Ingenting slår det å ha følgesvenner ved din side i rollespill. I tillegg til å være nyttige i en kamp, kan gruppemedlemmene tilføre så mye dybde og hjerte til helhetsopplevelsen. Det er ofte gjennom deres verdensbilder, motivasjoner og bakgrunnshistorier at du får et godt innblikk i omgivelsene du befinner deg i, og de kan gi så mye liv til reisen din når dere sammen kjemper mot en rekke farer. Til syvende og sist er det derfor jeg har elsket å tilbringe så mye tid i Baldur’s Gate 3.
I Larians rollespill finner du en rekke figurer som blir med deg på din ferd gjennom Sword Coast. Å bli kjent med dem som Tav gjennom flere gjennomspillinger har vært et av høydepunktene i spillåret mitt, og derfor føler jeg meg nærmere karakterene i Baldur’s Gate 3 enn i nesten alle andre rollespill jeg har spilt. Det er takket være Origins, for ikke bare kan du oppleve deres personlige historier ved å utvikle et bånd til dem, du kan faktisk spille rollespill som dem.
Personlig er dette første gang jeg har opplevd et spill som lar meg spille rollespill som de følgesvennene jeg har lært å kjenne som en egen karakter. Dette gir deg ikke bare en unik mulighet til å oppleve historien og verdenen fra deres perspektiv, men du får også oppleve deres personlige historie på nært hold. Jeg har ennå ikke spilt Larians forrige RPG, Divinity Original Sin 2, men når jeg hører at det også inneholder Origin-karakterer, får jeg bare enda mer lyst til å prøve det.
Skiftende perspektiver
(Bildekreditt: Larian Studios)
Helt siden jeg begynte å spille Baldur’s Gate 3, har jeg ikke kunnet slutte å tenke på de mange måtene Larian lar deg oppleve Sword Coast på. Alt fra de ulike klassene, rasene, underrasene og bakgrunnene, til hvordan du bygger din egen karakter, påvirker hvordan du kan samhandle med verden og hvordan den reagerer på deg. Mye av det samme gjelder for Origins-figurene, som alle har forskjellige tildelte klasser, bygg og bakgrunner. Men det er de personlige historiene deres som gjør en tur i deres sko så unik.
Hjerte i brann
(Bildekreditt: Larian Studios)
Karlachs hjertesorg i Baldur’s Gate 3 talte direkte til min egen isolasjon, og det tok meg fullstendig på senga…
Du drives fortsatt fremover gjennom eventyret av rumpetrollet som har gravd seg ned i hjernen din, men hver karakter har sitt eget oppdrag å utføre, med sine egne personlige motivasjoner som driver dem fremover. Riktignok får du hjelpe ledsagerne dine med deres personlige oppdrag som Tav, men å oppleve disse oppdragene som dem endrer perspektivet og gir deg en annen type rollespillopplevelse. Selv om gruppemedlemmenes historier kan få ulike utfall avhengig av hva du velger som Tav, er det ganske fastlagt hvordan hvert enkelt medlem navigerer gjennom eventyret sammen med deg. Men når du spiller i deres sted, får du muligheten til å forme og skreddersy reisen deres på en måte du ellers ikke kunne ha gjort.
I tillegg endrer det måten jeg spiller rollespill på når jeg spiller som en karakter jeg har lært å kjenne som min egen tilpassede karakter. Jeg prøver å ta beslutninger basert på hva jeg tror de sannsynligvis ville gjort i et gitt scenario, og baserer dialogsvarene mine på hva som passer best til personligheten deres. Det er også rett og slett morsomt å samhandle med de andre i rollelisten som et gruppemedlem du har lært å kjenne og elske som følgesvenn.
Rollespill
(Bildekreditt: Larian Studios)
Jeg liker for eksempel at det er opp til meg å bestemme om jeg skal fortelle følgesvennene mine at jeg er vampyr. I ett tilfelle kunne jeg ikke la være å lure på hvordan Shadowheart ville reagere hvis jeg brukte biteangrepet på henne før hun visste at jeg var et spawn. Hun tok det naturligvis ikke pent, og det utspilte seg en konfrontasjon du aldri ville sett hvis du ikke spilte som Astarion.
Dette er noe av det beste med Baldur’s Gate 3: Det er umulig å få med seg alt i løpet av bare én gjennomspilling, det er så mye å oppdage, og Origin-banene har mye å by på. Enten det dreier seg om unike replikker, interaksjoner, hendelser eller møter som er knyttet til en bestemt karakter, føles det som å spille gjennom Origin-løpene som om de løfter ytterligere på lokket på følgesvennene jeg har lært å kjenne som Tav, så vel som selve Sword Coast.
Baldur’s Gate 3 byr på et vell av muligheter, med så mye frihet og valgmuligheter til å skreddersy opplevelsen din. Men en av de store gledene ved å la seg rive med av Sword Coast er hvor effektivt det får deg til å bry deg om karakterene som reiser sammen med deg. Jeg kan ikke la være å lure på hvordan andre rollespill hadde vært hvis jeg hadde kunnet spille som en av rollefigurene jeg ble så godt kjent med. Det gir meg noe jeg ikke har opplevd før, og du kan være sikker på at jeg kommer til å kjøpe Divinity Original Sin 2 på grunn av det. Selv om det kanskje ikke fungerer i alle eventyr, vil jeg gjerne se flere spill i sjangeren leke seg med denne ideen i fremtiden.
I mitt andre bard-løp har jeg gjort Baldur’s Gate 3 til en fullverdig musikal.