Som nevnt i min Elden Ring DLC-forhåndsvisning, introduserer Shadow of the Erdtree over 10 nye sjefer å overvinne i Land of Shadow. Jeg møtte og beseiret to store sjefer, pluss en vanlig gammel drage, i løpet av økten min. En av dem har erstattet Maliketh, the Black Blade i mitt hjerte som min favorittboss i Elden Ring gjennom tidene. Jeg var * knapt * i stand til å slå henne i tide, ved hjelp av et ukjent nivå 150-bygg som manglet flere gjenstander og staver som jeg har blitt vant til, og jeg kan ikke vente med å kjempe mot denne sjefen igjen og igjen i hele Elden Ring DLC. Jeg holder ting bevisst vage over brettet her bare for å advare deg om at det åpenbart er Shadow of the Erdtree-sjefen og våpenspoilere fremover.
Tvillingsverd, tvillingmåner
(Bildekreditt: FromSoftware / Bandai Namco)
Nå som du har blitt advart, er det på tide å snakke om Rellana, Twin Moon Knight.
Når jeg tenker på FromSoftwares mørke fantasy-actionrollespill, fra Demon’s Souls til Dark Souls til Elden Ring, tenker jeg på fargen blå. Jeg tenker på blå magi som kveiler seg rundt et sverd av stål som holdes av en ridder i sølvglinsende rustning. Magien, sverdet og rustningen har forandret seg gjennom årene, men jeg kommer alltid tilbake til denne kjernen av klassisk fantasy for hovedpersonene mine. Derfor er Rellana så å si min idealsjef, i enda større grad enn Loretta fra grunnspillet. Jeg skulle så gjerne hatt video eller skjermbilder av kampen hennes å vise frem, men dessverre fikk jeg ingen fra utgiveren Bandai Namco, og det var ikke lov å filme spillet under forhåndsvisningen. Du må bare ta mitt ord for det.
Som nevnt i min Elden Ring DLC-forhåndsvisning, introduserer Shadow of the Erdtree over 10 nye sjefer å overvinne i Land of Shadow. Jeg møtte og beseiret to store sjefer, pluss en vanlig gammel drage, i løpet av økten min. En av dem har erstattet Maliketh, the Black Blade i mitt hjerte som min favorittboss i Elden Ring gjennom tidene. Jeg var * knapt * i stand til å slå henne i tide, ved hjelp av et ukjent nivå 150-bygg som manglet flere gjenstander og staver som jeg har blitt vant til, og jeg kan ikke vente med å kjempe mot denne sjefen igjen og igjen i hele Elden Ring DLC. Jeg holder ting bevisst vage over brettet her bare for å advare deg om at det åpenbart er Shadow of the Erdtree-sjefen og våpenspoilere fremover.
Tvillingsverd, tvillingmåner
(Bildekreditt: FromSoftware / Bandai Namco)
Nå som du har blitt advart, er det på tide å snakke om Rellana, Twin Moon Knight.
Når jeg tenker på FromSoftwares mørke fantasy-actionrollespill, fra Demon’s Souls til Dark Souls til Elden Ring, tenker jeg på fargen blå. Jeg tenker på blå magi som kveiler seg rundt et sverd av stål som holdes av en ridder i sølvglinsende rustning. Magien, sverdet og rustningen har forandret seg gjennom årene, men jeg kommer alltid tilbake til denne kjernen av klassisk fantasy for hovedpersonene mine. Derfor er Rellana så å si min idealsjef, i enda større grad enn Loretta fra grunnspillet. Jeg skulle så gjerne hatt video eller skjermbilder av kampen hennes å vise frem, men dessverre fikk jeg ingen fra utgiveren Bandai Namco, og det var ikke lov å filme spillet under forhåndsvisningen. Du må bare ta mitt ord for det.
Det er det klassiske FromSoftware-boss-paradokset: På en eller annen måte er de små, humanoide bossene de tøffeste og mest imponerende. Når sjefene er gigantiske, er det bare å slå dem på anklene til de faller om. Det er de små man faktisk må duellere mot. Rellana er en ridder som er litt høyere enn deg, kledd i sølvfarget rustning og bevæpnet med to lette storsverd samt et arsenal av magi. De første gangene jeg kjempet mot henne – og jeg må ha dødd over et dusin ganger – føltes det som å bokse en kaktus med bare hendene. Det er den kjente FromSoft-følelsen av å gå gjennom tåkeporten og umiddelbart tråkke på en rake. Rellanas angrepskombinasjoner er raske og dynamiske, og sverdene hennes har enorm rekkevidde. Men jo mer jeg kjempet mot henne, jo mer akklimatiserte jeg meg til hastigheten og fortellingene hennes. Blokker dette, unnvik til venstre for dette, unnvik til høyre for det. Etter å ha spilt flere utmerkede Soulslikes og lignende actionspill siden Elden Ring kom ut, ble jeg nok en gang slått av hvor suverent FromSoftware lager slike sjefer, og hvilken glede de er å lære seg.