Videospill kan sjelden oversettes direkte til gode filmer (nevn fem gode spillfilmer, så venter vi). Mer verdifulle er de spillene som kommer rett fra lerretet – og den ofte oversette Casper er et perfekt eksempel på det.
Mange 90-tallsbabyer husker nok den muntre ghoulens filmatisering i 1995, men dette sjarmerende spillet har for mange gamere festet seg som et av de vanskeligste puslespillene å slå, selv 25 år senere. Spillet er løst basert på filmen, og Casper lever (eller ikke) i håp om å få venner i Dr. James Harvey og datteren Kat, de nye beboerne på Whipstaff Manor. Virker ganske enkelt, ikke sant?
Feil. Målet ditt er å sette sammen The Lazarus, en maskin som Caspers far oppfant i et forsøk på å bringe ham tilbake fra de døde, og som gjør det mulig for det lille fantomet å knytte flere menneskelige bånd enn den gjennomsiktige formen hans tillater. Dessverre for Casper må han for å få tak i delene unngå onkel Stretch, onkel Stinkie og onkel Fatso, som mer enn gjerne tapper helten vår for spøkelsesenergi for å hindre ham i å avsløre herregårdens hemmeligheter.
En blindvei
(Bildekreditt: Interplay)SUBSCRIBE!
(Bildekreditt: Future, Remedy)
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet PLAY – abonner her for å spare på omslagsprisen, få eksklusive forsider og få det levert på døren eller enheten din hver måned.
Men vent litt – da vi beskrev Caspers PS1-debut som vanskelig da det var rettet mot barn, hevet du kanskje øyenbrynene. Hvordan kan et smilende spøkelse som ønsker å få venner i livet etter døden, skape slik frustrasjon? Var vi dårlige spillere da vi var små? En time inn i spillet vil gi svar på disse spørsmålene.
Til å begynne med kan ikke Casper fly gjennom vegger. Han er avhengig av en samling nøkler og morphing power-ups for å komme seg videre. Når du flyr gjennom melkeglass, brokkoli og andre matvarer, får du morph-poeng som du bruker til å forvandle deg til ulike husholdningsobjekter for å utføre oppdraget ditt. Den eneste «gratis» power-up’en er Smoke morph, som du kan bruke ved en ventilasjonsåpning eller et skorsteinsbryst for å transportere Casper til et annet område av herregården i en røyksky (spis opp hjertet ditt, Alucard). Men som med så mye annet i dette spillet er det ikke så enkelt. Noen ventilasjonsåpninger fører deg til et tredje sted, mens andre fører deg rett tilbake til hovedsalen i begynnelsen.
Du vil raskt innse at dette spillet ikke gir deg en hånd å holde i. Du tar deg frem i historien i ditt eget tempo, og det setter både tålmodighet og hukommelse på prøve. Casper oppfordrer deg til å tenke utenfor boksen, og tvinger deg ofte til å stole på deg selv. Å få tak i en rød nøkkel kan fylle deg med glede, helt til du går bakover for å finne en bestemt ventil for å finne døren og innser at den kan være skjult ute av syne, siden den har en isometrisk ovenfra-og-ned-visning. Dette er den typen spill der det kan gjøre underverker å ha en notatbok tilgjengelig.
«Det repeterende lydsporet (og Caspers hyppige utbrudd av «I can’t do that») som akkompagnerer problemene dine, er like minneverdig som gåtene.»
Det repeterende lydsporet (og Caspers hyppige utbrudd av «I can’t do that») som akkompagnerer problemene dine, er like minneverdig som gåtene. Lyden passer perfekt sammen med det visuelle – den uhyggelige atmosfæren på det forlatte loftet blir direkte skremmende takket være det dedikerte temaet. Melodier i feil toneleie gjør deg nervøs når du prøver å plassere puslespillbrikkene i en ramme, og du ønsker å komme deg ned igjen til et område med god lyd og god belysning. Når du hører Caspers tema, er det alltid en fornøyelse, siden disse rommene vanligvis er onkelfrie soner.
Selv om det er mer finurlig enn andre titler som ble utgitt samme år, står Casper skulder ved skulder med spill som Tomb Raider og Resident Evil når det gjelder utfordringer. Når man ser bort fra tempo og tema, er backtracking, sjefskamper og mysterier som kan løses, like sterke som i de samtidige spillene. Selv om ovenfra-og-ned-perspektivet var gammeldags selv på den tiden, gjør det det litt lettere å vende tilbake til etter alle disse årene.
I en tid da det ikke var så lett å slå opp i gjennomganger, om i det hele tatt, er det et mirakel at noen klarte å se slutten på dette spillet. Spillets rykte har gitt det en plass på mange spilleres «bucket list». Spillere som har fullført Casper, er utholdende; det har blitt sitt eget Everest og et puslespilleventyr som er verdt et gjensyn, men siden det er et lisensiert spill, er det lite sannsynlig at du får sjansen med mindre du klarer å gjenopplive original maskinvare med en Lazarus-maskin.
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet PLAY – abonner her for å spare på prisen, få eksklusive forsider og få det levert på døren eller enheten din hver måned.