Det skal ikke være lett å være superhelt. Det er konstante ulykker og hemmelige identiteter, trange kostymer og behovet for å ta en bachelorgrad i matematikk. Den siste trenger du for å beregne sjansene dine for å overleve i morgendagens by. Hvordan kan du ellers vite om det legendariske AmerTek-geværet er mer effektivt til å ramme bølger av blinkende svake punkter enn det tilsvarende våpenet som er stjålet fra G.C.P.D. Lockup? Jeg vil tro at denne typen hoderegning ikke er noe jordens mektigste helter vanligvis trenger å bry seg om, men det er heller ikke akkurat de beste og smarteste vi har med å gjøre i Suicide Squad: Kill the Justice League.
HURTIGE FAKTA
Utgivelsesdato: 2. februar 2024
Plattform(er): PC, PS5, Xbox Series X
Utvikler: Rocksteady Studios
Utgiver: Warner Bros. Spill
Captain Boomerang, Deadshot, King Shark og Harley Quinn; en sammenrasket gruppe skurker som er innkalt fra Arkham Asylum for å kjempe for menneskehetens fremtid. Oppdraget: drep de største heltene DC har å by på, eller dø i forsøket. Det er litt av et opplegg, som utnytter arven fra Arkham-universet med dundrende effekt når en invaderende Brainiac slipper løs en apokalypse i Metropolis. Det er fjollete og selvforherligende, den typen henrivende historiefortelling som et driftig kreativt team vanligvis bare kan bruke i skyggen av en stor sommer-crossover. Denne opplevelsen føles autentisk tegneserieaktig på den måten, selv om Suicide Squad: Kill the Justice League bukker under for utfordringene som ligger i å gi liv til et slikt prosjekt som interaktiv underholdning.
En verdig død
(Bildekreditt: WB Games)
Det er vanskelig å tro, men det har gått ni år siden Rocksteady Studios avsluttet sin forvaltning av den kappekledde korsfareren i Gotham City med Batman: Arkham Knight. Men Suicide Squad: Kill the Justice League får det til å føles som om det ikke har gått noen tid i det hele tatt. Mye av den underliggende designen føles som et produkt av fortiden, som om det var direkte inspirert av den nye strukturen i The Division, de blendende banene i Sunset Overdrive og de dristige kampene i Saints Row: Gat out of Hell. Problemene som oppstår i kombinasjonen av disse nå daterte berøringspunktene er utbredt.
Fokuset på å samle inn og sykle gjennom loot føles helt feil i forhold til superheltfantasien Suicide Squad: Kill the Justice League ellers prøver å fange; et endemisk problem for utgiveren Warner Bros. Games, som har støtt på det samme problemet med Gotham Knights. Det er en merkelig progresjonsmåte, særlig for skurker som allerede har fått helter som Green Lantern og Flash på nakken i dette universet, og det passer dårlig, som King Shark som klemmer seg inn i Supermans spandexdrakt – et bilde som for alltid har brent seg fast på netthinnen min takket være kosmetikkbutikken.
Bevegelse burde være stjernen i Suicide Squad: Kill the Justice League, men bevegelsen er noe oppstyltet og tungvint. Det er vanskelig å følge med på handlingen når Harley Quinn famler mellom ankerpunkter, mens Deadshot er for utsatt til å kunne bruke jetpacken sin skikkelig. Captain Boomerang klarer seg best når han omfavner fartskraften, men kontrollene føles overdrevne, noe som gjør det vanskelig å kjede bevegelser og angrep sammen uten at det oppstår friksjon. Det er også mye press på traverseringssystemene, som brukes som den primære drivkraften for å gi kampene litt liv – en lang rekke slappe møter på hustak, der du sjonglerer med svermer av fremmede fiender med konvensjonelle våpen og kakofoniske evner som overfyller brukergrensesnittet. Bevegelse og kamp er ikke helt usympatiske, men disse aspektene mangler den vektede tilbakemeldingen og tempererte presisjonen som Rocksteady har bygget opp sitt rykte rundt.
(Bildekreditt: WB Games)
Det er stor sjanse for at noen av disse grunnleggende aspektene kan bli bedre (eller i det minste mer kjent) med tiden, særlig etter hvert som jeg utvikler meg videre i de tre progresjonstrærne som er tilgjengelige for hver av de fire spillbare figurene. Rocksteady har tatt to interessante avgjørelser her: Den første er at du ikke nødvendigvis har frie tøyler til å investere ferdighetspoeng hvor og når du vil, noe som føles unødvendig begrensende, og den andre er at opptjent erfaring ikke deles mellom gruppen. Det siste punktet er ikke et stort problem i flerspillerspill, som er enkelt å hoppe inn og ut av med spillere på PC, PS5 og Xbox Series X.
Det er imidlertid mulig å spille Suicide Squad: Kill the Justice League alene (selv om det alltid er online) med en svært responsiv AI som fyller hullene hvis du ikke er interessert i å spille sammen med andre, men denne XP-begrensningen sørger for at medlemmer av Task Force X kan bli etterlatt når du bruker mer tid med din favoritt av de fire. Ikke bare fungerer dette som en naturlig hindring for å bytte mellom figurene, noe du enkelt kan gjøre utenom oppdragene, men det sørger også for at de andre blir mindre dyktige i en støttefunksjon over tid. Det er et merkelig kreativt valg, spesielt siden gruppen ellers har tilgang til en felles loot pool (og rutinemessig, irriterende nok, oppdaterer lastene sine automatisk), og fordi Rocksteadys søsterstudio WB. Games Montreal tok tak i (og løste) dette problemet i Gotham Knights for to år siden.
Jeg trenger en helt
(Bildekreditt: Warner Bros. Games)
Til tross for disse problemene koser jeg meg i perioder. Suicide Squad: Kill the Justice League er det første Rocksteady-spillet på lenge som har en naturlig lyskilde, og sollyset som kastes over Metropolis gjør at de fenomenale karakteranimasjonene og de uttrykksfulle detaljene i hver enkelt karakter kommer bedre til sin rett. Byens utstrekning er også imponerende, med Brainiacs festning som en evig tilstedeværende trussel i horisonten – det er et slikt syn som får deg til å utforske, selv om selve området stort sett er blottet for meningsfulle aktiviteter eller interessante punkter utover Riddler-troféer og utfordringer.
10 timer inn i eventyret føles det virkelig som om Suicide Squad: Kill the Justice League er forberedt på å bli et eventyr som både gleder og skuffer. De som er her for å se om Rocksteady virkelig har fått frie tøyler til å drepe heltene fra Arkhamverse – et av de mest vellykkede nye universene DC har skapt på flere tiår – vil nok kose seg, for historiefortellingen og mellomsekvensene har en kvalitet som er vanskelig å ignorere.
For de som er på jakt etter et overbevisende superheltspill – et som enten fanger opp de heftige kampene i Batman: Arkham-trilogien, verdenstettheten i Marvels Spider-Man 2 eller generøsiteten i scenariedesignet i Marvels Guardians of the Galaxy – er jeg redd for at du vil komme til å savne noe. Med mindre du liker å skyte monotont på de samme grupperingene av fiender helt til de slutter å spawne.
Ansvarsfraskrivelse
Suicide Squad: Kill the Justice League er anmeldt på Xbox Series X, med kode levert av utgiveren. GamesRadar+ spiller gjennom spillet nå som serverne er live, og kommer snart med en anmeldelse med full poengsum.