På et tidspunkt mot slutten av den fantastiske første utgaven av Tom King, Daniel Sampere og Tomeu Moreys Wonder Woman, som ble lansert denne uken, setter en bildetekst innsatsen for den kommende serien. «Oss mot henne, Amerika mot Wonder Woman.»
Men som det fremgår tydelig av utgaven, er det egentlig Amerika mot amasonene som helhet. Den første delen av åpningsbuen, «Outlaw», går sakte frem og skildrer, slag for slag, hvordan alliansene mellom USA og Themyscira rakner. Det er ikke første gang dette skjer (se Amazons Attack! fra 2007), men det virker absolutt som en av de mest dramatiske konfliktene mellom de to maktene. Spoilere fremover.
(Bildekreditt: DC Comics)
Det starter med et brutalt massemord i en biljardhall. Morderen er Emelie, en amasone, som reagerer i selvforsvar på en aggressiv gruppe menn som først verbalt og deretter fysisk angriper henne. Drapet på 19 menn er på alle måter litt mye, men det er tydelig at det ikke er hun som står bak volden.
Derfra går det skremmende fort. En side med nyhetsreportasjer – teksttunge og uten tvil det eneste klønete innslaget i en ellers velregissert utgave – spiller det hele ut.
«Dette var på en måte et angrep fra amasonene på amerikanske verdier», sier et nyhetsanker. Senere snakker en av programlederne med en ikke navngitt bakgrunnsfigur – bokstavelig talt en mann i gata – som først hevder at han ikke har noe imot amasonene, før han erklærer at «disse folkene ønsker å presse oss ut av vårt eget land». Hvorfor høres det så kjent ut?
(Bildekreditt: DC Comics)
Det tar ikke lang tid før amasonene blir tvangsdeportert og i mange tilfeller henrettet av sersjant Steel – en DC-karakter vi husker dårlig, men som her er gjenoppfunnet som en slags ond Ted Lasso, der den fjollete god-gutt-sjarmen i dialogen hans skjuler en angrende drapsmann og kvinnehater som gleder seg over sin grusomhet og sine tilfeldige nedvurderinger av alle kvinnelige karakterer han møter.
Steel er i fokus i store deler av dette nummeret. Han er en virkelig foruroligende skurk, og selv om Diana beseirer ham (og knuser metallhånden hans i prosessen), føles seieren hennes hul. «Jeg vet at du og jeg kommer til å møtes mange ganger i fremtiden», sier hun og forutser allerede neste kamp. Dessuten vet hun at selv om Steel skulle forsvinne for alltid, vil en annen mann som ham ta hans plass.
(Bildekreditt: DC Comics)
King, Sampere og Moreys tegneserie skjuler eller tilslører ikke temaene sine. Dette er en historie om vår samtid og noen av de problemene vi sliter med i den virkelige verden, fra institusjonalisert kvinnehat til tvangsdeportasjon av migranter.
Ingen forventer selvsagt at en tegneserie skal løse disse problemene, og de er til syvende og sist fortsatt formulert i superheltfortellingenes språk. Mot slutten av utgaven får vi en indikasjon på at en ny superskurk, The Sovereign, er den egentlige ansvarlige for mye av dette kaoset, og Diana kommer utvilsomt til å møte og sparke ham på et eller annet tidspunkt. Kings manus tar likevel tak i disse problemene fra den virkelige verden, samtidig som det forteller en spennende Wonder Woman-historie.
(Bildekreditt: DC Comics)
Om Diana… Noen fans har mumlet om hvor merkelig det er at tittelfiguren ikke dukker opp i boken før sent (hun kommer inn, spektakulært takket være Sampere og Moreys utrolige arbeid, på side 19), og for å være ærlig er hennes fravær fra den videre situasjonen litt merkelig. Det er likevel tydelig at det kreative teamet tar seg god tid med denne saken, og det er begrenset hvor mange hendelser man kan stappe inn i et enkelt nummer. Hvor har Wonder Woman vært mens alt dette kaoset har utspilt seg? Det er jeg overhodet ikke i tvil om at vi vil finne ut av i løpet av de neste månedene.
Wonder Woman #1 vil ikke være for alle. Noen vil kanskje synes at kombinasjonen av politikk og slag er for hardhendt, men slik vi ser det, føles dette som en umiddelbar vinner for DC og starten på en svært lovende ny serie som snur opp ned på status quo og etterlater Diana Prince i ukjent terreng.
Dette er tidenes beste Wonder Woman-historier.