Da jeg utforsket planeten i Starfield, så jeg noe som fikk meg til å stoppe helt opp. Etter å ha snublet over et område bestående av noen få strukturer, befant jeg meg inne i en liten bygning og stirret på innredningen. På veggen hang det en enkel plakat, men jeg kjente umiddelbart igjen det den illustrerte. Det må være en NASA-romferge, tenkte jeg for meg selv. Spenningen ble bare enda større da jeg så hva som sto skrevet under: «Since 1977». Takket være min livslange fascinasjon for romfart visste jeg at det var et viktig år for romfergeprogrammet, men jeg måtte bare bekrefte det selv.
Før jeg visste ordet av det, satt jeg og bladde i mitt kjære eksemplar av The NASA Archives og leste om romfergen på nettet. Hukommelsen hadde sannelig ikke sviktet meg. 1977 var året da den første romfergen, «Enterprise» – oppkalt etter romskipet i Star Trek – foretok en testflyvning i luftrommet. Plutselig sugde jeg til meg all informasjon jeg kunne om romfergen. Selv om det viste seg at plakaten ikke refererte til det i det hele tatt, vekket det likevel lidenskapen min for emnet og fikk meg til å kaste meg over forskningen. Og dette har ikke vært en engangsforeteelse.
Starfield lever kanskje ikke helt opp til den romfartsfantasien jeg selv så for meg, men jeg elsker hvor mange små oppdagelser som har fått meg til å nerde. Alt fra pyntegjenstander som får mitt romfartsglade hjerte til å løfte seg, til aktiviteter som nikker til NASA, har gjort meg til Captain Space Dork på min ferd gjennom Bethesdas kosmos.
Et lite skritt
(Bildekreditt: Bethesda)Tilbake på jorden igjen
(Bildekreditt: Bethesda)
Å ha huslån og foreldre i Starfield har gjort meg til en kredittsulten leiesoldat.
Jeg var bare noen timer inn i spillet da jeg kom over en modell av Apollo på et salongbord i The Lodge, som fungerer som hjemmebase for The Constellation. Jeg hadde ikke engang blitt medlem ennå, og det var bare å introdusere seg, men jeg kunne ikke flytte meg fra modellen. Jeg klarte heller ikke å undertrykke det store gliset som bredte seg i ansiktet mitt ved synet av den. Det føltes veldig passende å se en hyllest til Apollo-romskipet dekorere en organisasjon som er opptatt av romforskning, og jeg gledet meg til å se hvilke andre referanser jeg kunne finne. Etter at jeg hadde kommet meg inn i hovedsalen for å møte Sarah og de andre medlemmene, la jeg merke til noe annet med en gjenkjennelig form i bakgrunnen. Jeg skyndte meg bort og innså at det var en modell av Vostok-romskipet, som er nok en kul referanse til vår historie med tidlig romfart og det store romkappløpet på 1900-tallet.
Når du faktisk blir medlem av konstellasjonen, har du selvfølgelig rikelig med muligheter til å utforske et vell av planeter, men jeg var mest nysgjerrig på å utforske vårt eget solsystem. Heldigvis tar hovedhistorieoppdragene deg naturlig nok dit tidlig, og den første sjansen jeg fikk, landet jeg på månen bare fordi jeg kunne. Men det var ikke før mye senere at jeg kom tilbake for å markere en helt spesiell aktivitet i oppdragsloggen min: «Besøk Apollo-landemerket på Luna».
(Bildekreditt: Bethesda)
Som en fan av romfartshistorie og utforskning var jeg naturligvis opptatt av å finne landemerker eller påskeegg, og det første jeg kom til å tenke på var det berømte Apollo-landingsstedet på månen. Jeg hadde sett at andre spillere allerede hadde gjort oppdagelsen, men jeg måtte se det selv. Jeg la hovedkampanjen på hylla en stund til og dro til losjen for å finne en bok som jeg hadde hørt skulle lede meg til det ønskede målet. Sir Livingstons andre dagbok nevner riktignok «restene av et av de gamle Apollo-oppdragene», og uten å ville kaste bort mer tid reiste jeg straks tilbake til månen til det aktuelle stedet.
Da jeg landet, måtte jeg ta et øyeblikk. Der foran meg sto månelandingsmodulen ved siden av et flagg. Etter hvert som jeg kom nærmere, begynte musikken å svulme opp, og jeg ble uventet rørt av det hele. I årenes løp har jeg lest mange bøker og sett utallige dokumentarer om Apollo 11 og Apolloprogrammet generelt. Helt siden jeg var liten, har jeg sett opp på månen og forundret meg over tanken på at mennesker har gått på månens overflate. Nå gjorde jeg det, om enn i et videospill, og så rett på restene av en berømt romferd som har fascinert meg så lenge jeg kan huske.
Jeg liker ikke så godt å fly mitt eget romskip i Starfield, mest på grunn av måten det håndteres på. Men selv om jeg hadde reist raskt dit, føltes det likevel ekstra spesielt å stå ansikt til ansikt med stedet. Snøkulen du kan finne på toppen av modulen for å feire begivenheten, har også blitt min mest verdsatte gjenstand i hele spillet. Jeg trenger aldri en unnskyldning for å nerde over NASA, men Starfield har virkelig gitt meg muligheten til å gjøre nettopp det ved flere anledninger. Jeg gleder meg til å oppdage mer etter hvert som jeg får tilfredsstilt lidenskapen min for romfart.
Starfield lar deg finne Mars-roveren som NASA mistet i 2018.