Palworld er, avhengig av hvem du spør, et finurlig monsterfangstspill i beste tradisjon, et ondskapsfullt hån mot noe uskyldig, eller, hvis de vil være den minst interessante personen i rommet, hevder de at, ugh, det er bare et videospill, ikke tenk for mye på det. Selv om folk kan like eller mislike noe, er det likevel merkelig å se så motstridende meninger om den faktiske tonen i et spill og hva vi bør se når vi ser på det. Kanskje du synes Resident Evil er skummelt, kanskje ikke, men folk pleier ikke å krangle om spillets faktiske status som skrekkspill.
Palworld virker mer splittende enn som så. Hvis du ser deg rundt, vil du se at noen ser på det som en simulering av dyremishandling, mens andre er forvirret over det som ser ut til å være de mildeste kampene, ikke mer brutale enn i noe annet spill. Når alt kommer til alt, har ikke Pokemon i seg selv alltid vært litt mer enn en barnevennlig tolkning av organiserte hanekamper? Er Palworld virkelig så mye verre enn det?
Bare smil, ingen latter
(Bildekreditt: Pocketpair, Inc.)
Vel… både ja og nei. Palworlds forvirring skyldes delvis det faktum at spillets presentasjon er helt på jordet, så de som tror at de spiller et sunt spill om å kose med tegneseriemaskoter, har like mye rett som de som ser et spill der du kan kutte strupen på en tjener for å motivere resten av arbeidsstokken. Det er et spill der du kan gjøre utrolig søte ting og utrolig onde ting, og de to elementene eksisterer side om side uten å anerkjenne hverandre. Muligheten til å slakte en Pal og skjære det blodige kjøttet ut av beina er på samme meny som muligheten til å gi den en kos og kalle den din beste venn.
Flere Palworld-guider
Rask reise i Palworld
Baser i Palworld
Palworld-sjefer
Palworld-mods
Men det går lenger enn som så – Palworld ser ikke ut til å innse hvor merkelig denne kontrasten er, og har overhodet ingen sans for humor. I Palworld-anmeldelsen min kalte jeg det et ubevisst grusomt spill, og det mener jeg fortsatt. Det er ingen mangel på svart komedie som fokuserer på grusomhet som blir påført søte eller uskyldige ting, enten det er i videospill eller utenfor. Cult of the Lamb, The Binding of Isaac, High on Life, Happy Tree Friends, Itchy and Scratchy, visse episoder av South Park… Det er hele vitsen; den skyldige latteren av å se noe monstrøst skje med noe søtt, som når Jack Black kaster hunden utfor broen i Anchorman. Det er ikke for alle, men gud vet at jeg synes det er kjempemorsomt.
Men Palworld ser ikke ut til å se den iboende vitsen. Tonen i historien og estetikken er vanvittig mistilpasset (de smilende plysjdyrene med realistiske automatgeværer kunne vært på en hvilken som helst strandpromenade-t-skjorte), og det å gå løs på lørdagsmorgentegneserier er ikke noe annet enn mørk komedie. Men når Palworld behandler det absurde bildet som noe rimelig, er det vanskelig å forstå hva du skal føle eller tenke, og derfor ser alle forskjellige nivåer av mørke. En ublodig skuddveksling er vel ikke verre enn Splatoon eller Fortnite? Og å tvinge de tilfangetatte vennene dine til å jobbe til de mister forstanden og kroppen… ok, det er litt mørkere. Og å hugge ned et menneske med en vedhoggerøks, kidnappe det og selge det på svartebørsen… La oss ta tak i den store elefanten i rommet, Grass-elementet.
Å velge vold
(Bildekreditt: Pocketpair, Inc.)
Til tross for den tydelige inspirasjonen er Palworld et spill som gir spillerne langt mer frihet enn de fleste Pokémon-spill noensinne gjør, og er generelt sett litt nærmere en simulator. Og det brede spekteret av nøytralt presenterte alternativer, med alt fra det kjærlige til det dødelige, bidrar til å ta brodden av hver enkelt av dem. Nei, du MÅ ikke kidnappe mennesker, jobbe dyrene dine i hjel, skyte en sjimpanse i ansiktet eller rulle en granat under en sovende and. Jeg mener, du kan, og du kommer sannsynligvis til å gjøre det, men det er bare noen få av de mange valgene du har. Du kan også mate Pals med kake, gi dem klemmer eller bruke tiden på å bygge et overdådig palass til hvert enkelt medlem av gruppen. For mange vil nok dette bidra til å endre problemstillingen fra «Palworld er grusomt» til «Palworld-spillere kan være grusomme», en viktig perseptuell forskjell.
Nei, du MÅ ikke kidnappe mennesker, jobbe dyrene dine til døde, skyte en sjimpanse i ansiktet eller rulle en granat under en sovende and. Jeg mener, du kan, og du vil sannsynligvis gjøre det, men det er bare noen få av mange valgmuligheter du har.
Pokemon har helt siden starten forsøkt å forklare hvorfor det ikke er noe annet enn sunt å fange dyr og hetse dem mot hverandre. Slapp av, de blir aldri virkelig skadet! De er dine nærmeste venner! De velger selv å være der! Det er bare en morsom konkurranse!
Palworld mener derimot at det ikke er noe å unnskylde seg med – dette er en vill verden, en verden som er mer amoralsk enn umoralsk, og det er ditt eget valg hvordan du forholder deg til den. For noen er den unnskyldningen nok. For andre kan det være vanskeligere å akseptere at jungelens lov ikke gjelder realistiske dyr, men innbyggerne i en Toys R’ Us. Jeg kan ikke si at jeg ikke skjønner hvorfor.
Hvis du vil ha flere tanker om Palworld, kan du lese hvorfor Sam mener at Palworld ville vært et bedre spill uten våpen, eller for de som er fast bestemt på å få tak i det beste utstyret i spillet, kan du finne alle Palworlds legendariske skjemaer her!