Få minutter etter at jeg har dykket inn i den første regionen i Phantom Spark, forbanner jeg meg selv. Jeg ser mitt eget spøkelse zoome ut i det fjerne mens jeg – igjen – mislykkes med å få den perfekte linjen i den lange kurven. Jeg vet at den siste utfordringen på dette nivået er innen rekkevidde, men likevel mislykkes jeg stadig i denne ene svingen. Spøkelset mitt håner meg og forteller meg at jeg har gjort det før og kan gjøre det igjen – men tydeligvis ikke denne gangen. Men når jeg har trykket på B og startet banen på nytt, er jeg tilbake, fastlåst i jakten på fart og den spøkelsesaktige personlige rekorden.
Phantom Spark fra utvikleren Ghosts og utgiveren Coatsink ble nettopp avslørt som en del av den siste Future Games Show. I likhet med klassiske WipeOut eller Thumper er Phantom Spark en intens time-trial-arkaderacer der hovedmålet er å suse rundt banene så fort du kan. Banene er korte, men perfekt tilpasset for å gi akkurat nok utfordringer til at du gjerne gjentar dem om og om igjen. Som du kan forvente av et spill av denne typen, er det enkelt å fullføre banene; det er mestringen som er det virkelige lokkemiddelet.
Jeg fikk sjansen til å kjøre gjennom spillets første region, og har i grunnen hatt den på repeat siden. Hver region byr på en rekke baner som du må mestre, og for hver bane får du poeng som du kan bruke til å låse opp spesielle løyper eller andre elementer som tilpasning, og etter hvert også neste region. Du får alltid muligheten til å gå videre til neste bane så snart som mulig hvis du ønsker det, men for meg er det repetisjonen og mestringen som har fått meg til å komme tilbake etter mer med Phantom Spark.
Gudelignende hastighet
(Bildekreditt: Coatsink)
Men i motsetning til det summende billekaoset i Thumper eller de futuristiske sci-fi-elementene i WipeOut, er stemningen i Phantom Spark mer som en cocktail på en stilig strandbar. Det er noe utpreget zen-aktig over det originale lydsporet, og hvert spor – i hvert fall i åpningsregionen jeg spilte gjennom for denne forhåndsvisningen – er plassert i en slags solbeskinnet ruin. Det er ikke overlesset estetisk sett, men det er til spillets fordel, siden du bare kan fokusere på banen foran deg. Innimellom at du straffer deg selv for å få raskere tider, kan du nyte den litt utenomjordiske arkitekturen som utgjør strukturen i hvert nivå, og som fremhever hver sving, hvert hinder og hver rampe som sender deg til himmels i noen få minutter for å få litt avveksling.
Men det er selvsagt ikke noe avbrekk, for du har fortsatt kontroll over fart og bane mens du er i luften. I dette spillet sitter du ikke bak rattet i en bil, men i et slags møllelignende romskip som tilsynelatende har formet seg rundt deg. Det er vakkert designet, og det kan også tilpasses, men den lavmælte motorbrummen som brukes for å understreke farten din, irriterer meg litt. Det distraherer fra den ellers ganske synestetiske opplevelsen Phantom Spark tilbyr gjennom løpene sine.
(Bildekreditt: Coatsink)
Phantom Spark klarer også å fange fartsfølelsen på en god måte. Etter hvert som du får fart på deg, utløses det små detaljer som indikerer at du har nådd et nytt fartsnivå. Dette gjenspeiles av en stolpe nederst på skjermen, som viser hvor raskt du beveger deg. Uansett er følelsen av fremdrift tydelig i måten Spark håndteres på. Det er mesterlig utført, spesielt når du kommer opp i hastigheter som føles helt ukontrollerbare. Jeg har blitt fortalt at ikke engang utviklerne har nådd en maksfart i dette spillet ennå, og jeg tør påstå at jeg ikke er i nærheten av noe de kan oppnå, men likevel kan jeg ikke slutte å prøve.
Jeg er også fascinert av den narrative innpakningen utvikleren Ghosts legger til. Du er egentlig en ny Seeker som er en del av Phantom Cascade – en slags åndelignende kjerne som kan smelte sammen med disse kjøretøyene og suse rundt på banene. Innenfor denne kjernen får du oppdrag fra forskjellige voktere i hver region, noe som gjør at du får mer kraft og tilsynelatende også emosjonell intelligens. Det er kanskje ikke den mest banebrytende historien noensinne, men den gir sammenheng til spøkelsesutfordrerne som dukker opp ved siden av din egen PB. Det er tidene som er satt av disse vokterne, og som ber deg om å presse deg selv til et høyere nivå.
(Bildekreditt: Coatsink)
Jeg har blitt fortalt at hver region også vil introdusere nye løypeelementer, i tillegg til ny mekanikk som gjør at det hele føles friskt. Det har blitt sagt at en gjennomkjøring av hele spillet skal ta rundt 4-6 timer, men siden jeg allerede har brukt 2,5 timer bare på den første regionen, bør det gi deg en idé om hvor oppslukt du kan bli av å slå alle tidene som er satt. Det føles som om det er en stund siden en time trial-racer som dette har blitt lansert, så jeg er definitivt spent på å se mer av denne stemningsfulle tittelen.
Phantom Spark skal lanseres på PC via Steam og Nintendo Switch, men det finnes foreløpig ikke noe lanseringsvindu.