kampen. Det betyr at du faktisk kan planlegge for bonusstjernen som et slags sidemål.
I flere tiår har Nintendos flerspillerspill vært preget av det man generøst kan beskrive som «tilfeldig søppel». Mario Karts blå skall er sannsynligvis det mest kjente eksempelet: en gjenstand som kan dukke opp fra ingensteds i det øyeblikket spillets logikk bestemmer seg for at du har sittet på førsteplassen for lenge. Det er kanskje noe beundringsverdig i Nintendos forpliktelse til å holde det uformelt i flerspillertilbudet når andre utviklere er hyperfokuserte på å levere perfekt balanserte e-sportarenaer. Det er også noe dypt irriterende i å ikke kunne slå av noe av dette tullet.
Mario Party har vært selve skoleeksempelet på dette designmønsteret siden 90-tallet. Du er en sving unna slutten av kampen, og alle har flere stjerner enn deg? Ikke bekymre deg, her er en skjult blokk med en stjerne i. Vi gir deg en bonusstjerne for å lande på de mest heldige feltene også. Hva er det der? Landet du også på de mest uheldige feltene? Vel, du får en bonusstjerne for det også. Ville svingninger fra sisteplass til førsteplass er en del av Mario Party-tradisjonen, og selv om serien har holdt seg ekstremt populær opp gjennom årene, har alt dette gjort en god del Nintendo-fans til livslange Mario Party-hatere.
Med Super Mario Party Jamboree ser det ut til at Nintendo endelig har innsett at folk vil at tullet skal være valgfritt, og takket være de nye «proff»-reglene er det endelig blitt det. Denne modusen føles som et etterlengtet svar på spørsmålet som har plaget Mario Party siden 1998: Hva gjør du når tilfeldighetene går fra å være overraskende til å bli kjedelige?
Heldige stjerner
(Bildekreditt: Nintendo)
I utgangspunktet er proffreglene låst til 12 runder med nøyaktig én bonusstjerne, enten for å ha reist flest plasser, reist færrest plasser eller landet på flest eventplasser. Det er viktig å merke seg at bonusstjernemålet kunngjøres for alle i starten av kampen. Det betyr at du faktisk kan planlegge for bonusstjernen som et slags sidemål.
Det gir deg mye mer å tenke på mens du løper rundt på brettet. Jeg hadde et tilfelle der jeg var i ferd med å begynne å løpe om kapp med en annen spiller for å kjøpe en stjerne fra Toad – men det var et løp jeg neppe kom til å vinne. I stedet gikk jeg av veien for å treffe hendelsesområdet som ville bringe meg nærmere en bonusstjerne. I et annet tilfelle brukte jeg en tilpasset terningblokk for å ta en lang tur over brettet. Jeg trengte ikke alle de ti feltene, og ni felter unna lå et annet eventfelt. Jo takk, jeg skal benytte anledningen til å gjøre litt mer fremgang på bonusmålet mitt.
Det vil alltid være tilfeldigheter i et spill som involverer terningkast for å bevege seg rundt på brettet, og det er en del av moroa. Men dette regelsettet får spillingen til å føles som gambling, der du faktisk veier risiko og sannsynlighet mens du vurderer ditt neste trekk, i stedet for bare å lene deg tilbake og vente på å se hvilken uverdighet spillet vil kaste mot deg neste gang.
Dette er helt grunnleggende brettspilldesign, og det kan hende jeg skryter av Super Mario Party Jamboree ved å snakke så mye om det, men det gjør virkelig spillet så mye mer overbevisende fra øyeblikk til øyeblikk. Pokker, proffregler holdt meg engasjert i CPU-kamper. CPU-kamper! Jeg kan bare forestille meg hvordan det kommer til å forbedre online-kampene når serverne er fylt opp med spillere.
Meld deg på nyhetsbrevet GamesRadar+
Ukentlige sammendrag, historier fra lokalsamfunnene du elsker, og mer
Kontakt meg med nyheter og tilbud fra andre Future-merkerMottar e-post fra oss på vegne av våre pålitelige partnere eller sponsorerVed å sende inn informasjonen din godtar du vilkårene og betingelsene og personvernerklæringen og er 16 år eller eldre.