The Legend of Zelda: Tears of the Kingdom har 23 hovedoppdrag. Det har 31 helligdomsoppdrag, 60 sideeventyr og 139 mer omfattende sideoppdrag i tillegg. Alt i alt blir det 253 oppdrag totalt, hvis jeg ikke har glemt grunnleggende aritmetikk. Legg dette til actionrollespillets enorme, vidstrakte sandkasse som opererer på to helt forskjellige nivåer, og legg til de nesten ubegrensede kombinasjonsmulighetene som Ultrahand og Fuse tilbyr oppfinnsomme spillere, så kan man trygt si at Tears of the Kingdom kan bli travelt.
Selv har jeg spilt noen titalls timer, og det føles som om jeg knapt har skrapt i overflaten. Det er bare så mye å gjøre, og jeg har blitt distrahert ved utallige anledninger, og jeg har gått utenfor allfarvei for å sjekke ut noe i det fjerne, hente noe til en tilfeldig landsbyboer i nød eller bli venn med en enorm hest. Noen ganger kan en slik variasjon være litt overveldende. Men for spillere med ADD (Attention Deficit Disorder), som EzloSpirit, kan denne graden av valgmuligheter i åpne spill være direkte frustrerende.
«Jeg elsker Tears of the Kingdom, og jeg foretrekker det definitivt fremfor Breath of the Wild, men det er nesten for tettpakket med innhold», sier EzloSpirit i en spøkefull tone. «Det er et mareritt for en som meg med ADD. Jeg utforsker en del av kartet, og plutselig blir oppmerksomheten min fanget av en ny helligdom, en avgrunn eller en vakker øy på himmelen. Jeg har blitt avsporet så mange ganger i dette spillet at det til tider har blitt virkelig frustrerende å spille.»
Opptatt verden
(Bildekreditt: Nintendo)HØY ROS
(Bildekreditt: Nintendo )
The Legend of Zelda: Tears of the Kingdom anmeldelse – «En rik, robust opplevelse som bygger på det som kom før»
EzloSpirit har lenge vært moderator for den kreative delen av Zelda Universe-forumet (kalt «Creative Corner», der brukerne legger ut fan fiction, fan art, skriftlige arbeider og let’s plays, blant annet ZU-podcasten), og han er en stor Zelda-entusiast og en engasjert tilhenger av åpne spill mer generelt. Når EzloSpirit snakker om hvordan ADD kan påvirke gleden av et spill som for eksempel Skyrim, sammenligner han mengden av ting i Tears of the Kingdom med den femte Elder Scrolls-serien som et springende punkt.
«Det påvirker meg mest når det er noe foran meg som ikke er relatert til det målet jeg prøver å oppnå», sier EzloSpirit. «La oss si at noen har nevnt en selvpålagt utfordring som går ut på å gå rundt hele kartet. Det kan hende jeg setter meg fore å prøve det, og så sier jeg: ‘Åh, der er Korok-gåten, jeg løper bort og gjør den, for jeg vil ikke gå glipp av den’. Eller kanskje det er en grotte. Når det er snakk om grotter, er jeg helt borte. Jeg ser en grotte og tenker: ‘Åh, det skinner’. Så går jeg inn i grotten, og den tar meg et annet sted, og så stiger jeg ut av den når jeg har fullført den, og så er jeg helt på villspor.»
«Jeg er en stor fan av åpne verdener og sandkassespill. Jeg liker å ha friheten til å velge min egen vei. Jeg er også en stor fan av Elder Scrolls. Og en ting som er forskjellig mellom et Elder Scrolls-spill og Tears of the Kingdom, er at selv om det er mye å gjøre i et Elder Scrolls-spill, er det ikke nødvendigvis noe foran deg hvert femte sekund. Hvis du beveger deg langs veien, ser du kanskje eller kanskje ikke en hule ved siden av, eller noen små gåter. Når jeg er i en by, slår ADD-en definitivt inn fordi det er en million oppdrag i byen. Men hvis jeg bare utforsker, er det mye mindre som distraherer meg, det er mindre foran ansiktet mitt.»
EzloSpirit forklarer at i Tears of the Kingdom er innholdet spredt mye jevnere utover kartet enn i de fleste andre åpne spill. Det er ting å gjøre og se i så å si hver eneste lomme på både land- og himmelslettene, og du blir stadig konfrontert med nye ting. «Det er et flott konsept», legger EzloSpirit til. «Og det er flott for de fleste andre spillere, men hvis jeg allerede har et spesifikt mål i tankene, blir jeg bare trukket til høyre og venstre av ting som ikke har noe med målet mitt å gjøre, eller som er helt urelaterte.»
Pause for ettertanke
(Bildekreditt: Nintendo)
«Tiltak som disse er subtile, men nyttige for EzloSpirit, og det samme er det å ta en liten pause fra spillingen.»
Til tross for at EzloSpirit har levd med ADD en stund, sier han at Tears of the Kingdom er det første spillet som har vist ham hvordan tilstanden kan påvirke ham i digitale rom – men han innrømmer at det å spille Minecraft i kreativ modus i ettertid har fremkalt lignende atferd. «Jeg elsker å utforske i Minecraft», sier de, «men selv da har jeg måttet begrense meg. Hvis jeg ser en hule, og jeg nettopp har vært i en annen, og jeg vet at det vil være en hel greie å gå ned i den neste, avgrenser jeg den og setter opp et skilt der det står: ikke gjør det.»
Tiltak som dette er subtile, men nyttige for EzloSpirit, i likhet med det å ta en kort pause fra spillene. Denne tenkepausen varer ikke lenge, men den gjør det mulig å finne roen når man føler seg overveldet. Etter det går EzloSpirit tilbake til Hyrule slik det ser ut i Tears of the Kingdom.
De fortsetter: «Det høres ut som om jeg motsier meg selv, men jeg synes Tears of the Kingdom er fantastisk, og et bedre spill enn Breath of the Wild. Kartet føles mindre tomt, evnene er så mye bedre enn runene, og handlingen er mer interessant. Tears of the Kingdom introduserer mange nye ideer i serien som er veldig interessante. Hovedoppdraget er kult fordi det er mindre lineært, noe som gir deg større frihet til å takle det i hvilken som helst rekkefølge. Det er ikke alltid like lett for folk med ADD, men det har bare vært en mye mer givende opplevelse totalt sett fordi det er mer å gjøre.»
Hvis du vil ha mer informasjon om Attention Deficit Disorder (ADD), kan du besøke:
Den nasjonale alliansen for psykisk helse
1-800-950-NAMI (6264)
[email protected]
Nettstedet til NHS
Mind – ressurser og tips