Jeg elsker å fordype meg i kart. Enten det er et kart hentet fra fortiden i en lærebok i historie, eller et kart funnet blant sidene i en fantasyroman, gir de et innblikk i verdener fra ditt eget hjem. I årenes løp har fascinasjonen min også smittet over på spillverdenen, og kart finnes i virtuelle landskap i alle former og størrelser. På grunn av spillenes interaktive natur har kart og minimaps blitt en fast bestanddel i alle slags eventyr, og de kan spille en viktig praktisk rolle. De hjelper oss med å navigere og orientere oss – på samme måte som i virkeligheten – i alt fra å finne interessante områder til å finne frem til steder der vi kan komme oss videre. I det siste har jeg reflektert over kartene jeg har støtt på i spill, takket være Starfield.
Siden jeg først tok på meg romdrakten min i Starfield, føler jeg at jeg til en viss grad har kjempet med kartene og menyene. Kartene er ikke så veldig hjelpsomme, og for meg har det tatt bort fantasien fra romferden. Jeg synes kartnavigasjonen i stjernesystemene er ganske overveldende, og jeg har blitt så avhengig av å reise raskt for å komme meg dit jeg skal, slik at jeg slipper å prøve å finne et bestemt system. På planetsiden har jeg begynt å ignorere overflatekartet helt og holdent, siden det ikke gir så mye informasjon, og fraværet av bykart har ofte gjort meg rådvill når jeg prøver å finne veien til en bestemt butikk som ikke er knyttet til noe mål i oppdragsloggen.
Noen kart er bedre enn andre, og Starfield er på ingen måte den første synderen på dette området, men jeg kan ikke annet enn å føle at reisen min i kosmos hadde gått mye smidigere hvis kartene og menyene hadde vært mer intuitive og enklere å navigere. Jeg er langt fra alene om å være frustrert over Starfields måte å navigere på, og utviklerne har til og med uttrykt håp om å få med bykart i en fremtidig oppdatering. Men det har fått meg til å tenke over hva jeg ser etter i et godt kart, og hvorfor Starfields tilnærming har påvirket min utforskertrang.
Kartlagt
(Bildekreditt: Bethesda)
Det fine med kart i spill er hvor mangfoldige de kan være. De har ulike nivåer av interaktivitet avhengig av spillets tilnærming, og noen kan til og med bidra til temaet eller historien i et bestemt eventyr på en ny måte. Jeg har for eksempel alltid satt pris på hvordan du får opp et fysisk kart for å finne frem i villmarken i Wyoming i Firewatch, eller hvordan kartet i Red Dead Redemption 2 er levendegjort i stil med det gamle vesten, komplett med små detaljer som markerer noen av funksjonene eller innbyggerne i det rike landskapet. Begge kartene passet til den verdenen de hørte hjemme i, og hjalp deg også effektivt med å navigere deg gjennom omgivelsene og historien på forskjellige måter.
Blant stjernene
(Bildekreditt: Bethesda)
Bare kall meg Captain Space Dork – Starfields nikk til NASA har latt meg nerde skikkelig om verdensrommet.
Starfield bruker derimot et stjernekart over galaksen, noe som er helt logisk med tanke på settingen. Men med så mange forskjellige stjernesystemer og verdener synes jeg ofte det er vanskelig å finne en bestemt planet ved hjelp av kartets layout og brukergrensesnitt. Som oftest ender jeg opp med å ty til oppdragsloggen for å finne en direkte rute, noe som tar fra meg fantasien om å fly fritt, siden jeg må hurtigreise mesteparten av tiden for å komme dit jeg skal. Selv om det må være en utfordring å kartlegge et univers med en så ambisiøs skala, skulle jeg ønske at selve kartgrensesnittet hadde flere markører som gjorde det lettere å skille mellom ulike systemer.
(Bildekreditt: Bethesda)
Tanken om å gå seg vill i utforskningen er absolutt tiltalende, og jeg gledet meg til å dra til tilfeldige planeter for å la meg rive med av universet. Men når sant skal sies, har jeg sjelden hatt lyst til å utforske utenom oppdragene som følge av navigasjonen. På bakken er du altfor ofte bundet til skanneren mens du kartlegger ressurser og speider etter interessante steder. Med et geografisk kart på overflaten gir det ikke mye informasjon. Fra et designperspektiv kan denne tilnærmingen skyldes at Bethesda har brukt prosedyregenerering for de mange planetene, men jeg skulle likevel ønske at det kunne hjelpe på andre måter. Jeg ble for eksempel glad for å oppdage at du kan plassere nåler på planetkartet, noe som får en firkant til å dukke opp på Constellation Watch-brukergrensesnittet, ikke ulikt Pip-Boy i Fallout.
Problemet er bare at det er vanskelig å se hvor nålen er plassert på klokken på grunn av utformingen av brukergrensesnittet. Det dukker opp en liten firkant som lett glir over i Constellation-logoen, og jeg synes fortsatt det er vanskelig å måle avstanden mellom der jeg er og markøren jeg prøver å nå. Man kan si hva man vil om Skyrims kart, men jeg syntes alltid det var lett å lese, og markørene du kunne plassere ut var enkle å navigere takket være minimapet. Mangelen på bykart kan også gjøre det vanskelig å finne veien til bestemte butikker eller steder. Da jeg for eksempel prøvde å komme meg tilbake til huset til foreldrene mine i New Atlantis, måtte jeg gå i sirkler etter å ha fullført det første oppdraget som førte meg dit.
Etter hvert som spillene blir mer og mer ambisiøse, og verdener utvides og vokser til enorme universer, blir det bare viktigere og viktigere hvordan vi kan bevege oss og navigere. Det har selvfølgelig bare gått kort tid siden lanseringen, og siden Bethesda ønsker å støtte spillet i mange år fremover, kan det hende at alt dette blir løst senere. Med modifikasjoner og et nettsted som lager et interaktivt kart, er jeg absolutt ikke alene om å ønske meg forbedringer. Men om noe har Starfield fått meg til å sette pris på hvor stor forskjell et kart kan utgjøre for meg når det gjelder utforskning i stor skala.
Dommen over tilgjengeligheten i Starfield: «Funksjonshemmede spillere blir igjen på jorden».